Firenze er den beste basen i Toscana for den som ikke vil leie bil. Fire av de mest kjente reisemålene i regionen — Siena, Pisa, Lucca og San Gimignano — nås alle med kollektivtransport på under to timer hver vei, og to av dem uten et eneste bytte. Bare vinlandskapet krever egentlig bil.
Alle dagsturer herfra starter ett av to steder. Togene går fra Santa Maria Novella, sentralstasjonen midt i byen. Bussene ut i Toscana går fra busstasjonen rett vest for stasjonsbygningen, i Via Santa Caterina da Siena. De to ligger fem minutters gange fra hverandre, og forskjellen betyr noe: til enkelte reisemål er bussen raskere og setter deg av nærmere sentrum enn toget gjør.
Hva du kommer deg til uten bil
| Reisemål | Slik kommer du deg dit | Reisetid én vei |
|---|---|---|
| Fiesole | Bybuss fra Piazza San Marco | Under en halvtime |
| Pisa | Regiontog, direkte | Rundt en time |
| Siena | Ekspressbuss 131R, direkte | Rundt 75 minutter |
| Lucca | Regiontog, direkte | 1 time 20 minutter til 1 time 45 |
| Bologna | Lyntog | Under 40 minutter |
| San Gimignano | Tog til Poggibonsi, deretter buss 130 | Rundt 2 timer |
| Cinque Terre | Tog med bytte i Pisa | 2,5 til 3 timer |
Regiontogene i Toscana har fast pris etter strekning og selges uten setereservasjon, så du kan reise med det toget du rekker. Lyntogene til Bologna har derimot billettpris som stiger jo nærmere avgang du kjøper. Hvordan de to systemene skiller seg, og hvorfor du må stemple papirbilletten på regiontoget før avgang, forklarer tog i Italia.
Siena: bussen er bedre enn toget
Dette er den ene strekningen i Italia der bussen slår toget klart. Ekspressbussen 131R kjører direkte fra busstasjonen i Firenze til Piazza Gramsci innenfor Sienas bymur, få minutters gange fra Il Campo. Toget bruker lengre tid og stopper en kilometer nedenfor byen, hvorfra du må ta en lang rulletrapp og gå et kvarter til.
Siena er den beste enkeltdagsturen fra Firenze fordi byen tåler å bli sett på en dag: Il Campo, katedralen med marmorgulvet, Museo Civico og en runde i gatene er en full dag, og du er tilbake til middag. Hva som er verdt billetten der, og hvorfor byen ser ut som den gjør, har vi skrevet om for seg i Siena og middelalderbyen som stoppet i 1348.
Kan du ta Pisa og Lucca på samme dag?
Ja, og det er den mest effektive dagsturen fra Firenze. De to byene ligger på samme togstrekning, og det er en halvtimes reise mellom dem. Standardopplegget er Pisa om morgenen, Lucca fra lunsj og utover, og tog tilbake til Firenze om kvelden.
Men det forutsetter at du har bestilt tårnbillett på forhånd, for oppstigningen selges med tidsluke. Har du ikke det, kan du bruke to timer på Mirakelplassen og likevel ikke komme opp. Merk også at det finnes en mindre togstasjon i Pisa, San Rossore, som ligger langt nærmere tårnet enn hovedstasjonen — det sparer deg en kvarters gange hver vei. Resten av byen, som nesten alle hopper over, har vi tatt for oss i egen artikkel om Pisa og alt som ikke er tårnet.
Lucca er den av de to som fortjener mest tid. Byen ligger komplett innenfor en renessansemur du kan sykle rundt på, og den har verken kø eller billettluke i noen særlig grad — du bare går inn og er der. Argumentene for og imot ligger i Lucca og byen inne i bymuren.
San Gimignano krever ett bytte
Det finnes ingen jernbane til San Gimignano. Du tar tog til Poggibonsi og bytter til buss 130 der, som setter deg av ved Porta San Giovanni nede ved bymuren. Det finnes også en gjennomgående billett for tog og buss som koster 7,50 euro per vei kjøpt på forhånd, 11 euro kjøpt om bord og 15 euro tur-retur (2026).
Det viktigste rådet om San Gimignano handler ikke om transport, men om klokka. Mellom elleve og fire står byen full av folk fra reisebusser, og gatene er så smale at det merkes umiddelbart. Kommer du med den første bussen eller blir til den siste, er det en annen by. Tårnene og tidspunktene har vi gått gjennom tårn for tårn i San Gimignano og middelalderens skyskrapere.
Chianti går ikke med tog
Vinlandskapet mellom Firenze og Siena er den ene dagsturen der kollektivtransport ikke fungerer. Det finnes buss til Greve in Chianti, men vingårdene ligger spredt langs grusveier utenfor landsbyene, og uten bil kommer du deg til én av dem, ikke til tre.
Alternativene er tre: leiebil for én dag, organisert tur med sjåfør, eller å droppe det. Kjører du selv, må én i bilen holde seg helt unna vinen — den italienske promillegrensen er 0,5, men den er null for sjåfører under 21 år og for alle som har hatt førerkort i mindre enn tre år, og det gjelder også utenlandske førerkort. Hvordan smaking faktisk foregår, og hva den koster, tar vinruten i Chianti, og hva du bør sjekke i leiekontrakten, i leiebil i Italia.
Er Cinque Terre for langt på en dag?
Det lar seg gjøre, men det er en lang dag. Du reiser 2,5 til 3 timer hver vei med bytte i Pisa eller La Spezia, og du sitter altså i tog i seks timer for å få fire til fem timer i landsbyene. Går det galt med en forsinkelse, mister du kvelden.
Vil du likevel, ta det tidligste toget, kjøp togkortet som gjelder mellom landsbyene på stedet, og velg to landsbyer framfor fem. Vandrestiene mellom dem er dessuten ofte delvis stengt etter ras, og du bør sjekke status samme uke — og status legges ut samme uke, som beskrevet nærmere i Cinque Terre og de fem landsbyene. Skal du virkelig se kysten, hører den hjemme som to netter i en rundreise, ikke som en dagstur.
Bologna på under førti minutter
Lyntoget nordover gjør Bologna til byens raskeste dagstur, og det er en helt annen type dag enn de toscanske småbyene: 38 kilometer med arkader, Europas eldste universitet, to skjeve tårn og landets alvorligste matby. Går du av toget, er du i sentrum på et kvarter til fots.
Dette er dagsturen for den som har vært i Firenze før og har fått nok av renessansen. Kjøp billetten noen dager i forveien, for prisen på lyntog stiger mot avgang. Hva byen består av, har vi skrevet om i Bologna som Italias matby.
Hvor mange dagsturer tåler et opphold?
To, hvis du er i Firenze i fem netter. Tre begynner å bli mye, og fire betyr at du har brukt ferien på jernbanestasjoner. En dagstur koster deg alltid mer enn reisetiden: du står opp tidligere, du spiser lunsj på et ukjent sted, og du kommer hjem sliten på et tidspunkt der byen du faktisk bor i er på sitt beste.
Det er også verdt å legge dem med mellomrom. To dagsturer på rad gir en tredje dag der ingen orker noe, og da har du i praksis brukt tre dager på to turer. Legg heller en rolig dag i Firenze imellom, gjerne den dagen du har bestilt et museum uansett.
En siste ting om returen: de siste bussene fra Siena og de siste bussene fra Poggibonsi går tidligere enn du tror på søndager og helligdager, og rutetabellen er en annen enn på hverdager. Sjekk hjemturen før du planlegger utturen, ikke etterpå. Det er den vanligste måten en fin dagstur ender med en dyr taxi.
Halvdagen alle glemmer
Fiesole ligger et par hundre meter høyere enn Firenze og nås med bybuss fra Piazza San Marco på under en halvtime. Der oppe finnes et romersk teater som museet daterer til et sted mellom 100-tallet før og 100-tallet etter vår tidsregning, og som fortsatt er i bruk om sommeren, et etruskisk museum, og utsikten ned mot byen som firentinerne selv drar til når det er for varmt nede. Det koster en bybussbillett.
Ta det som ettermiddagstur på en dag museene er stengt, eller som avslutning på oppholdet. Det er den billigste gode timen i Firenze-området.
Advarsel. Val d'Orcia — Pienza, Montalcino og sypressveiene — går ikke som dagstur fra Firenze. Det er over to timer hver vei med bil, og uten bil kommer du deg praktisk talt ikke dit. Sørover hører hjemme som base, ikke som utflukt, og hvordan det landskapet faktisk henger sammen, viser Val d'Orcia.
Har du mer enn to eller tre dagsturer i planen, er du i ferd med å bygge en rundreise med feil base. Da flytter du heller etter noen netter, og ruten som gjør minst kjøring for mest landskap, har vi satt opp i forslaget til en uke i Toscana.