Brixen, eller Bressanone på italiensk, er bispebyen i Eisack-dalen nord for Bolzano, og turistkontoret kaller den den eldste byen i Tirol. Den har en barokk domkirke med en gotisk korsgang full av fresker, et fyrstebispepalass, et av de største klostrene i Alpene rett utenfor byen, og en taubane opp på sitt eget fjell. Det er en by du kan bo i en uke og bruke som base, ikke bare en rasteplass ved Brenner-motorveien.
Byen er tospråklig. Offisielt heter den Brixen og Bressanone like mye, og det samme gjelder gatene, elvene og nabobygdene: elva Eisack er Isarco, Neustift er Novacella. Det store flertallet i kommunen har tysk som morsmål, og det er tysk du hører i gatene, men italiensk er like offisielt, og menyene står som regel på begge språk. Hvordan det tyskspråklige Sør-Tirol ble italiensk, og hva det betyr i hverdagen, er bakgrunnen i Sør-Tirol og Bolzano.
Domkirken, korsgangen og bispepalasset
Alle gater i gamlebyen ender på Domplatz, eller Piazza Duomo. Domkirken har røtter tilbake til 900-tallet, men det du ser i dag, er resultatet av den siste store ombyggingen på 1700-tallet: et lyst barokkrom med marmor og takmalerier, og en klassisistisk forhall. Det er en av de viktigste kirkene langs alpebuen, men den er ikke grunnen til at du blir stående.
Det er korsgangen. Den ligger inntil kirken, med gotiske kryssribbehvelv, og veggene og hvelvene er dekket av fresker fra 1300- og 1400-tallet. Freskene dokumenterer, som turistkontoret skriver, hvordan malerkunsten utviklet seg gjennom senmiddelalderen, og de er fulle av detaljer som gjør dem lette å bli stående foran. Det er sjelden trangt. Korsgangen er det beste enkeltstedet i byen.
Hofburg, fyrstebispenes palass, ligger et par minutters gange unna. Det ble bygget på 1200-tallet og bygget om i barokk, og i dag rommer det bispedømmets museum med kirkeskatten og en stor samling julekrybber. Museet holdt åpent hver dag i 2026, fra 10 til 17 fra oktober til mai og til 18.30 fra juni til september, og stengt blant annet første påskedag. Julekrybbene er grunnen til at mange legger besøket til advent.
Gamlebyen, Lauben og Stufels
Mellom domkirken og elva ligger gamlebyen med Lauben, de overbygde arkadegatene som var byens handelssentrum i middelalderen. Husene har karnapper og gavler i ulike farger, og butikkene under buene er i dag mer vanlige klesbutikker og kafeer enn gamle handelsboder. Over takene står Det hvite tårnet, klokketårnet ved sognekirken, som er lett å orientere seg etter.
Over Adlerbrücke, en bro som er nevnt første gang i 1233 og ble gjenoppbygget i jern i 1883, kommer du til Stufels, den eldste bydelen. Den ligger på tungen mellom elvene Rienz og Eisack, og har vært bebodd siden steinalderen. I dag er det et stille strøk med små verksteder og kunstnere. Ved elvene ligger Rappanlagen, parken som ble anlagt da elvemøtet ble regulert etter storflommen i 1882.
Byen har også et apotekmuseum i huset til det gamle byapoteket, åpnet i 2002, som samler på sjeldne legemidler og utstyr fra flere hundre år. Det er et smalt tema, men et godt regnværsstopp.
Hva koster klosteret Neustift, og er det verdt det?
Klosteret Neustift, Novacella på italiensk, ligger tre kilometer nord for sentrum og er et av de største klosteranleggene i Tirol. Augustinerkorherrer har drevet det siden 1142, og det driver fortsatt skole og vingård. Anlegget har en barokk kirke, et rokokkobibliotek, en korsgang og en hage. Besøk med lydguide kostet 13 euro for voksne i 2026, 11 for pensjonister over 65 og 7 for studenter til og med 26 år og ungdom mellom 15 og 18. Barn til og med 14 år går gratis.
Det er verdt det, særlig om du kombinerer det med vinen. Klosteret har egen vinkjeller og vinbutikk, og tilbyr vingårdsomvisninger med smaking mandag–lørdag mot påmelding. Omvisninger i klosteret går klokka 11 og 14.30 etter bestilling og kostet 18 euro. Museet er åpent mandag–lørdag 10–17, med siste innslipp kvart over fire, og er stengt på søndager og kirkelige helligdager. Parkeringen ved inngangen er gratis. Blant Italias klostre og abbedier er Neustift det som ligger lettest til for en bilist på vei gjennom Alpene.
Advarsel. Kirken er klosterets sognekirke. Klosteret skriver selv at det ikke kan garantere at basilikaen er åpen under omvisningen, fordi det holdes bryllup og begravelser der.
Vinen fra Eisack-dalen er nesten bare hvitvin: Sylvaner, Kerner, Müller-Thurgau og Veltliner fra bratte terrasser langs elva. De er friske, lette og syrlige, og ligger et stykke fra hvitvinene lenger sør. På en italiensk vinliste står de under Alto Adige, og de nordlige hvitvinene er et godt valg til den tunge tyrolske maten. Om høsten går lokalbefolkningen på Törggelen, en tradisjon der vinbøndene serverer ny vin, kastanjer og bondemat i sine egne stuer.
Plose og fjellet rett over byen
Plose er byens eget fjell, og en kabinbane går opp fra bygda St. Andrä noen kilometer utenfor sentrum. Om sommeren er det turstier med utsikt over Dolomittene, familieløyper, sykkelløyper og en rodelbane på skinner. Rett over ligger Peitlerkofel, en markant topp på 2 875 meter som hører til Dolomittenes verdensarvområde.
Om vinteren er Plose et skiområde med brede, solrike nedfarter, populært hos familier. Det er ikke koblet til de store dalene rundt Sella, og for en skiuke med variasjon er Val Gardena et naturlig tillegg; det ligger under en times kjøring sørøst. I Eisack-dalen ligger også Gitschberg Jochtal, ett av områdene i Dolomiti Superski, slik at et superski-kort kan brukes nær Brixen.
Julemarkedet og høsten
Brixen har ett av de fem store julemarkedene i Sør-Tirol, på Domplatz fra slutten av november til begynnelsen av januar. Det er mindre enn markedet i Bolzano, men for mange også hyggeligere, med domkirken som bakteppe. Markedene i regionen følger omtrent samme kalender, og julen i Italia ser helt annerledes ut sør for Alpene.
Høsten er den andre gode tiden. Fra september til begynnelsen av november er det Törggelen-sesong, lerkene gulner på fjellsidene, og det er færre folk på stiene enn om sommeren. Sommeren er varm i dalbunnen — Brixen ligger lavt i dalen og kan bli lummer i juli.
Hva spiser du i Brixen?
Tyrolsk mat, med italienske innslag. Knödel, eller canederli, er brødboller med speck, ost eller spinat, servert i buljong eller med smeltet smør. Schlutzkrapfen er halvmåneformede pastaputer med spinat og ricotta, og speck, den kaldrøkte skinken fra Sør-Tirol, står på nesten hvert fat med kaldt pålegg. Til dessert er det strudel, og om høsten kastanjer. Ved siden av dette finner du pizza og pasta på de fleste stedene i gamlebyen, fordi den italienskspråklige delen av befolkningen og turistene fra sør forventer det.
Prisnivået ligger på linje med resten av Sør-Tirol, som er høyere enn i mye av Nord-Italia, men lavere enn i de mest kjente skidalene. En god lunsj kan du få på en Buschenschank, en gårdsservering som bare selger egne produkter, i åsene rundt byen. De holder som regel åpent i sesonger, med flest åpne om høsten.
Er Brixen en god base for Dolomittene?
Ja, for den som reiser uten bil eller vil ha en by med liv om kvelden. Fra Brixen når du Plose med buss, Neustift til fots eller på sykkel, og Pustertal og Bolzano med tog, og du har restauranter, butikker og en gamleby å gå i etter turen. Til de store dolomittdalene er det derimot et stykke: Val Gardena, Alta Badia og Seiser Alm krever bil eller buss med bytte, og en dag ved Sella blir lang.
Den som først og fremst vil gå i høyfjellet hver dag, bør derfor bo i dalene. Den som vil kombinere by, kloster og vin med noen fjelldager, har et godt valg i Brixen. Mange kombinerer det med et par netter i Merano vest for Bolzano, som har den samme blandingen av kultur og kurby, men mildere klima.
Hvordan kommer du deg til Brixen?
Med tog. Brixen ligger på Brenner-banen mellom Verona, Bolzano og Innsbruck, og stasjonen ligger fra noen få til rundt femten minutters gange fra gamlebyen, avhengig av hvor du skal. Regionaltogene stopper her, og det går tog østover inn i Pustertal, der en ny forbindelse ved Brixen skal gi direkte tog uten omvei om Fortezza. Regionaltogene her følger de samme billettreglene som tog ellers i Italia, men billettene kan også kjøpes i den sørtirolske appen.
Med bil tar du Brenner-motorveien A22: avkjørselen heter Brixen hvis du kommer nordfra, og Klausen hvis du kommer sørfra. Nærmeste flyplass er Bolzano, med få ruter, og ellers Verona, Venezia, Innsbruck og München. Mange overnattingssteder i området gir gjestene Brixen Südtirol Guest Pass, som dekker mange busser og regionaltog i provinsen. Uten det kortet kan du kjøpe Mobilcard for én, tre eller sju dager.
Tips. Stopp på Festung Franzensfeste, den store keiserlige festningen fra 1833–39 like nord for byen, hvis du kjører sørover fra Brenner. Den ble aldri brukt i krig, og den gir en god halvtime før du kjører inn i Brixen og korsgangen.