En bre med snø og is ligger mellom bratte, grå fjellvegger en sommerdag, med små skiløpere eller turgåere som prikker på snøen.
Trentino-Alto Adige

Marmolada

Dolomittenes høyeste utsikt – men breen er ikke turterreng.

Marmolada er det høyeste fjellet i Dolomittene og det eneste med en bre av betydning. Fra Malga Ciapela på Veneto-siden går tre taubaner i trinn opp til Punta Rocca på 3 265 meter, der en innglasset toppstasjon med terrasse gir utsikt over hele fjellkjeden. Du trenger verken klatreutstyr eller kondisjon for å komme dit. Men breen rundt deg er ikke et turområde, og det er det viktigste å vite før du reiser.

Fjellet ligger på grensen mellom provinsene Trento og Belluno, mellom Val di Fassa i vest og Rocca Pietore i øst. Nordsiden er breen og det slake passet Fedaia, sørsiden er en loddrett kalkvegg på flere hundre meter. Det høyeste punktet heter Punta Penia og nås bare av klatrere. For alle andre er det Punta Rocca, toppstasjonen, som er målet.

Hvordan kommer du opp på Marmolada?

Med Funivie Marmolada fra Malga Ciapela, en liten grend på 1 450 meter i kommunen Rocca Pietore. Banen går i tre trinn: først til en mellomstasjon, så til Serauta på 2 950 meter, og til slutt opp til Punta Rocca. Du bytter kabin to ganger, og i travle timer er det byttekøen som tar tid, ikke selve turen.

Sommersesongen 2026 varte fra 12. juni til 27. september. Første kabin gikk klokka ni fra Malga Ciapela, siste nedtur fra Punta Rocca klokka halv fem, og operatøren ber deg starte fra dalstasjonen senest halv fire for å rekke terrassen. Om vinteren går banen igjen for skiløpere, med egen sesong fra desember.

Det er to veier til Malga Ciapela. Fra øst kjører du opp dalen fra Caprile og Alleghe i Agordino. Fra vest kommer du over Passo Fedaia fra Canazei i Val di Fassa, forbi den oppdemte Fedaia-sjøen og ned på østsiden. Fra Arabba er det kort vei over Fedaia eller via Caprile, og om vinteren henger heisene sammen.

Hva koster taubanen?

Operatørens prisliste for sommeren 2026 oppga 38–40 euro tur-retur for en voksen fra Malga Ciapela til Punta Rocca. Prissiden viser to tabeller med ulik pris for samme strekning, så sjekk beløpet i luken eller i nettbutikken samme dag. Til Serauta alene lå tur-retur på 32–34 euro. Ungdomsbilletten gjelder til og med 16 år og kostet 22 euro tur-retur til toppen, og barn opp til seks år reiser gratis. Gruppepris krever minst 20 personer.

Advarsel. Arabba/Marmolada-sommerkortet som selges i Arabba, gjelder ikke på Funivie Marmolada. Operatøren skriver det uttrykkelig. Har du kjøpt et sommerkort for heisene rundt Sella, må du regne Marmolada-banen som en egen utgift.

Til sammenligning koster taubanen til Sass Pordoi 32 euro tur-retur (2026) og tar deg til 2 950 meter på fire minutter. Pordoi er billigere og raskere, Marmolada er høyere og har breen tett innpå. Har du bare tid og penger til én, er utsikten fra Punta Rocca den mest spektakulære, men Pordoi har et platå du kan gå på.

Toppen, museet og krigen i isen

Toppstasjonen på Punta Rocca er innglasset, og du kommer opp på terrassen med heis uten et eneste trappetrinn. Det gjør den til et av de få stedene over tre tusen meter som fungerer for rullestolbrukere og for eldre som ikke går langt. På en klar dag ser du Sella, Sassolungo, Civetta, Pelmo og tindene rundt Cortina. Det er kaldt, også i juli, og vinden tar godt tak.

Ved mellomstasjonen Serauta ligger Museo Marmolada Grande Guerra, som operatøren kaller Europas høyeste museum. Det ble fornyet og utvidet i 2015 og har rundt 300 kvadratmeter utstilling om livet til soldatene som kjempet her. Fronten mellom Italia og Østerrike-Ungarn gikk over Marmolada fra 1915 til 1917, og de østerrikske troppene gravde et nett av tunneler og rom inne i selve breen, kjent som «byen i isen». Den finnes ikke lenger — isen har smeltet og flyttet seg — men gjenstander fra den kommer fortsatt fram når breen trekker seg tilbake.

Rundt Serauta ligger også en minnesone med stillinger fra krigen. Operatøren advarer mot å gå ut av bygningene og inn i sonen eller på breen uten riktig utstyr. Vil du se mer av krigslandskapet til fots, er Lagazuoi over Passo Falzarego bedre tilrettelagt.

Breen og skredet i 2022

Marmolada-breen er i rask tilbakegang, og den som har bilder fra tjue år siden, ser forskjellen med en gang. Isen er tynnere, sprekkene er større, og stein kommer fram der det før var snø hele sommeren. Forskere har i flere år advart om at breen kan være borte i løpet av dette århundret.

Søndag 3. juli 2022 løsnet et stort isparti fra breen like under Punta Rocca, etter en lang periode med uvanlig varme. Isen og steinen raste ned over den vanlige ruten mot toppen, der flere taulag var på vei, og elleve mennesker omkom. Flere ble skadet. Ruten ble stengt i lang tid etter ulykken, og minnet om den står sterkt i dalene rundt.

For en besøkende betyr det ikke at taubanen er farlig. Banen går over breen, ikke gjennom den, og stasjonene er bygget for fjellet. Det betyr at breen og toppruten er høyfjell, der forholdene endrer seg fra år til år og fra uke til uke. Du går ikke ut på isen på egen hånd. Vil du til Punta Penia, er det med autorisert fjellfører, etter å ha sjekket hvilke ruter som er åpne den sesongen. Fjellet har også sikrede klatrestier, men en via ferrata på Marmolada er en tur for folk med sele, hjelm og erfaring, ikke en utvidelse av taubaneturen.

Visste du? Redningsaksjoner i fjellet i Italia kan faktureres den som reddes når ulykken skyldes uforsiktighet. Sjekk at reiseforsikringen dekker fjellredning og helikopter før du går over stiene i høyfjellet.

Passo Fedaia og nordsiden

Nordsiden av fjellet ser du best fra Passo Fedaia, passet mellom Val di Fassa og Rocca Pietore. Her ligger Fedaia-sjøen, en demning med breen rett over, og en vei langs demningskronen der de fleste stopper for bildet. Fra passet går stier opp mot breens nedre kant, og det er herfra den klassiske ruten mot Punta Penia starter. Du ser tydelig hvor langt isen har trukket seg tilbake: der breen for noen tiår siden gikk nesten ned til vannet, ligger det nå grå morene.

For en vanlig fotturist er Fedaia mer interessant enn det ser ut på kartet. Det finnes lette turer langs sjøen og mot Viel del Pan, den gamle stien mot Pordoi med utsikt rett mot breen, og de krever ingen taubane. Veien over passet er smal og svingete på østsiden, og den kan være stengt om vinteren ved skredfare. Sjekk før du planlegger en rundtur med bil.

Er Marmolada verdt pengene?

Ja, en klar dag, og nei, en overskyet dag. 38–40 euro (2026) for en tur-retur er mye for en utsikt, og du får ikke gått noe særlig på toppen. Det du betaler for, er å stå på 3 265 meter med en bre under deg og hele Dolomittene rundt, uten å ha klatret. Det finnes ikke noe annet sted i fjellkjeden som gir akkurat det. Ser du tåke rundt toppen fra dalen om morgenen, vent en dag eller velg Pordoi i stedet.

Marmolada om vinteren

Om vinteren er Marmolada en del av skiområdet Arabba–Marmolada i Dolomiti Superski, og taubanen tar skiløpere opp til Punta Rocca. Nedfarten derfra, La Bellunese, er en av de lengste i hele systemet og går hele veien ned til Malga Ciapela. Den er ikke vanskelig teknisk, men den er lang, og lårene merker det. Det er den nedkjøringen folk reiser til Marmolada for.

Operatøren har egne dagskort for Marmolada, men for de fleste er det Dolomiti Superski-kortet som gjelder, siden det også dekker Sellaronda og nabodalene. Fra Arabba kommer du til Marmolada på ski, men dagen må planlegges etter heisene tilbake, så sjekk når siste heis mot Arabba går før du setter i gang.

Hvordan bør du kle deg og planlegge dagen?

Som for en vinterdag, også i juli. Temperaturen faller med rundt seks grader per tusen høydemeter, så på Punta Rocca er det gjerne ti grader kaldere enn ved dalstasjonen, og vinden gjør resten. Ta med jakke, lue og hansker, og solbriller — lyset fra breen er sterkt. Fjellsko er ikke nødvendig for å stå på terrassen, men operatøren anbefaler fjellsko eller tursko og vindjakke for alle som skal ut. Hunder får være med i kabinen i bånd og med munnkurv.

Marmolada passer som en dag i en uke der du bor i Val di Fassa, Arabba eller dalene i Belluno-provinsen. Den gir det høyeste utsiktspunktet i fjellkjeden og en ærlig påminnelse om hvor fort breene forsvinner. Pakk klær og utstyr for høyfjell, selv om du bare skal stå på terrassen.