Lago di Braies — Pragser Wildsee på tysk — er en grønn fjellsjø på 1 496 meter med en trebrygge, et båthus og en fjellvegg rett bak. Det er blant de mest fotograferte stedene i Alpene, og adgangen er derfor regulert om sommeren: i høysesongen er bilveien inn stengt i deler av døgnet, og de plassene som finnes må bestilles på forhånd.
Sjøen ligger innerst i Val di Braies, en kort sidedal som går sørover fra Pustertal-dalen mellom Brunico og Dobbiaco. Den er drøyt en kilometer lang og et par hundre meter bred — mindre enn de fleste ser for seg — og hele området er del av naturparken Fanes-Sennes-Braies. Fargen kommer av steinmel fra kalkfjellene rundt, og den skifter gjennom sesongen fra nesten turkis i juni til mørkere grønt utover høsten.
Hva du faktisk kommer til
Du kommer til en parkeringsplass, et hotell fra 1899 i gammel kurhusstil, en kiosk, en kirke og en brygge. Sjøen ligger rett foran, med Croda del Becco som stiger 1 300 meter rett opp i den andre enden. Båthuset av tre på nordbredden er motivet du har sett, og robåtene som ligger fortøyd der leies ut i sommersesongen.
Robåtene er den ene tingen på stedet som er verdt å bruke penger på. De leies ut per påbegynt halvtime i sommersesongen, og de gir deg det ene perspektivet ingen andre har: midt ute på vannet, med veggen foran og bryggen bak, uten en eneste person i bildet. Køen ved utleien er kort tidlig på formiddagen og lang fra elleve. Hotellet ved bredden har til gjengjeld ingen særlig grunn til å friste deg — det er et gammelt kurhus med sesongdrift og priser som følger av at det ikke finnes et alternativ innen ti kilometer.
Det tar under to minutter å gå fra bilen til utsikten. Det er både stedets styrke og hele problemet: alle kommer, ingen trenger å anstrenge seg, og mellom ti og fire på en dag i august står det kø for å ta bilde fra bryggen. Bading er ikke tillatt, vannet holder få grader hele sommeren, og det finnes ingen strand.
Adgangen er regulert om sommeren
Kommunen innførte trafikkregulering i 2020 etter flere somre med kø helt ned til hovedveien, og ordningen har ligget der siden. Hovedtrekket er at veien inn til sjøen er stengt for allmenn biltrafikk i et tidsvindu midt på dagen i høysesongen, og at de som skal kjøre inn utenom, må ha bestilt parkeringsplass på nett i forkant.
Detaljene fastsettes på nytt hver sesong. Datoene ordningen gjelder i, klokkeslettene, prisen og antall plasser blir vedtatt lokalt hver vår, og de har endret seg flere ganger. Ikke stol på et årstall du finner i et blogginnlegg — sjekk hva som gjelder de dagene du skal, på turistkontoret i Val Pusteria eller hos kommunen i Braies, i uka før du reiser. Det som ikke endrer seg, er at reguleringen finnes og at den håndheves med bom og kontroll.
Advarsel. Kjører du inn i sperretiden uten tillatelse, eller parkerer utenfor de merkede plassene nede i dalen, får du bot. Den kommer i posten et halvt år senere via leiebilfirmaet, med et administrasjonsgebyr på toppen. Hvordan det går til, og hva slags beløp det dreier seg om, står i artikkelen om bøtene turister får i Italia og i gjennomgangen av leiebil i Italia.
Hvordan kommer du dit uten bil?
Med buss, og det er den enkleste løsningen. Fra Villabassa — Niederdorf på tysk — går det lokalbuss opp Val di Braies til sjøen gjennom hele sommersesongen. Villabassa ligger på jernbanelinjen gjennom Pustertal, som går fra Fortezza i vest til Lienz i Østerrike i øst og har timesavganger. Bor du i Sør-Tirol og har gjestekort fra hotellet, er både toget og bussen inkludert.
Kombinasjonen tog til Villabassa og buss opp dalen tar lengre tid enn å kjøre, men den er upåvirket av bomtider og full parkering, og du slipper å planlegge dagen rundt et tidsvindu. Hvordan togsystemet ellers henger sammen i Italia, står i artikkelen om tog i Italia.
Den tredje måten er å sykle. Sykkelveien opp Val di Braies fra Pustertal er slak, og elsykkel leies ut i landsbyene nede i dalen. Da bestemmer du selv når du kommer, og du kan være der i det lyset som er verdt noe.
Rundturen tar en time og et kvarter
Stien rundt sjøen er 3,6 kilometer og bruker rundt en time og et kvarter i rolig tempo. Den er i praksis flat, og på østsiden går den på tregangbane over vannet — den delen fungerer med barnevogn. Vestsiden er en smalere sti over steinur og røtter, og der møter du langt færre folk, fordi de fleste snur ved den fine enden.
Gå runden mot klokka. Da har du båthuset og det klassiske utsynet igjen til slutt, med sola i ryggen på ettermiddagen, og du får den bratte urstrekningen unnagjort mens beina er ferske. Den sørlige enden av sjøen, der elva renner inn og terrenget flater ut i en myr med drivved, er stedet folk sjelden går til — og det er det stilleste punktet i hele dalen.
Turene som starter her
Lago di Braies er startpunktet for Alta Via 1, den klassiske traversen gjennom Dolomittene som går 120 kilometer sørover til Belluno på åtte til elleve dager. Du ser de første som legger i vei med store sekker fra parkeringen hver morgen i sesongen. Ruten er krevende og forutsetter at hyttene er bestilt måneder i forveien — den er gjennomgått i artikkelen om Alta Via 1.
Dagsturen herfra er opp til Rifugio Biella og videre mot Croda del Becco, Seekofel, på 2 810 meter. Det er rundt 1 300 høydemeter fra sjøen, seks til sju timer tur-retur, og de siste hundre meterne er sikret med wire. Utsikten fra toppen dekker halve fjellkjeden, og du er nesten alene der oppe selv når det er tett rundt vannet. En kortere variant er å snu ved hytta. Krav til utstyr og erfaring for turene i området er samlet i vandring i Dolomittene.
Sagnet om inngangen til fjellet
De ladinske sagnene knytter sjøen til Fanes-riket, et underjordisk folk som ifølge fortellingene skal ha holdt til inne i fjellet bak vannet. Croda del Becco kalles i sagnene porten, og prinsessen som ble igjen der inne skal ifølge overleveringen komme ut igjen den dagen folket kalles tilbake. Historiene ble samlet skriftlig først på 1900-tallet, men de er eldre enn det, og de er felles for de fem ladinske dalførene.
Visste du? Sjøen ble et masseturistmål på svært kort tid. Hotellet har stått der siden 1899 og dalen har vært kjent lokalt i hundre år, men det som gjorde stedet globalt var en italiensk tv-serie fra 2011 og deretter bildedelingstjenestene. Besøket mangedoblet seg på under ti år, og det er nettopp derfor reguleringen kom.
Er stedet verdt turen?
Ja, men bare hvis du kommer utenom klokka ti til fire, og bare hvis du gjør mer enn å ta bildet. Kommer du midt på dagen i august og blir en halvtime, har du brukt en formiddag på å stå i kø ved en brygge, og du kommer til å synes at Dolomittene er overvurdert. Kommer du klokka sju om morgenen, går runden og fortsetter opp mot Rifugio Biella, har du en av de bedre dagene i fjellet.
Den ærlige innvendingen er at sjøen er liten, og at den ikke tåler forventningene bildene skaper. Den er vakker på en måte som varer i tjue minutter. Legg den derfor inn som del av en dag med noe annet — rundturen ved Tre Cime di Lavaredo ligger en drøy time unna på den andre siden av Dobbiaco, og Cortina d'Ampezzo like langt sørover.
Når på året og når på døgnet?
Sesongen for sjøen selv er lengre enn for resten av fjellet, fordi den ligger lavt og nås med bil. Juni og september er de beste månedene: åpne stier, moderat trafikk og vann med farge. I juli og august er reguleringen på sitt strengeste og dalen på sitt fulleste. Hvordan resten av fjellsesongen ligger an, viser sommer i Dolomittene.
Om vinteren fryser sjøen, og du kan gå på isen når den er merket som trygg. Da er dalen stille, veien åpen og parkeringen halvtom, og landskapet er faktisk vakrere enn om sommeren. Det er den delen av året nesten ingen utlending kommer, og den beste grunnen til å legge Val di Braies inn i en vintertur gjennom Sør-Tirol. Månedene ellers i landet er satt opp mot hverandre i beste reisetid til Italia.
Tips. Sola kommer sent ned i dalen fordi fjellene står tett. Vil du ha det lyset bildene er tatt i, er det ikke soloppgang du skal sikte mot, men den halvtimen etter at sola har nådd vestveggen — som regel et stykke ut på formiddagen. Kom likevel før åtte: da har du parkering, stillhet og runden for deg selv.