Italiensk gateparkering styres av fargen på stripene som er malt i asfalten. Blå striper koster penger. Hvite er gratis. Gule er reservert for andre, og der blir bilen tauet. Det er hele grunnregelen, og den gjelder fra Bolzano til Palermo. Resten er detaljer om hvordan du betaler og hvilke unntak som står på skiltet.
Fargen er malt langs siden av oppmerkingen, ikke på tvers, og den er ofte falmet. Kommer du inn i en gate der oppmerkingen er slitt bort, gjelder skiltet: sosta a pagamento betyr betalt parkering, divieto di sosta betyr parkering forbudt. Under går vi gjennom hver farge, automaten, skrapelappen, appene og skiltet som betyr at bilen din blir borte.
Blå striper: du betaler, og du legger kvitteringen synlig
Blått er den vanligste fargen i et bysentrum, langs en strandpromenade og rundt en jernbanestasjon. Prisen står på en automat i nærheten og oppgis per time. I småbyer ligger den lavt, i turistbyer og ved kysten i høysesongen betydelig høyere, og i noen kystkommuner endres taksten mellom sesong og lavsesong på samme plass.
Det avgjørende er at kvitteringen ligger synlig i frontruten med klokkeslettet opp. Kontrolløren ser ikke i appen din hvis du ikke har registrert skiltet, og en kvittering som har blåst ned i fotbrønnen teller som ingen kvittering. Legg den på dashbordet, ikke på setet.
Blå plasser er ikke alltid avgiftsbelagt hele døgnet. Mange kommuner har gratis parkering om natten, på søndager og i august, og tidene står på et lite skilt ved automaten — som regel bare på italiensk. Feriali betyr hverdager, festivi betyr søn- og helligdager, escluso betyr unntatt. Står det «8.00–20.00 escluso festivi», er søndagen gratis.
Hvite striper: gratis, men les skiltet før du går
Hvite striper betyr at plassen er gratis. Det er den beste nyheten i italiensk parkering og samtidig den som lurer flest, for hvit oppmerking kombineres ofte med et skilt som legger på en begrensning.
Den vanligste er disco orario: gratis, men med maksimal tid. Da må du stille en parkeringsskive — en pappskive eller en plastskive med et hjul — til klokkeslettet du parkerte, og legge den i frontruten. Skiven følger med de fleste leiebiler, men ikke alle; mangler den, kan du skrive klokkeslettet på et papir, som i praksis godtas i småbyer, men ikke er noen rettighet. Uten synlig tidsangivelse er parkeringen ulovlig selv om plassen er gratis.
Den andre vanlige begrensningen er riservato ai residenti, forbeholdt beboere med kommunalt oblat. I gamlebyer er nesten all hvit oppmerking av denne typen. Se etter et lite hvitt skilt med bydelsnummer på, gjerne «Zona 3» eller lignende. Er du i tvil om hvorvidt du i det hele tatt har lov til å kjøre inn i gaten, gjelder reglene for ZTL-sonene først — de handler om å kjøre inn, ikke om å parkere, og de to tingene henger ikke sammen.
Gule striper: den er ikke til deg
Gult betyr reservert. Kategoriene er alltid de samme: plasser for funksjonshemmede, plasser for beboere med tillatelse, lasteplasser for varelevering, holdeplasser for buss og drosje, plasser for tjenestebiler og plasser foran politistasjoner. Et lite skilt over plassen sier hvilken av dem det er, ofte med tidsrommet reservasjonen gjelder.
Konsekvensen er strengere enn ved blå striper. En blå plass uten betaling gir en bot. En gul plass gir bot og som regel tauing, fordi den som har rett til plassen skal ha den ledig. Har du selv et europeisk parkeringskort for forflytningshemmede, gjelder det i Italia — legg det synlig i frontruten med bildesiden opp, og bruk plassene merket med rullestol.
Advarsel. Passo carrabile er ikke en parkeringsplass. Skiltet er rektangulært, ofte blått og hvitt, med et kommunalt nummer på, og det henger over en innkjørsel eller en portåpning. Det betyr at eieren har rett til å komme ut når som helst, og at eieren kan ringe etter borttauing på stedet. Å parkere «bare i ti minutter» foran et slikt skilt er den enkleste måten å miste bilen på i Italia.
Ordene på skiltet
- Sosta: parkering, altså at bilen står uten fører
- Fermata: stans for av- og påstigning, med føreren i bilen
- Divieto di sosta: parkering forbudt
- Sosta a pagamento: betalt parkering
- Rimozione forzata: borttauing håndheves her
- Eccetto autorizzati: unntatt for dem med tillatelse
- Feriali / festivi: hverdager / søn- og helligdager
Skillet mellom sosta og fermata er verdt å merke seg. Et skilt som bare forbyr sosta, tillater at du stopper og slipper av passasjerer så lenge du blir sittende bak rattet. Et skilt som forbyr fermata, tillater ikke engang det. I trange gamlebyer er det som regel det siste som gjelder, og der er en bil som står stille i tretti sekunder nok til at hele gaten står.
Slik bruker du parkeringsautomaten
Automatene er sjelden helt like, men rekkefølgen er stort sett den samme. Du legger i mynter — mange automater tar bare mynt, ikke sedler — og displayet teller opp hvor lenge du har betalt for. Når du er fornøyd, trykker du på den grønne knappen, og kvitteringen kommer ut. Noen nyere automater ber deg taste inn skiltnummeret først; da står det inserire targa på skjermen.
De færreste gir vekslepenger. Betaler du to euro for en time som koster 1,20, er de 80 centene borte. Ha alltid en håndfull mynter i bilen, og fyll dem opp når du kjøper kaffe. Automater som tar kort finnes, men de er i mindretall utenfor de store byene, og de nekter oftere utenlandske kort enn italienske.
Skrapelappen fra tobakksforretningen
I flere byer i sør, blant annet Napoli og Palermo, brukes grattini i stedet for eller ved siden av automat. Det er en papplapp du kjøper i en tabaccheria — den lille butikken med et hvitt T på svart eller blått skilt — og som gjelder for en time eller en halv dag. På lappen skraper du fram dato og klokkeslett med en negl, akkurat som på et skrapelodd, og legger den i frontruten.
Skraper du feil, er lappen ugyldig, og du kan ikke rette det. Skrap derfor rolig og bare det ene feltet du skal ha. Kjøp gjerne flere lapper med en gang, for tobakksforretningene har lukket i den lange middagspausen og på søndager, og en tom lommebok klokka to på ettermiddagen er et vanlig problem.
Kan du betale parkeringen med app?
Ja, i alle større italienske byer, og det er den enkleste løsningen når det virker. Du registrerer skiltnummeret, velger sonen du står i, og starter og stopper parkeringen fra telefonen. Da slipper du myntene, og du betaler bare for tiden du faktisk bruker. Flere av de italienske parkeringsappene dekker mange kommuner samtidig, og de nordiske appene har også italiensk dekning i de større byene.
To forbehold. Dekningen er ujevn: en app som virker i Bologna er ikke nødvendigvis gyldig i nabokommunen, og du må sjekke sonen i appen før du går fra bilen. Og enkelte kommuner krever fortsatt at et klistremerke eller en lapp ligger i ruten som viser at parkeringen betales digitalt. Står det et slikt varsel på automaten, følg det.
Gateparkering eller parkeringshus?
For en natt i en by er svaret nesten alltid parkeringshus. Et parcheggio custodito er bevoktet, et parcheggio uten mer er som regel ubevoktet, og et autosilo eller garage er et hus med etasjer. Prisen for et døgn ligger høyere enn en dag på blå striper, men du slipper å flytte bilen om morgenen, og du slipper at noen slår inn ruten.
Det siste er ikke en teoretisk risiko. Bagasje synlig i en bil som står ute over natten er den vanligste kilden til reiseforsikringssaker fra Italia, og problemet er størst i de store byene i sør — noe som er drøftet nærmere i vurderingen av om Napoli er trygt. Regelen er enkel: ingenting synlig i bilen, ikke engang en ladekabel.
Tips. Se etter parcheggio scambiatore — innfartsparkering ved en metro- eller togstasjon i utkanten av byen. Den koster en brøkdel av sentrumsparkering, ofte med kollektivbillett inkludert, og den løser ZTL-problemet samtidig. Nesten alle større italienske byer har flere av dem, og de er skiltet fra motorveiavkjøringen.
Hva skjer hvis bilen blir tauet?
Bilen står da på en kommunal inntauingsplass, og du betaler tre ting: selve boten for feilparkeringen, et gebyr for borttauingen, og en døgnpris for oppbevaring som løper til du henter den. Til sammen blir det raskt et tresifret eurobeløp, og det stiger for hver dag.
Ring det lokale trafikkpolitiet — polizia municipale eller polizia locale — og oppgi skiltnummer og hvor bilen sto. De kan si hvilken plass den er kjørt til. Er bilen leid, må du regne med at utleieren i tillegg legger på et administrasjonsgebyr for papirarbeidet, slik de gjør med alle bøtene turister får i Italia. Hvordan disse gebyrene er skrudd sammen, er beskrevet i gjennomgangen av leiebil i Italia.
Kort sagt. Blå koster, hvit er gratis, gul er ikke din. Ha mynter i hanskerommet, legg alltid noe synlig i frontruten som viser tid eller betaling, og les det lille skiltet over plassen før du går. Skal du kjøre videre på motorveien etterpå, er bomsystemet og drivstoffprisene forklart for seg, og skal du parkere for å ta toget videre, finner du billettreglene i artikkelen om tog i Italia.