To dager i Firenze holder rikelig, men bare hvis du bestemmer to klokkeslett før du reiser: én tidsluke til kuppelen og én til Uffizi, på hver sin dag. Alt annet i byen kan du gå inn i når du vil. Planen under er bygget rundt de to lukene, og den forutsetter at du går til fots hele veien.
Firenze er liten nok til at en plan faktisk lar seg gjennomføre. Fra domkirkeplassen til Ponte Vecchio er det seks minutter, fra Ponte Vecchio til Santo Spirito fem. Det som velter opplegg her, er ikke avstand, men to ting: at museene er stengt på mandager, og at folk legger begge de bestilte tidslukene på samme dag og ender med å løpe. Under er dagene lagt opp i rekkefølge, med tidspunktene som faktisk fungerer.
Regelen som avgjør begge dagene
Uffizi og Galleria dell'Accademia er begge stengt mandag. Katedralen er stengt for besøk søndag. Museo dell'Opera del Duomo og de fleste kirkene er åpne begge dager. Kommer du fredag ettermiddag og drar søndag kveld, går alt opp. Kommer du søndag og drar tirsdag, må du bytte om på dagene under.
Den andre regelen er at de to tidslukene ikke skal ligge på samme dag. Oppstigningen i kuppelen tar tre kvarter og krever at du er der på minuttet; Uffizi tar minst to timer og har egen kø til sikkerhetskontrollen. Legger du begge på lørdagen, har du ikke en dag, du har en transportetappe mellom to portaler. Hvordan billettene henger sammen, står i gjennomgangen av Duomo i Firenze og Brunelleschis kuppel.
Dag 1, klokka 8.15: opp i kuppelen først
Bestill den første tidsluken på dagen. Trappen er kjølig, byen er tom, og de 463 trinnene er lettere før frokost enn etter. Du kommer ned igjen rundt ni, og da har du domkirkeplassen nesten for deg selv i en halvtime — det er det eneste tidspunktet på døgnet det skjer.
Gå rett inn i katedralen etterpå, mens køen fortsatt er kort. Kirkerommet er nakent sammenlignet med utsiden, og det tar tjue minutter. Ta så Museo dell'Opera del Duomo bak kirken før elleve. Der står Michelangelos siste pietà, Ghibertis originale bronseporter og den revne middelalderfasaden bygget opp igjen i full størrelse. Museet har aldri kø, og det er byens beste time for pengene.
Dag 1, ettermiddag: Signoria og over elva
Spis lunsj rundt ett — se avsnittet om mat lenger nede — og gå deretter sørover til Piazza della Signoria. Loggia dei Lanzi er en gratis skulpturhall under åpen himmel, med Cellinis Perseus i bronse og Giambolognas sabinerinnerov i marmor, og du kan gå rundt dem uten billett. Kopien av David står ved inngangen til Palazzo Vecchio, der originalen sto til 1873.
Gå inn i Palazzo Vecchio hvis du har lyst, eller la det ligge og fortsett over Ponte Vecchio til Oltrarno. Andre halvdel av ettermiddagen er best brukt der: verkstedene rundt Santo Spirito, kirken med Brunelleschis siste fasadeløse søylerad, og de smale gatene i San Frediano der ingen står i kø for noe. Kirken Santa Maria del Carmine har Masaccios Brancacci-kapell, som er det freskorommet unge malere kom til Firenze for å studere.
Legger du inn Palazzo Vecchio, regn med halvannen time. Salone dei Cinquecento er enormt, og den skjulte trappen bak veggpanelet i hertugens leilighet er en egen liten omvisning som barn synes er langt morsommere enn kunsten. Har du dårlig tid, dropp det: bygningen ser du utenfra, og innsiden er den delen av dagen som lettest lar seg stryke uten at du savner noe.
Dag 1, kveld: solnedgangen fra riktig side
Gå oppover fra San Niccolò mot Piazzale Michelangelo i god tid før solnedgang. Turen tar tjue minutter i trapper og skrå gangvei, og du kommer opp med byen liggende under deg og elva i motlys. Plassen er full om kvelden, og det gjør ikke så mye — utsikten er bred nok.
Fortsett de siste fem minuttene opp til San Miniato al Monte når solen har gått ned. Kirken er gratis, den er nesten tom, og den er fra 1000-tallet. Gå ned igjen langs den samme veien og spis sent i Oltrarno. Slik aperitivo fungerer, og hvorfor det er en billigere måte å begynne kvelden på enn en forrett, har vi forklart i artikkelen om aperitivo i Italia.
Dag 2, formiddag: David og den rolige delen av sentrum
Bestill Accademia til åpningstid, 8.15. Besøket tar tre kvarter, ikke mer — galleriet er lite, og David står i enden av en kort sal. Gå ut igjen før ni og bruk formiddagen på området nord for katedralen, som nesten ingen dagsturister rekker: Piazza della Santissima Annunziata med Brunelleschis hittebarnhus, Museo di San Marco med Fra Angelicos fresker malt rett på veggen i munkecellene, åpent bare om formiddagen, og Cappelle Medicee bak San Lorenzo.
Velg to av de tre. Alle tre er for mye før lunsj, og San Marco er den som gir mest hvis du bare tar én. Ta gjerne en runde innom Mercato Centrale på veien — første etasje er et ekte matmarked, andre etasje er en matsal som er turistvennlig, men ikke uærlig.
Dag 2, klokka 16: Uffizi til rabattert pris
Fra klokka 16 koster Uffizi 16 euro på stedet og 20 euro forhåndsbestilt, mot 25 og 29 tidligere på dagen (2026). Ni euro mindre, og de to siste timene før stengetid 18.30 er de roligste i hele museet. Du rekker det du bør rekke: den gotiske salen med Cimabue, Duccio og Giotto, Botticelli-salene, Leonardo, Michelangelos Doni Tondo og Caravaggio i etasjen under. Salene og rekkefølgen er beskrevet i detalj i artikkelen om Uffizi, billettene og køen.
Vær inne senest 16.30. Vaktene begynner å lukke de bakerste salene rundt ti over seks, og de siste tjue minuttene er ikke tid du får bruke fritt.
Advarsel. Ettermiddagsbilletten selges ikke ut like fort som formiddagsbillettene, men den finnes ikke på mandager, og den finnes ikke på dager museet stenger tidlig. Sjekk åpningstiden for den datoen før du planlegger hele dag to rundt den.
Hvor spiser du underveis uten å bomme?
Regelen i Firenze er den samme som i resten av Italia, bare skarpere: to gater vekk fra en severdighet halveres prisen og dobles kvaliteten. Rundt Piazza della Signoria, langs Ponte Vecchio og i gatene rett ved Duomo lever nesten alle steder av folk som aldri kommer tilbake. Kjennetegnene å se etter har vi samlet i gjennomgangen av hvordan du unngår turistrestaurantene.
Til lunsj er det enkleste og mest firentinske en schiacciata, det flate saltbrødet, med skinke eller kokt kjøtt fra en av bodene, eller en lampredotto-vogn hvis du er nysgjerrig — det er kokt kumage i brød, byens eldste gatemat, og den selges fortsatt fra tralle på hjørner rundt Mercato Nuovo og Sant'Ambrogio. Til middag: kryss elva. Gelato kjenner du igjen på at den ligger i lokk og ikke i fjelltopper med farger — kjennetegnene står i artikkelen om hvordan du kjenner igjen ekte gelato.
Hva gjør du hvis begge dagene faller på en mandag?
Da bytter du ut museene med anlegg som er åpne. Domkirkeplassen fungerer som normalt, Palazzo Vecchio er åpent, Santa Croce og Santa Maria Novella er åpne, og Boboli-hagen og Palazzo Pitti holder også åpent på mandager. Du får en fullgod dag uten Uffizi og David, men du får den ikke ved å improvisere på stedet.
Et bedre svar er ofte å bruke mandagen ut av byen. Toget til Pisa eller Lucca tar under halvannen time hver vei, og de går uansett åpningstider i Firenze — alternativene og reisetidene står i oversikten over dagsturene fra Firenze.
Hva du stryker hvis du ligger etter
- Palazzo Pitti og Boboli. De trenger en halv dag hver, og de gir lite på en time.
- Klokketårnet hvis du allerede har gått opp i kuppelen. Én oppstigning per opphold er nok.
- Vasarikorridoren. Atten euro ekstra for en tom gang.
- Ponte Vecchio som mål. Gå over den, ikke stå på den.
Har du en tredje dag, er den bedre brukt utenfor Firenze enn på flere museer inne i byen. Skal du derimot bli i byen, er det fortsatt mye igjen som er verdt å betale for. Og hvor du bør ligge for at denne planen skal gå opp om morgenen, har vi veid opp i gjennomgangen av bydelene.
Tips. I juli og august snur du dagen: museer og kirker mellom tolv og fire, ute før elleve og etter seks. Innendørs i Firenze midt på dagen er ikke en dårligere plan, det er den eneste som holder — og hvordan du legger opp resten av reisen i den varmen, står i artikkelen om hetebølger i Italia.
