De tre loddrette tindene står side om side over en bratt ur med snøflekker, med hvite skyer på blå himmel bak.
Trentino-Alto Adige

Tre Cime di Lavaredo — rundturen

Bomvei, parkering, buss — og når du bør gå runden.

Foto: Ximonic (Simo Räsänen) · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Runden rundt Tre Cime di Lavaredo er omtrent ti kilometer med rundt 430 høydemeter, og de fleste bruker tre til fire timer. Den starter og slutter ved Rifugio Auronzo på 2 320 meter, som du kommer til med bil på en bomvei som koster 40 euro (2026) og krever at du har bestilt parkeringsplass på nett på forhånd. Det er den delen folk ikke vet om, og det er den som ødelegger flest dager.

De tre toppene ligger i Sesto-dolomittene på grensen mellom provinsene Belluno og Bolzano, og heter Drei Zinnen på tysk. Cima Grande er den midterste og høyeste med 2 999 meter, Cima Ovest står i vest og Cima Piccola i øst. Det er nordveggene som har gjort dem berømte — tre loddrette plater som reiser seg over seks hundre meter rett opp fra ura — og de ser du ikke fra parkeringsplassen. Du må gå rundt for å få dem.

Bomveien opp, og hvorfor du må bestille på forhånd

Veien går fra Misurina-sjøen opp til Rifugio Auronzo. Bommen koster 40 euro for personbil, 26 euro for motorsykkel og 60 euro for bobil (2026). Billetten gjelder i tolv timer og inkluderer parkeringen oppe. Den kjøpes på nett i forkant, og plassene kan reserveres inntil tretti dager før.

Reservasjonen er ikke en formalitet. Parkeringen ved Rifugio Auronzo er den eneste ved startpunktet, og den er full på formiddagen store deler av juli og august. Kommer du opp uten plass, blir du sendt ned igjen — og turen ned til Misurina er lang nok til at det ødelegger dagen. Åpningssesongen følger snøen: veien åpner normalt i slutten av mai eller begynnelsen av juni og stenger i slutten av oktober eller begynnelsen av november. På sommeren er den åpen døgnet rundt, mens den om høsten bare er åpen i dagslys.

Advarsel. 40 euro er for bilen, ikke for personen. Er dere fire i bilen, er det ti euro hver, og da er bomveien billigere enn bussen. Er du alene, er den fire ganger så dyr. Sjekk også at leiebilen ikke er en varebil eller en høy bobilklasse — takstene er delt etter kjøretøytype, og den dyre satsen er nesten femti prosent høyere. Hva du ellers bør se etter i leiekontrakten, står i artikkelen om leiebil i Italia.

Kommer du opp uten bil?

Det gjør du, og ofte er det den bedre løsningen. Fra bussholdeplassen ved Misurina går en lokalbuss de siste tjue minuttene opp til Rifugio Auronzo, og billetten kostet 4 euro per person i 2025. Fra togstasjonen i Dobbiaco — Toblach på tysk — går det i sommersesongen en egen skyttelbuss helt opp til hytta, og den krever forhåndsbestilling. I 2025 gikk den fra 31. mai til 12. oktober. Fra Cortina tar du buss til Misurina og bytter der.

Bussen har to fordeler ut over prisen. Du slipper å bekymre deg for om parkeringen er full, og du kan gå én vei og ta bussen tilbake fra et annet punkt hvis beina sier stopp. Ulempen er at siste avgang ned er tidlig på ettermiddagen enkelte dager, og at du dermed ikke får med deg kveldslyset. Hvordan busser og tog henger sammen ellers i landet, står i artikkelen om tog i Italia.

Hvilken vei bør du gå runden?

Mot klokka er standardsvaret, og for de fleste er det riktig. Da går du først østover fra Rifugio Auronzo langs sørsiden av massivet på en bred, nesten flat sti til Rifugio Lavaredo, videre opp til Forcella Lavaredo på 2 454 meter — turens høyeste punkt — og over skaret. Der åpner nordveggene seg på én gang, og det er den beste enkeltopplevelsen på hele runden. Derfra går du vestover til Rifugio Locatelli, som ligger rett foran de tre veggene, og så sørover og tilbake via setra Malga Langalm.

Med klokka har én fordel, og den gjelder i høysesongen: du går mot strømmen. Vestsiden er nesten tom om formiddagen fordi alle andre kommer dit sent, og du får nordveggene i ettermiddagslys når du står foran dem. Prisen er at du bruker den første timen på stigning uten utsikt, og at den store åpenbaringen kommer sent i turen i stedet for midtveis.

Punkt på rundenHøydeHva du finner der
Rifugio Auronzo2 320 mParkering, servering, toaletter, start og mål
Rifugio Lavaredo2 344 mServering, tjue minutter inn på runden
Forcella Lavaredo2 454 mTurens høyeste punkt, første utsikt mot nordveggene
Rifugio Locatelli2 405 mOvernatting, servering, det klassiske utsiktspunktet
Malga Langalm2 283 mSeter med enkel servering på tilbakeveien

Hyttene underveis, og hva de er gode for

Fire serveringssteder ligger på runden, og det er uvant tett for en nordmann. Du trenger ikke bære annet enn vann og en jakke, og du kan i prinsippet spise lunsj tre ganger på ti kilometer. Prisene er hyttepriser, ikke dalpriser: en tallerken canederli eller en skål gulasjsuppe lå på 12–16 euro sommeren 2025, og de fleste tar kort — men ikke alle, og dekningen oppe ved Locatelli er ujevn.

Rifugio Locatelli, Dreizinnenhütte på tysk, er den eneste av dem du kan sove på med utsikt rett mot nordveggene. Den har både tomannsrom og sovesal, sesongen varer fra rundt 20. juni til rundt 20. september, og den er utsolgt for hele høysesongen lenge før våren er over. Rifugio Auronzo har også overnatting og er lettere å få plass på, men den ligger på sørsiden og gir deg ikke bildet du kom for.

Når på dagen bør du gå?

Før klokka åtte eller etter klokka fire. Mellom ti og tre er stien full — i august snakker vi om flere tusen mennesker på en dag — og du går i kø på de smale partiene ved Forcella Lavaredo. Er du oppe klokka sju, har du den første timen nesten for deg selv, og du er tilbake før bygene bygger seg opp på ettermiddagen.

Den andre gode tiden er kvelden. Nordveggene fanger det siste lyset og blir dypt oransje en halvtime før solnedgang, og det er da bildene folk husker blir tatt. Det forutsetter at du har bil og bomvei-billett med tolv timers gyldighet, eller at du overnatter på Rifugio Locatelli. Gjør du det siste, må du ha bestilt i god tid — hyttene her er blant de mest ettertraktede i hele fjellkjeden, og bestillingssystemet er beskrevet i artikkelen om sommeren i Dolomittene.

Sesongen er kort. Snøen ligger i skarene til langt ut i juni, og fra midten av oktober kan runden være delvis snødekt uten at det er skiltet. Juni og september er de beste månedene: åpne stier, åpne hytter, langt færre folk. Hvordan resten av landet ser ut i de samme ukene, står i beste reisetid til Italia.

Krigen som gikk tvers gjennom fjellet

Fronten mellom Italia og Østerrike-Ungarn lå her fra 1915 til 1917, og du går rett gjennom den. I Monte Paterno, fjellet like øst for Rifugio Locatelli, er det sprengt et system av tunneler og stillinger inn i berget, og deler av det er tilrettelagt som klatresti. Rundt Forcella Lavaredo ligger murrester og kavernene åpne i dagen, uten gjerde og uten skilt.

Dette er ikke en del av rundturen, men et tillegg for dem som vil bruke en hel dag. Tunnelsystemet i Paterno krever hodelykt, hjelm og klatresele, og det er ikke en tur du tar på impuls. De øvrige turene i området, med krav til utstyr og erfaring, er samlet i gjennomgangen av vandring i Dolomittene.

Misurina og resten av dagen

Nede ved veien ligger Misurina-sjøen på 1 754 meter, med Sorapis-massivet speilet i vannet og en flat runde rundt på tre kilometer. Det tar tre kvarter, det er barnevognvennlig i motsetning til alt annet i området, og det er den beste bruken av en ettermiddag der beina er brukt opp. Bygningen som dominerer nordbredden er et gammelt høyfjellssanatorium for barn med astma, bygd nettopp fordi luften her ble regnet som medisinsk.

Vil du fylle dagen med noe annet enn gange, ligger Cortina førti minutter unna med sin egen heisdal og sin egen krigshistorie, gjennomgått i artikkelen om Cortina d'Ampezzo. Nordover fra Dobbiaco kommer du inn i den tyskspråklige delen av området, beskrevet i Sør-Tirol og Bolzano.

Det som skuffer folk

Tre ting går igjen. Den første er at dette ikke er villmark. Det er en parkeringsplass med hundrevis av biler på 2 320 meter, en hytte med kafeteria og et fortau av mennesker på stien. Har du bildet i hodet av å stå alene foran de tre toppene, kommer du til å bli skuffet med mindre du går i grålysningen.

Den andre er kostnaden. Bomvei, parkering, lunsj på hytta og eventuell buss ender fort på 100 euro for to personer før du har spist middag. Det er mye for en tur på fire timer, og det er verdt å vite på forhånd — resten av utgiftsbildet på en italiensk fjelldag står i dagsbudsjettet i Italia.

Den tredje er været. Toppene er ofte i skyer selv når det er sol i dalen, og en dag med lavt skydekke gir deg ti kilometer i tåke uten å se en eneste vegg. Sjekk fjellværmeldingen for Sesto og Auronzo kvelden før, ikke bare bymeldingen for Cortina, og hold av en reservedag hvis du bare har én sjanse.

Tips. Bestill bomveien for en dag midt i uka, kjør opp før klokka sju, og gå runden mot klokka. Da er du ved Rifugio Locatelli rundt halv ni, i god tid før dagens første busslast, og tilbake på parkeringen til lunsj. Har du bilen stående med tolv timers billett, kan du sove i bilen på ettermiddagen og gå den siste kilometeren opp igjen til kveldslyset.