Habsburg i Italia

Publisert 21. oktober 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Habsburgerne styrte store deler av Italia i nesten fire hundre år: først den spanske grenen i Milano, Napoli og på Sicilia, så den østerrikske i Lombardia, Toscana og Veneto, og helt fram til 1918 i Trieste, Trentino og Sør-Tirol. Det er grunnen til at Trieste ser wiensk ut, at det står knödel på menyen i Bolzano, og at fronten fra første verdenskrig går gjennom Dolomittene. Mye av det du ser i Nord-Italia, ble bygget, reformert eller revet under dem.

For en reisende er det nyttig å tenke på habsburgerne ikke som én okkupasjon, men som tre ulike perioder med ulike folk og ulike spor. Den første er spansk og katolsk, med visekonger og inkvisisjon. Den andre er opplyst og reformvennlig, med Maria Theresia og sønnene hennes. Den tredje, etter Napoleon, er politistat, sensur og kanoner mot opprørere, og det er den italienerne husker. Denne siden går gjennom de tre, og forteller hvor du ser dem i dag.

Hvordan fikk en østerriksk familie makt i Italia?

Gjennom arv og giftermål. På begynnelsen av 1500-tallet samlet keiser Karl V både Spania, Nederland og de østerrikske landene, og han kjempet med Frankrike om Italia. Etter tiår med krig, og etter at keiserens soldater plyndret Roma i 1527, sto Karl igjen som herre over halvøya. Han ble kronet av paven i Bologna i 1530, og da den siste Sforza-hertugen i Milano døde, tok han hertugdømmet selv. Napoli og Sicilia hadde han allerede arvet gjennom den spanske kronen.

Da Karl abdiserte, ble riket delt i en spansk og en østerriksk gren. Italia havnet hos den spanske, og i halvannet hundre år ble Milano, Napoli og Palermo styrt av visekonger fra Madrid. Sforza-borgen i Milano ble en spansk festning og kaserne, og det er grunnen til at Sforzaslottet ser ut som et forsvarsverk mer enn en hertugbolig. I sør er perioden knyttet til høye skatter, adelsprivilegier og pesten, og den er bakgrunnen for det senere kongeriket i De to Sicilier.

1700-tallet: Maria Theresia og de opplyste reformene

Da den spanske habsburglinjen døde ut i 1700, ble arven delt etter en europeisk krig, og Wien fikk Milano og Mantova. Kort etter døde også Medici-familien ut, og i 1737 gikk storhertugdømmet Toscana til Frans Stefan av Lothringen, ektemannen til Maria Theresia. Slik ble Habsburg-Lothringen herskere i Firenze, og storhertugene bodde i Palazzo Pitti, der deres saler og møbler fortsatt står.

Dette er den perioden habsburgerne har fått mest ros for. I Milano ble skattesystemet bygget om med et nytt jordregister, kirkens privilegier ble kuttet, og byen fikk Brera-akademiet og operahuset La Scala, bygget etter at det gamle hoffteateret brant. I Toscana avskaffet storhertug Leopold dødsstraffen og torturen i 1786, som en av de første statene i verden. Det var reformer ovenfra, uten folkestyre, men de gjorde Lombardia og Toscana til to av de best styrte delene av Europa.

Visste du? Den 30. november markeres i Toscana som regionens egen festdag, fordi det var datoen i 1786 da Leopold avskaffet dødsstraffen. Det er en av få italienske merkedager som feirer en habsburger.

Etter Napoleon: Lombardia-Venetia og politistaten

Napoleon feide alt bort, og Wienerkongressen i 1815 satte mye av det tilbake. Østerrike fikk nå både Lombardia og Veneto, samlet i kongeriket Lombardia-Venetia med to hovedsteder, Milano og Venezia. Republikken som hadde styrt Venezia i tusen år, kom ikke tilbake, og byen ble en provinsby under Wien. Habsburgske slektninger satt dessuten i Toscana, i Modena, der linjen Østerrike-Este styrte, og i Parma, der Napoleons enke Marie Louise fikk hertugdømmet. Modena kom til Wien gjennom en arvedatter, etter at den mannlige linjen i Este-familien var dødd ut.

Det er denne perioden italienerne mener når de snakker om østerrikerne. Styret var effektivt, men mistenksomt: sensur av aviser og teater, hemmelig politi og fengsling av patrioter i festningen Spielberg i Mähren. I Venezia ble jernbanebroen over lagunen bygget, og hoffet brukte den nye fløyen på Markusplassen når keiseren var på besøk. Rommene der keiser Frans Josef og keiserinne Elisabeth bodde under et statsbesøk vinteren 1856–57, kan ses med guide i Museo Correr. For en by som hadde vært Republikken Venezia i tusen år, var det å bli provins under Wien en ydmykelse som aldri gikk over.

Hvorfor mistet Østerrike Italia?

Fordi det sto i veien for samlingen, og fordi det tapte to kriger på sju år. I 1848 jaget milaneserne de østerrikske troppene ut av byen etter fem dager med gatekamper, og Venezia erklærte seg som republikk. Begge opprørene ble slått ned. Men i 1859 tapte Østerrike slagene ved Magenta og Solferino mot Frankrike og Piemonte og måtte gi fra seg Lombardia. I 1866, da Preussen slo Østerrike i nord, fikk Italia Veneto, selv om de italienske styrkene selv tapte på slagmarken. Tapene i nord var forutsetningen for samlingen av Italia, og Roma ble hovedstad først fire år etter at Veneto var kommet med.

Igjen sto Trentino, Trieste, Gorizia, Istria og Sør-Tirol. Italia gikk inn i første verdenskrig i 1915 for å få dem, og fronten gikk i tre år gjennom fjellene. Tunnelene, skyttergravene og minekratrene på Lagazuoi, Marmolada og Col di Lana er spor av den krigen, og i Trento ble den italienskvennlige politikeren Cesare Battisti hengt som landsforræder i 1916. I 1918 falt Habsburg-riket, og ved fredsavtalen året etter ble grensen flyttet til Brenner. Den tysktalende befolkningen i Sør-Tirol ble italienske borgere over natten, og det er grunnen til at regionen i dag har eget selvstyre og to offisielle språk.

Hvorfor er Trentino italiensk og Sør-Tirol tysk?

Fordi grensen fra 1919 ble trukket etter fjellene, ikke etter språket. Både Trentino og Sør-Tirol hadde vært habsburgske i flere hundre år, men befolkningen i Trentino snakket italiensk, og mange der ønsket seg til Italia lenge før krigen. Sør-Tirol var tysktalende, og ble italiensk fordi Italia ville ha vannskillet på Brenner som forsvarslinje. Under fascismen ble tyskspråklige skoler stengt og stedsnavn gjort italienske, og striden som fulgte, ble først løst med selvstyreordningen etter andre verdenskrig.

For den som reiser der i dag, merkes det på skiltene. I Bolzano og resten av Sør-Tirol står alt på to språk, i de ladinske dalene ofte på tre, mens Trento bare har italiensk, selv om byen var like habsburgsk. Cortina d'Ampezzo var også østerriksk til 1918, men hører i dag til Veneto og har italiensk som eneste offisielle språk.

Hvor ser du habsburgerne i dag?

Trieste og Miramare

Trieste var habsburgernes viktigste havn i over fem hundre år og ble bygget ut som frihavn på 1700-tallet. Piazza Unità d'Italia, de brede gatene i Borgo Teresiano, oppkalt etter Maria Theresia, og kaffehusene er det tydeligste habsburgske bybildet i Italia, og Trieste er stedet å starte. Ytterst på en odde nordvest for byen ligger slottet Miramare, bygget 1856–60 for erkehertug Maximilian, keiserens bror, som senere ble keiser av Mexico og ble henrettet der i 1867. Slottet er statlig museum, åpent hver dag 9–19, og billetten kostet 17 euro med utstilling fram til 2. november 2026, med 2 euro for unge 18–25 år for slottet alene. Parken er gratis (miramare.cultura.gov.it, 2026).

Milano, Firenze og Venezia

I Milano er La Scala og det nyklassiske Palazzo Reale ved domkirken habsburgske, og Brera-akademiet ble grunnlagt under Maria Theresia; malerisamlingen kom senere, under Napoleon. I Firenze er det Palazzo Pitti, med storhertugenes leiligheter. I Venezia er det Ala Napoleonica og de keiserlige salene i Museo Correr, og jernbanebroen du kommer inn over.

Fjellene og innsjøene

I nord er sporene en annen type. Kurbyene Merano og Riva del Garda ble bygget for det tysktalende borgerskapet i siste halvdel av 1800-tallet, og Elisabeth kom til Merano for helsens skyld. Cortina d'Ampezzo var østerriksk fram til 1918, mens nabodalene var venetianske. Og i Lagazuoi-tunnelene går du gjennom selve frontlinjen mellom de to.

Tips. Smaken av habsburgsk Italia finnes på tallerkenen også. Gulasj i Friuli og Trieste, strudel og knödel i Trentino og Sør-Tirol, og kaffehusene i Trieste med sine egne navn på kaffen, er levende rester. Croissanten du får til frokost i Italia, cornettoen, regnes som etterkommer av det østerrikske bakverket kipferl.

Var habsburgerne gode eller dårlige for Italia?

Begge deler, og svaret avhenger av hvor du spør. I Toscana og Lombardia ga 1700-tallets reformer bedre administrasjon og mindre kirkemakt enn i resten av Italia, og i Trieste skapte habsburgerne byen. I Venezia og i Milano etter 1815 husker man først og fremst sensuren, politiet og kanonene i 1848. I Sør-Tirol ser mange fortsatt på tiden før 1918 som den normale, og tiden etter som et brudd. Det er ingen enkel fortelling, og det er nettopp derfor Nord-Italia ser så forskjellig ut fra by til by.