Pustertal, eller Val Pusteria på italiensk, er den lange dalen som går østover fra Brixen-området gjennom det nordøstlige Sør-Tirol og videre inn i Østerrike. Den er ikke et fjellområde du går tur i, men korridoren du kommer gjennom: jernbanen, riksveien og sykkelveien ligger i dalbunnen, og fra den går sidedalene inn til Lago di Braies, Tre Cime di Lavaredo og Kronplatz. De to stedene de fleste bor i, er Brunico, som på tysk heter Bruneck, og Dobbiaco, som heter Toblach.
For en norsk besøkende føles dalen mer østerriksk enn italiensk. Tysk er førstespråket for de fleste som bor her, landsbyene har løkkirketårn og blomsterkasser, og menyen starter med knödel og speck før den kommer til pasta. Skiltene står på to språk, og kartappen bruker gjerne det ene navnet mens bussen bruker det andre. Det er den første praktiske tingen å få på plass.
Én dal, to navn på alt
Sør-Tirol er offisielt tospråklig, og alle stedsnavn finnes i en tysk og en italiensk versjon. De italienske navnene ble i stor grad laget på skrivebordet under fascismen, og mange tysktalende bruker dem ikke. Grensen fra 1919 og fascismens italianisering er bakgrunnen, og den historien hører hjemme hos Sør-Tirol og Bolzano. I Pustertal er tysk tydelig dominerende, og i sidedalen Val Badia mot sør snakkes også ladinsk, som er et eget språk og ikke en dialekt; dialektene og minoritetsspråkene i Italia er et tema for seg.
Navnene du oftest møter i dalen:
| Italiensk | Tysk | Hva det er |
|---|---|---|
| Val Pusteria | Pustertal | Selve dalen |
| Brunico | Bruneck | Største by, togstasjon, porten til Kronplatz |
| Dobbiaco | Toblach | Landsby øst i dalen, porten til Tre Cime |
| Villabassa | Niederdorf | Landsby med buss til Lago di Braies |
| Braies | Prags | Sidedalen med sjøen |
| San Candido | Innichen | Siste større sted før grensen |
| Sesto | Sexten | Sidedal mot Tre Cime fra nordøst |
| Fortezza | Franzensfeste | Knutepunktet der Pustertal-banen møter Brennerbanen |
| Plan de Corones | Kronplatz | Skifjellet over Brunico |
Brunico: en ordentlig by under skifjellet
Bruneck er den eneste byen i dalen. Kommunen hadde 17 178 innbyggere ved utgangen av 2025 etter egen opptelling, og drøyt halvparten av dem bor i selve byen; resten bor i landsbyer som Reischach og St. Georgen. Sentrum er en lang, smal gamleby med portbuer og bygårder i pastellfarger, og over den ligger borgen. Der har fjellklatreren Reinhold Messner lagt ett av sine museer, MMM Ripa, som handler om folk som bor i fjell rundt om i verden, ikke om klatring.
Byen er en praktisk base fordi alt ligger i gangavstand eller en kort busstur unna: togstasjonen, butikkene og gondolen opp på Kronplatz fra Reischach. Om sommeren tar du den samme gondolen opp til toppen, der Messner har et museum til, og går tur på et fjell som om vinteren er et av de mest brukte skiområdene i Dolomittene. Innvendingen er at Bruneck ikke ligger midt i de store fjellene. Tre Cime og Braies ligger lenger øst, og dagene dit begynner med tog eller bil.
Dobbiaco: Mahler, langrenn og veien til Tre Cime
Toblach er en landsby, ikke en by, men den ligger på det mest strategiske punktet i dalen. Rett øst for den går vannskillet: elven Rienza renner vestover mot Adige og Adriaterhavet, Drava østover mot Donau og Svartehavet. Herfra går Val di Landro sørover mot Cortina d'Ampezzo, og det er fra togstasjonen i Dobbiaco at sommerbussen til Rifugio Auronzo under Tre Cime di Lavaredo går.
Komponisten Gustav Mahler tilbrakte somrene 1908, 1909 og 1910 på en gård utenfor landsbyen og skrev Das Lied von der Erde, den niende symfonien og den uferdige tiende i en liten komponisthytte i skogen. Kulturzentrum Toblach, i det gamle Grand Hotel der han spiste middag, arrangerer Mahler-musikkuker om sommeren. Om vinteren er Toblach et av Italias sentre for langrenn, med løyper østover langs den gamle jernbanetraseen mot Cortina og innover sidedalene; sammen med Val di Fiemme og Livigno er det blant de sterkeste kortene når vi sammenligner langrenn i Italia. Traseen er en flat sykkelvei om sommeren, og Cortina om sommeren tar den fra den andre enden.
San Candido, Sesto og sykkelveien til Østerrike
Innichen er det siste stedet av betydning før grensen, og midt i sentrum står en romansk kollegiatkirke. Sørøst for landsbyen går Val di Sesto inn mot Tre Cime fra nordøst, og Sexten er utgangspunktet for turene på den siden av fjellet, som er roligere enn den mye brukte adkomsten fra Misurina.
Fra Innichen følger en sykkelvei elven Drava østover over grensen og ned til Lienz i Øst-Tirol. Den går nesten hele veien svakt nedover, og det vanlige opplegget er å leie sykkel i Innichen, trille ned og ta toget tilbake. Det er en av de enkleste heldagsturene i Alpene for en familie, og den krever verken form eller fjellvett. Sjekk bare at toget tar sykler den dagen du skal; sykling i Italia har flere turer av samme slag.
Hvordan kommer du deg rundt i Pustertal uten bil?
Med tog og buss, og det fungerer bedre her enn nesten noe annet sted i de italienske Alpene. Pustertal-banen går fra Fortezza på Brennerbanen gjennom Brunico, Villabassa, Dobbiaco og San Candido, og videre over grensen til Lienz. Kommer du fra Verona eller Bolzano, bytter du som regel i Fortezza. Fra stasjonene går regionale busser inn i sidedalene: til Braies fra Villabassa, til Tre Cime fra Dobbiaco, og opp Val Badia mot Alta Badia fra Brunico. Innenfor Sør-Tirol gjelder provinsens egne billetter, solgt av Südtirolmobil, på både tog og buss, mens resten av turen fra Verona eller Venezia følger reglene vi har beskrevet for tog i Italia.
Banen er under ombygging. En ny forbindelse, Riggertal-sløyfen ved Brixen, skal gi direkte tog mellom Brixen og Pustertal uten omvei om Fortezza, og strekninger av linjen har vært stengt i lange perioder med buss i stedet: Brunico–San Candido var stengt 30. mars–28. april 2026, med erstatningsbuss hver halvtime. Operatøren Südtirolmobil kunngjør stengningene på egen side, og det er verdt å sjekke før en reise i vår- og høstmånedene. Mange overnattingssteder i dalen gir gjestene et kort som dekker kollektivtrafikken i provinsen; spør når du bestiller.
Advarsel. Veien opp til Lago di Braies er regulert i høysesongen, med forhåndsbestilling og bom, og reglene vedtas på nytt hvert år. Kommer du med bil uten å ha bestilt, kan du bli avvist etter en lang kjøretur. Bomveien til Rifugio Auronzo under Tre Cime har sin egen, dyre takst.
Sidedalene som er grunnen til at folk kommer
Dalbunnen er pen, men det er sidedalene som er målet. Lago di Braies ligger innerst i Val di Braies, og Alta Via 1 starter ved sjøen. Val Casies, Gsieser Tal på tysk, er en rolig, grønn dal nordover med et folkelig turrenn om vinteren. Anterselva, eller Antholz, har biathlonarenaen som ble brukt under vinter-OL i 2026. Og nordover fra Brunico går Valle Aurina, Ahrntal, mot isbreene langs grensen til Østerrike.
Den ærlige innvendingen er at avstandene er lengre enn kartet antyder. Sidedalene går ikke inn i hverandre, så en dag i Braies og en dag ved Tre Cime betyr to turer ut og inn fra dalbunnen. Legg opp dagene slik at du bruker én sidedal per dag, og ikke to.
Er Pustertal best om sommeren eller vinteren?
Begge fungerer, men for ulike folk. Om vinteren er dalen et av de beste stedene i Italia for en familie som vil ha alpint og langrenn i samme uke: Kronplatz for bakkene, Dobbiaco og Val Casies for sporene, og Tre Cime-skiområdet ved Sexten for dem som vil ha mer fjell rundt seg. Alt dette inngår i Dolomiti Superski, og togforbindelsen gjør at du kan klare deg uten bil.
Om sommeren er dalen porten til de østlige klassikerne. Juli og august er travle i Braies og ved Tre Cime, mens dalbunnen selv aldri blir overfylt. September er best: færre folk i sidedalene, stabilt vær og sykkelveien til Lienz uten kø av familier. I mai og november er mye stengt, som ellers i fjellet.
Hvor bør du bo i Pustertal?
Bruneck, hvis du vil ha en by med restauranter, butikker og tog, og Kronplatz rett over deg. Dobbiaco eller Villabassa, hvis målet er Braies og Tre Cime; begge ligger på jernbanen og har buss inn i sidedalene. Sexten, hvis du vil gå tur på nordøstsiden av Tre Cime og har bil. Innichen er et godt kompromiss for familier som vil sykle til Lienz og samtidig ha kort vei til fjellet.
Prisene ligger på sørtirolsk nivå, som er høyere enn i Trentino og Veneto, men hotellstandarden er jevn og halvpensjon er vanlig. Bestill tidlig for august og for skiferiene rundt jul og i februar. Og lær deg begge navnene på stedet du bor: det sparer deg for et forvirret kvarter på perrongen når høyttaleren sier det ene og billetten viser det andre.