Palazzo Pitti er ikke ett museum, men fem, og hagen bak er en sjette billett. Det er hele forklaringen på forvirringen i billettluken. Palasset med alle samlingene koster 16 euro, Boboli-hagen koster 10 euro (2026), og de to selges hver for seg — kjøper du feil, står du utenfor en port du trodde du hadde betalt for.
Palasset ligger på sørsiden av Arno, sju–åtte minutters gange fra Ponte Vecchio, med en skrå, brolagt plass foran seg og en fasade i grov naturstein som er over to hundre meter lang. Bak bygget stiger Boboli-hagen oppover åssiden mot Forte di Belvedere. Til sammen er dette den største enkeltstående severdigheten i Firenze i ren utstrekning, og den som flest planlegger for dårlig.
Slik henger de fem samlingene sammen
Alt inne i palasset dekkes av den ene palassbilletten. Forskjellen mellom samlingene er hvilken etasje de ligger i og hva slags besøk de er.
| Samling | Hva det er | Tid |
|---|---|---|
| Galleria Palatina | Rafael, Tizian, Rubens og Caravaggio, hengt i hertugens egne saler | Halvannen til to timer |
| Appartamenti Reali | Boligetasjen slik kongehuset etterlot den, i forlengelsen av Palatina | Tjue minutter |
| Galleria d'Arte Moderna | Italiensk 1800-tall, med macchiaioli-malerne | Tre kvarter |
| Museo della Moda e del Costume | Klesdrakt fra 1500-tallet til i dag, Italias første statlige motemuseum | Tre kvarter |
| Tesoro dei Granduchi | Halvedelstein, elfenben, rav og fyrstelige samleobjekter i freskerte saler | Tre kvarter |
Porselensmuseet er den ene som ligger utenfor palasset: det holder til i en paviljong øverst i Boboli, og du kommer bare inn på hagebilletten. Billetten til Boboli gir deg dessuten Giardino Bardini, terrassehagen i skråningen litt lenger øst, og det er den beste delen av avtalen.
Hvilken billett dekker hva?
Palassbilletten på 16 euro dekker alt innendørs og ingenting utendørs. Hagebilletten på 10 euro dekker Boboli, Bardini og porselensmuseet, og ingenting inne i palasset (2026). Det finnes i tillegg et kombinasjonspass som knytter Uffizi, Pitti og Boboli sammen over flere dager, men prisen på det endres mellom sesongene, og du bør lese hva den er i det offisielle bookingsystemet samme dag du kjøper i stedet for å stole på et tall du har lest et sted.
Barn og unge under 18 år går gratis inn begge steder, men trenger egen billett med navn. Første søndag i måneden er både palasset og hagen gratis, uten mulighet for å reservere. Køen ved billettluken i gården er sjelden lang utenom de travleste ukene, og dette er et av de få store museene i Firenze du faktisk kan bestemme deg for om morgenen — i motsetning til Uffizi, der tidsluken må bestilles.
Galleria Palatina henger ikke som et museum
Det som overrasker folk mest, er veggene. Bildene henger tre og fire i høyden, tett i tett, uten kronologi og uten forklarende rekkefølge. Det er ikke slurv. Salene er hengt slik fyrstelige samlinger ble hengt på 1600- og 1700-tallet, etter symmetri og størrelse, og oppsettet er bevart med vilje. Du skal ikke gå gjennom en utvikling, du skal stå i et rom som var ment å imponere.
Her henger flere malerier av Rafael, blant dem Madonna della Seggiola, den runde med Maria i en stol, og portrettet av kvinnen med sløret. Her er Tizians portretter, Rubens' store lerret om krigens følger, og Caravaggios sovende Amor. Takene er malt av Pietro da Cortona på 1640-tallet, én sal per planet — Venus, Apollon, Mars, Jupiter og Saturn — og de er verdt like mye oppmerksomhet som bildene under. Hvorfor akkurat denne kunsten oppsto akkurat her, står i innføringen i renessansekunsten forklart for reisende.
De tre andre samlingene i huset
Galleria d'Arte Moderna i øverste etasje er den mest oversette. Der henger macchiaioli-malerne, en gruppe toscanere som malte i flekker og lysfelt et tiår før impresjonistene i Paris, og som knapt er kjent utenfor Italia. Er du lei av altertavler etter tre dager i Firenze, er dette rommet en lettelse.
Motemuseet er landets første statlige av sitt slag og viser drakt fra 1500-tallet og framover, blant annet gravklærne til Eleonora di Toledo, hun som kjøpte palasset i 1550. Tesoro dei Granduchi i første etasje er en skattkammersamling: kar skåret ut av ett stykke halvedelsten, ravarbeider, elfenben og gjenstander som ble laget for å vise fram håndverk snarere enn for å brukes. Salene der inne er dessuten dekorert med illusjonsmalerier fra 1630-årene som få legger merke til.
Visste du? Palasset ble påbegynt rundt 1458 for bankmannen Luca Pitti, en rival av Medici-familien. Han gikk konkurs før det ble ferdig, og i 1550 kjøpte Eleonora di Toledo, gift med Cosimo I de' Medici, hele anlegget. Rivalens palass ble altså hovedsete for den familien det var bygget for å utkonkurrere, og det ble senere bolig for både østerrikske storhertuger og det italienske kongehuset.
Boboli er en hage, ikke en park
Det er en viktig forskjell. Boboli ble anlagt fra 1550 som en renessansehage med akser, terrasser, statuer og utsikt, ikke som et grøntområde å slappe av i. Det finnes lite gress du får lov til å ligge på, og skyggen er ujevnt fordelt. Til gjengjeld er det en av de eldste og mest komplette hagene av sitt slag i Europa, og den står på UNESCOs verdensarvliste både som del av Firenzes bykjerne og som en av Medici-familiens villaer og hager.
Fire steder er verdt å styre etter. Amfiteateret rett bak palasset, med en egyptisk obelisk i midten og et romersk granittkar hentet fra Caracalla-badene. Buontalentis grotte ved inngangen, en kunstig hule med dryppsteinsimitasjon der Michelangelos ufullendte fanger sto til 1909 — det står kopier der nå, og originalene i Accademia sammen med David. Bacchus-fontenen med hoffdvergen Morgante ridende på en skilpadde. Og Viottolone, den lange sypressalléen som faller nedover mot Isolotto, en oval øy i et basseng med Giambolognas havgud i midten.
Hvor mye tid krever hver del?
Regn med tre timer for palasset hvis du tar Palatina, de kongelige rommene og én samling til, og halvannen til to timer for Boboli hvis du går helt ned til Isolotto og tilbake. Det er en hel dag samlet, og det er mer enn folk setter av.
Har du bare en formiddag, velg én av delene. Galleria Palatina alene er en full formiddag og gir deg mest kunst per time i hele Firenze etter Uffizi. Boboli alene er en full ettermiddag og gir deg det du ikke får noe annet sted i byen: plass, avstand og utsyn. Å gjøre begge halvveis gir deg to skuffelser. De øvrige store samlingene i landet er sortert i oversikten over de beste museene i Italia.
Er hagen et sted å ta med barn?
Ja, med to forbehold. Det er den ene severdigheten i Firenze der barn kan gå fritt, det er statuer å finne, en skilpadde med en mann på ryggen, en labyrint av hekker og lange bakker å løpe ned. Etter tre dager med kirkerom og museumsvakter er det den beste ettermiddagen du kan gi dem, og det er beskrevet nærmere i Firenze med barn.
Forbeholdene er terrenget og varmen. Hagen stiger bratt fra palasset og oppover, grusgangene er tunge for barnevogn, og mellom elleve og fire i juli er sypressalléen omtrent det eneste stedet med sammenhengende skygge. Ta med vann inn — utvalget av drikke inne i hagen er begrenset, og hvordan du ellers legger dagene i den varmen, står i artikkelen om hetebølger i Italia.
Slik kommer du deg dit, og hvor du går ut
Fra sentrum går du over Ponte Vecchio og rett fram i Via de' Guicciardini i sju minutter. Fra Santa Maria Novella tar det tjue minutter til fots. Kommer du med bil, gjelder det samme som i resten av kjernen: dette er ZTL, kameraene står ved innkjøringene, og boten kommer i posten måneder senere — mekanikken er beskrevet i artikkelen om ZTL-sonene og bøtene de gir.
Det smarteste grepet er å gå inn i Boboli ved palasset og ut i den andre enden. Porten ved Forte di Belvedere setter deg av oppe i skråningen, med kort vei videre østover mot San Niccolò og oppstigningen til utsikten — de to lar seg fint kjede sammen på en ettermiddag, slik det er lagt opp i artikkelen om Piazzale Michelangelo og utsikten over Firenze. Går du ut ved Porta Romana i sør, er du derimot et godt stykke unna alt annet.
Tips. Ta palasset på den varmeste dagen og hagen på den kjøligste. Salene er høye, tykkmurte og behagelige når byen står i tretti grader, mens Boboli er nesten uten skygge. Sjekk stengetiden for hagen samme dag du går inn: den følger sesongen og flyttes flere ganger i året, og portvaktene begynner å tømme anlegget en god stund før den.