Et statuemonument står midt på en åpen plass med blomsterbed og hvite parasoller, omgitt av pastellfargede bygårder.
Trentino-Alto Adige

Sør-Tirol og Bolzano — det tyskspråklige Italia

To språk, to matkulturer — og en 5 300 år gammel mann.

Sør-Tirol er en italiensk provins der flertallet har tysk som morsmål, skiltene står på to eller tre språk, og middagen like gjerne er knödel og surkål som pasta. Provinsen heter Alto Adige på italiensk, Südtirol på tysk og Sudtirol på ladinsk, og alle tre navnene brukes offisielt. Det er ikke en turistkuriositet, men resultatet av en grensedragning i 1919 som fortsatt preger hverdagen.

Området ligger helt nord i Italia, mellom Brennerpasset og Trento, med Bolzano som hovedstad. Det er den rikeste provinsen i landet målt per innbygger, den har lavest arbeidsledighet, og den styrer det meste av sine egne saker selv. For en reisende betyr det først og fremst at ting fungerer: bussene går når de skal, stiene er skiltet, og hotellstandarden er jevnere enn ellers i Italia.

Hvorfor snakker denne delen av Italia tysk?

Fram til 1918 var Sør-Tirol østerriksk og hadde vært det i århundrer. Italia fikk området etter første verdenskrig, som betaling for å ha gått inn i krigen på ententens side, og grensen ble lagt ved vannskillet på Brenner uten hensyn til hvem som bodde hvor. Rundt 90 prosent av befolkningen var tysktalende.

Det som fulgte var et forsøk på å gjøre dem italienske. Under fascismen ble tysk forbudt i skolen og i offentlig forvaltning, stedsnavn ble erstattet med italienske oversettelser laget på skrivebordet, og italienere fra sør ble flyttet inn til industrien i Bolzano. I 1939 ble befolkningen stilt overfor et valg mellom å flytte til Det tyske riket eller bli værende og gi opp språket sitt. Rundt 86 prosent valgte å reise, og en drøy tredel rakk å gjøre det før krigen stoppet flyttingen.

Etter krigen fikk provinsen selvstyre på papiret, men lite i praksis, og på 1960-tallet ble det gjennomført en rekke bombeaksjoner mot italienske symboler og kraftmaster. Løsningen kom med et nytt autonomistatutt i 1972, som flyttet makten fra regionen til provinsen. Striden mellom Italia og Østerrike ble formelt avsluttet i 1992. Den større rammen for hvordan Italia ble til som stat, står i Italias historie i korte trekk.

Hva autonomien betyr i praksis

Provinsen beholder mesteparten av skatten som kreves inn her, og bruker den selv på skole, helse, samferdsel og kultur. Det er hovedgrunnen til at veiene er bedre og bussene tettere enn i resten av landet.

Systemet bygger på språkgrupper. Ved folketellingen erklærer hver innbygger seg som tysk-, italiensk- eller ladinsktalende, og offentlige stillinger og boliger fordeles etter forholdet mellom gruppene. Skolene er atskilt etter undervisningsspråk. Ved tellingen i 2011 oppga rundt 69 prosent tysk, rundt 26 prosent italiensk og drøyt 4 prosent ladinsk som førstespråk.

Visste du? Ladinsk er ikke en dialekt av italiensk, men et eget retoromansk språk i familie med rumantsch i Sveits. Det snakkes i fem dalfører rundt Sella-massivet, blant dem Val Gardena og Alta Badia, og har status som tredje offisielle språk i de kommunene. Hvordan det høres og hvor du møter det, er beskrevet i artikkelen om Val Gardena og Ortisei.

Bolzano er stedet der de to språkene møtes

Bolzano — Bozen — har rundt 108 000 innbyggere og er den eneste kommunen i provinsen med italiensk flertall. Det gjør byen til et uvanlig sted: gotisk domkirke med tyrolsk takmønster på den ene siden av torget, italiensk kaffebar med aperitivo på den andre, og folk som skifter språk midt i en samtale.

Sentrum er lite nok til å gås på en formiddag. Piazza Walther er hovedtorget, arkadegaten Portici — Lauben på tysk — er handlegaten fra middelalderen, og Piazza delle Erbe har et grønnsakstorg som har ligget der siden 1200-tallet og som fortsatt er et ekte marked, ikke et turistmarked. Nord for elva ligger Gries med vinmarker inne i byen.

Byen er også det naturlige knutepunktet. Herfra går bussene opp i alle dalene, og toget sørover mot Verona tar halvannen time. Skal du kombinere fjell og by, er dette den ene byen i området der du kan legge to netter uten å kjede deg.

Er det verdt å se en 5 300 år gammel mumie?

Ja. Ötzi er den best bevarte forhistoriske kroppen som finnes, og museet rundt ham er blant de mest gjennomarbeidede i Italia. Han ble funnet i 1991 av to tyske turgåere i en snøsmelte ved Tisenjoch på 3 210 meter, og målingen som fulgte viste at funnstedet lå 92 meter inne på italiensk side av grensen. Derfor ligger han i Bolzano og ikke i Innsbruck.

Mannen døde rundt 3300 år før vår tidsregning. Han var i førtiårene, hadde slitasje i leddene, tatoveringer over ryggen og knærne, og i 2001 fant man en pilspiss i venstre skulder på et røntgenbilde — han ble skutt bakfra og forblødde. Klærne, buen, kobberøksen og bjørkeneverbeholderne hans ligger i samme sal, og det er tingene som gjør besøket, ikke kroppen. Selve mumien ser du gjennom et lite vindu inn i et kjølerom.

Museet heter Südtiroler Archäologiemuseum og ligger i Via Museo i Bolzano. Billetten kostet 13 euro for voksne i 2026, og museet holdt åpent tirsdag til søndag fra 10 til 18, med siste innslipp 17.30 og med mandagsåpent i juli og august. Regn med halvannen til to timer. Kommer du i høysesongen, kjøp billett på nett — køen i luken er den eneste køen i Bolzano.

Merano, promenadene og badene

Merano — Meran — ligger tre kvarter nordvest for Bolzano i en dalkjel som er merkbart varmere enn omgivelsene. Byen ble kursted på 1800-tallet da keiserinne Elisabeth av Østerrike begynte å komme hit, og hele sentrum er bygd rundt det: Kurhaus i nyklassisk stil, promenader langs elva Passer, og palmer som overlever på 325 meters høyde.

To ting er verdt tiden. Termalbadet midt i byen er stort, moderne og åpent hele året, og passer godt en dag det regner i fjellet — de øvrige varme kildene i landet er samlet i oversikten over termalbad i Italia. Og botanisk hage ved slottet Trauttmansdorff, der Elisabeth bodde, ligger i en bratt skråning med utsikt over dalen og er delt i klimasoner fra middelhavsplanter til alpint. Den har sesong fra våren til november.

Eplene, Brixen og resten av provinsen

Kjører du vestover fra Bolzano opp Vinschgau — Val Venosta — går du gjennom epleplantasjer i mil etter mil. Sør-Tirol dyrker rundt halvparten av alle italienske epler, og i blomstringen i april er dalbunnen hvit fra vei til fjellfot. Det er den beste grunnen til å komme hit før sesongen begynner.

Nordøstover ligger Brixen — Bressanone — som er provinsens eldste by og har en barokk domkirke og en korsgang med fresker fra 1300-tallet. Den ligger rett ved motorveien mot Brenner og er en langt bedre stopp enn rasteplassen. Videre østover følger Pustertal-dalen mot Dobbiaco og de østlige dolomittene, med tog hele veien.

Maten er østerriksk, vinen er italiensk

Kjøkkenet her er tyrolsk. Speck, den røkte og lufttørkede skinken med IGP-status, ligger på alle spisekort. Canederli — Knödel — er brødboller kokt i buljong eller servert med smør og ost. Schlutzkrapfen er halvmåneformede ravioli med spinat og ricotta, og desserten er eplestrudel eller Kaiserschmarrn. Porsjonene er større enn ellers i Italia, og middagen serveres tidligere: mange kjøkken stenger klokka 21.

Vinen er derimot italiensk i alt annet enn navnet på druene. Provinsen produserer lite, men jevnt godt: Lagrein og Vernatsch i rødt, Gewürztraminer fra landsbyen Tramin som ga druen navnet sitt, og en rekke hvitviner som holder høyt nivå. Vinruten sørover fra Bolzano går gjennom landsbyer det er verdt å kjøre sakte i. Hvordan de italienske betegnelsene henger sammen, står i italiensk vin forklart, og hvordan kjøkkenet her skiller seg fra resten av landet, i italiensk mat region for region.

Tips. Kommer du mellom slutten av september og november, spør etter Törggelen. Det er en høsttradisjon der du går fra gård til gård i vinmarkene og får ny vin, ristede kastanjer, speck og hjemmelaget mat på enkle gårdsverter. Det er billig, det er lokalt, og det er den ene uken i året da Sør-Tirol viser seg fram uten å prøve.

Hvordan reiser du rundt i Sør-Tirol?

Kollektivt, hvis du kan. Provinsen har ett samlet system for tog og buss med faste avganger til nesten alle dalbunner, også søndager, og de fleste hotellene deler ut et gjestekort som gir fri reise i hele nettet mens du bor der. Spør etter det ved innsjekk — mange gjør ikke det, og betaler for busser de kunne kjørt gratis.

Kjører du selv, gjelder påbudet om vinterdekk eller kjettinger i bilen fra 15. november til 15. april på alle stats- og provinsveier i Bolzano-provinsen, inkludert motorveien over Brenner. Det er en reell felle for nordmenn som henter leiebil i Verona i mars. Hva du bør sjekke i skranken, står i artikkelen om leiebil i Italia, og hva veiavgiftene koster, i bompenger og bensin i Italia.

Skal du videre inn i fjellet, er sommersesongen og heisdriften forklart i sommer i Dolomittene. Skal du hit om vinteren, dekker ett heiskort tolv daler — det er gjennomgått i artikkelen om Dolomiti Superski.