Lagazuoi er fjellet rett over Passo Falzarego, halvveis mellom Cortina d'Ampezzo og Alta Badia, og det er det enkleste stedet i Dolomittene å se hvordan første verdenskrig ble utkjempet i høyfjellet. Taubanen tar deg opp på under tre minutter. Deroppe ligger et friluftsmuseum med skyttergraver og stillinger som er gratis å gå rundt i, og en tunnel på over en kilometer som italienske soldater sprengte inn i fjellet. En tur-retur-billett for en voksen koster 29,50 euro, og 34 euro i august (2026).
Passet ligger på den gamle Grande Strada delle Dolomiti, riksvei 48, og er et naturlig stopp på en kjøretur mellom dalene. Du trenger ikke være fjellvant for å få mye ut av det: fra toppstasjonen går en slak sti til korset på toppen, og hele strekningen er tilrettelagt for barnevogn og rullestol. Men tunnelen og de gamle forsyningsstiene er noe annet, og det er den forskjellen denne siden handler om.
Fjellet som ble en festning
Lagazuoi består av to topper, Grande Lagazuoi og Piccolo Lagazuoi, skilt av et skar. Det er Piccolo Lagazuoi på 2 778 meter som er målet for nesten alle, og begge toppene ligger i Veneto, noen hundre meter sør for grensen mot Sør-Tirol. Fra passet går veien østover ned til Cortina, sørvestover mot Arabba og over Passo Valparola mot Alta Badia, der skiltene blir tospråklige.
Fra 1915 til 1917 gikk fronten mellom Italia og Østerrike-Ungarn tvers over fjellet. De østerriksk-ungarske troppene satt på toppen og ryggen, de italienske på en smal hylle i fjellveggen under, Cengia Martini. Begge sider gravde ganger og rom inn i berget, og italienerne drev en minetunnel skrått oppover under de østerrikske stillingene på forkanten av toppen. Minen ble sprengt 20. juni 1917. Det er den tunnelen du kan gå gjennom i dag, restaurert av alpinsoldater og frivillige fra Associazione Nazionale Alpini mellom 1997 og 2004. Krigen i Alpene var bare én av Italias fronter, og Italias historie i korte trekk gir resten av sammenhengen.
Hva koster taubanen til Lagazuoi, og når går den?
Sommersesongen 2026 slutter 18. oktober. Banen går hvert kvarter fra klokka ni, siste tur opp er 16.40 og siste tur ned klokka fem. Operatøren Lagazuoi S.p.A. har to prislister, én for august og én for resten av sommeren:
| Billett (2026) | Voksen, én vei | Voksen, tur-retur | Under 16, tur-retur |
|---|---|---|---|
| Sommer utenom august | 21 euro | 29,50 euro | 19,50 euro |
| August | 24 euro | 34 euro | 21,50 euro |
Barn under åtte år reiser gratis sammen med en betalende voksen, og betaler du med kort, får du fem prosent rabatt. Hunder kan være med mot eget gebyr. Parkeringsplassen ved dalstasjonen er gratis hele sommeren 2026, og det er uvanlig for Dolomitt-passene. Banen inngår dessuten i Dolomiti Supersummer-kortet og i Cortinas egne sommerkort, og Alta Badia- og Arabba-kortene gir rabatt. Bor du en uke i området og skal ta flere baner, er det verdt å regne på et av dem.
Enveisbilletten er ikke bare en kuriositet. Den er billetten for dem som tar banen opp og går ned gjennom tunnelen, og det er den mest brukte måten å gjøre turen på.
Toppen uten utstyr: korset, hytta og ryggen
Fra toppstasjonen er det femti meter bort til Rifugio Lagazuoi, og en kort, bred sti fortsetter til korset på Piccolo Lagazuoi. Utsikten går fra Civetta og Pelmo i sør til Tofane, Sella og Fanes-gruppen. Allerede ved toppstasjonen ligger de restaurerte østerrikske stillingene langs ryggen, med skyttergraver og skyteskår du kan gå inn i. Operatøren har en gratis app med tekst og lydopptak knyttet til skilt langs rutene, og den virker uten dekning, som betyr noe inne i fjellet.
Denne delen er for alle. Men den ligger på nesten 2 800 meter, og det er kaldere og mer vind enn på passet. En sommerdag kan det være vinter i lufta, og tordenvær bygger seg raskt opp over Tofane på ettermiddagen. Ta med jakke, og vær på vei ned når himmelen mørkner.
Kan du gå gjennom tunnelen uten klatreerfaring?
Ja, hvis du går den nedover, har gode sko og tåler mørke og bratte trinn. Galleria dell'Anticima er over en kilometer lang, sikret med wire hele veien, og operatøren beskriver den som uten spesielle vanskeligheter. Den er likevel gradert som krevende tursti, EE i den italienske skalaen, og det er av en grunn: tunnelen er bratt, fuktig og mørk, og lyset kommer bare inn gjennom noen få skyteskår. Trinnene er restaurert, men de er våte og ujevne.
Operatøren anbefaler hjelm, hodelykt, hansker og gode fjellsko, og til museumsgangene også en sikringsslynge du kan feste i wiren. Utstyret kan leies på infopunktet ved passet. De fleste tar banen opp, går til den øvre inngangen på forkanten av toppen, og bruker under en time gjennom tunnelen. Fra den nedre utgangen ved Cengia Martini, der restene av brakkene står, er det en halv time på sti tilbake til passet. Hele runden fra passet og tilbake er satt til to og en halv til tre timer.
Advarsel. Gå ikke inn uten egen lyskilde, og ikke med mobiltelefonen som eneste lys. Tunnelen passer dårlig for små barn og for dem som får klaustrofobi, og en snublende nedstigning i mørket er den vanligste måten turen går galt på. Snu før du går inn hvis sko eller lys mangler.
Operatøren kaller tunnelen et godt valg på dager med usikkert vær, fordi du er under tak det meste av tiden. Det gjelder selve tunnelen. Ryggen du går på for å komme til inngangen, og stien ned fra utgangen, er like utsatte for torden som alt annet i fjellet.
Å gå opp: Frontstien og Kaiserjäger-stien
Du kan også gå hele veien fra passet. Sentiero del Fronte, frontstien, er en bred, godt merket sti som følger frontlinjen via to skar opp til hytta. Den er gradert som vanlig tursti, har rundt 660 høydemeter og tar omtrent to timer opp; ned igjen tar banen seg av. Det er den riktige turen for en som vil gå seg opp og har vanlig fjellform.
Sentiero dei Kaiserjäger er noe helt annet. Det var de østerriksk-ungarske troppenes forsyningssti fra dalbunnen til stillingene på toppen, og i dag er den en krevende og stedvis luftig rute sikret med faste tau. Behandle den som en via ferrata, med sele, hjelm og ferratasett, og gå den ikke som første rute av det slaget. Les deg opp på hvordan ferratasettet og graderingen virker før du går, eller leie en fjellfører; klatring og via ferrata i Italia dekker guider og kurs.
Cinque Torri og resten av friluftsmuseet
Lagazuoi er den største delen av et sammenhengende område med krigsminner rundt passet. Cinque Torri, de fem frittstående tårnene sørøst for Falzarego, har egne gjenoppbygde skyttergraver og stillinger og nås med stolheis fra Bai de Dones på Cortina-siden. Sasso di Stria, den lille toppen på andre siden av veien, var en østerriksk-ungarsk stilling som italienerne forsøkte å storme.
Lagazuoi–Cinque Torri er dessuten en etappe på Alta Via 1, og den lar seg gjøre som dagstur uten hyttebestilling: bane opp, og så en dag som for det meste går nedover forbi stillinger fra fronten. Vil du bo en natt på toppen, kan du bestille seng på Rifugio Lagazuoi. Solnedgangen fra en hytte på 2 750 meter er noe annet enn fra passet, og hvordan en rifugio fungerer er greit å vite før du bestiller.
Hvordan kommer du til Passo Falzarego uten bil?
Med buss fra Cortina, som er det nærmeste stedet med godt kollektivnett. I sommersesongen går det lokalbusser fra busstasjonen i Cortina opp til passet, og flere selskaper kjører ruter i området, blant dem Dolomiti Bus, Cortina Express og SAD fra sørtirolsk side. Operatøren oppgir togstasjonene Calalzo di Cadore og Dobbiaco som utgangspunkt, begge med buss videre via Cortina. Rutetabellene kommer per sesong og er tynne tidlig og sent.
Kjører du, er Falzarego-veien en av de fineste passveiene i området, og både Cortina og Arabba ligger rundt en halvtime unna. Sammen med Giau er den et fast innslag på motorsykkelturer i Dolomittene. Fra Arabba er du videre ved Passo Pordoi og Sellagruppen på kort tid, og en dag som kombinerer taubanene på Pordoi og Lagazuoi, er fullt mulig med bil. Bor du i Cortina, passer Lagazuoi godt sammen med Tre Cime og Sorapis i en uke med sommerturer fra Cortina.
Lagazuoi om vinteren
Om vinteren er Lagazuoi utgangspunktet for en av de mest kjente nedfartene i Dolomittene. Armentarola-løypa går fra toppen ned gjennom den trange dalen mot San Cassiano i Alta Badia, og det siste flate stykket blir skiløperne trukket av hester. Mange legger den til som en forlengelse av Sellaronda. Operatøren markedsfører også en skirunde langs den gamle frontlinjen.
Friluftsmuseet er da under snø, og tunnelen er ikke et vinteralternativ. Vil du se krigsminnene, er det sommeren som gjelder, og september er det beste tidspunktet: færre folk i banekøen, stabilt vær, og fortsatt fullt driftsprogram fram til midten av oktober. Guidede turer med historisk guide i alpinuniform gikk fram til 6. september i 2026.
