Cortina d'Ampezzo

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Cortina d'Ampezzo er det mest kjente stedet i Dolomittene og det dyreste. Byen ligger på 1 224 meter i en åpen dalkjel omgitt av Tofane, Cristallo og Sorapis, og den har vertskapsrolle for to vinter-OL på rullebladet: 1956 og, sammen med Milano, 2026. Det gjør den til et naturlig førstevalg — og et av de stedene der du oftest betaler for navnet.

Det første som overrasker nordmenn, er at Cortina ikke ligger i Sør-Tirol. Byen tilhører Veneto og provinsen Belluno, selv om den ligger midt i det samme fjellet og var østerriksk fram til 1918. Befolkningen er historisk ladinsktalende, og bygdenavnet Ampezzo lever i dialekten, men det offisielle språket er italiensk alene. Kjører du over Passo Falzarego vestover, skifter skiltene til to språk i det du krysser provinsgrensen.

Hva slags sted er Cortina egentlig?

Det er en liten by, ikke en landsby. Rundt 5 500 mennesker bor her fast, og sentrum er bygd rundt Corso Italia, en bilfri gate med butikker som selger klokker, pelser og skiutstyr til priser du ikke finner i en norsk fjellby. Klokka seks om ettermiddagen fylles gaten av folk som går fram og tilbake i det som er byens viktigste ritual: passeggiata, kveldsturen der poenget er å se og bli sett.

Det betyr noe for hva slags ferie du får. Cortina er et sted der en betydelig del av gjestene ikke står på ski i det hele tatt, eller står to timer og bruker resten av dagen på lunsj. Kommer du for å kjøre fra første heis til siste, er ikke det et problem — men du kommer til å betale for en infrastruktur du ikke bruker. De uskrevne reglene rundt klesdrakt og kveldstur er beskrevet i artikkelen om la bella figura.

Skiområdet er tre fjell som ikke henger sammen

Cortina har rundt 120 kilometer nedfarter fordelt på tre atskilte områder: Tofana og Socrepes vest for byen, Faloria og Cristallo øst, og Lagazuoi og Cinque Torri oppe ved Falzarego-passet. Alle tre inngår i Dolomiti Superski, så du trenger bare ett kort.

Men de henger ikke sammen på ski. For å komme fra Tofana til Faloria må du ta skibuss eller bil gjennom byen, og opp til Lagazuoi kjører du tjue minutter på passveien. Det er den viktigste forskjellen på Cortina og de vestlige dalene: i Val Gardena og Alta Badia klipper du deg gjennom hele systemet på ski, her bruker du en del av dagen på transport. Familier med små barn merker det mest.

Til gjengjeld er terrenget variert og utsikten den beste i området. Socrepes er brede, slake bakker som passer nybegynnere godt, Tofana har lange røde nedfarter og utforløypa Olympia delle Tofane, og fra Lagazuoi på 2 752 meter går Armentarola, en lang og slak nedfart som ender med at du blir trukket det siste stykket av hester. Det er ikke en spøk — det er en fast ordning, og den koster noen euro.

Hva står igjen etter OL i 2026?

Tre anlegg. Olympia delle Tofane er utforløypa som allerede fantes og som brukes i verdenscupen hver vinter. Stadio Olimpico del Ghiaccio, skøytehallen fra 1956, ble pusset opp og huset curlingen; den er åpen for publikum utenom arrangementer og er et av de rimeligere innendørstilbudene i byen når det regner.

Det tredje er det omstridte. Cortina Sliding Centre, bygget der den gamle Eugenio Monti-banen lå, er en helt ny bob-, skeleton- og akebane på 1 730 meter med seksten kurver, ferdigstilt i november 2025 til en kostnad på 118,4 millioner euro. Diskusjonen om hvem som skal drive den etter lekene og hvor mange konkurranser Italia faktisk trenger en slik bane til, var i gang lenge før den sto ferdig, og den er ikke avsluttet. Sjekk om banen er åpen for besøk før du planlegger en tur dit.

Visste du? Cortina hadde en gang jernbane. Ferrovia delle Dolomiti gikk fra Calalzo opp til Cortina og videre til Dobbiaco, og ble lagt ned i 1964. Traseen er i dag gang- og sykkelvei — Lunga Via delle Dolomiti — og er en av de flateste og fineste sykkelturene i hele fjellkjeden, nettopp fordi den følger en gammel banestigning i stedet for en dalvei.

Fjellkrigen du kan gå inn i

Frontlinjen mellom Italia og Østerrike-Ungarn gikk tvers gjennom disse fjellene fra 1915 til 1917, og den har etterlatt seg mer enn minnesmerker. På Lagazuoi ligger et system av tunneler sprengt inn i fjellsiden av italienske soldater som forsøkte å komme seg opp under de østerrikske stillingene. Deler av det er restaurert og skiltet, og du kan gå ned gjennom berget i stedet for å ta taubanen. Det tar et par timer, det er bratt, og du trenger hodelykt og hjelm.

Ved Cinque Torri, de fem tårnene rett over Falzarego, ligger et friluftsmuseum med gjenoppbygde skyttergraver og stillinger fra samme front. Det er gratis, det tar en time, og det gjør noe med hvordan du ser på fjellet resten av turen. Er dette den eneste historiske delen av turen din, får du sammenhengen i Italias historie i korte trekk.

Sommeren i Cortina

Sommeren er den beste grunnen til å komme hit, og den er sterkt undervurdert av nordmenn. Byen ligger nærmere de østlige klassikerne enn noe annet overnattingssted: rundturen ved Tre Cime di Lavaredo er drøye førti minutters kjøring, Cinque Torri og Lagazuoi ligger tjue minutter unna, og Sorapis-sjøen med sitt lysegrønne vann starter fra Passo Tre Croci rett utenfor byen.

Heisene går fra rundt midten av juni til slutten av september, med enkelte baner åpne til midten av oktober. Fjellhyttene har kortere sesong enn det, og det er de som styrer hva som er mulig — hvordan hyttenettet fungerer, står i artikkelen om sommeren i Dolomittene. Turene i seg selv, med lengder og stigning, er samlet i vandring i Dolomittene.

Prisnivået, og hva du faktisk får igjen

Cortina er dyrere enn resten av Dolomittene på alt som ikke er heiskort. Heiskortet er det samme som i de andre elleve dalene, siden det er Dolomiti Superski som gjelder. Overnatting, restaurant, skiskole og utleie ligger derimot merkbart over Val Gardena og Alta Badia, og lunsj på en hytte over Tofane koster mer enn samme rett i Selva.

Målt mot norske alpinsteder er heiskortet fortsatt billigere og maten klart bedre, men overnattingen i Cortina er ikke rimelig etter noen målestokk. Sammenligningen mot hjemme står i gjennomgangen av prisnivå i Italia, og i Cortina er det sengeplassen, ikke heiskortet, som avgjør hva uka koster.

Det finnes to måter å komme rundt det på. Den ene er å bo i en av bygdene nedover dalen mot Calalzo eller oppe ved San Vito di Cadore, der prisene faller merkbart og bussen inn til Cortina tar et kvarter til tjue minutter. Den andre er å spise lunsj på fjellet og middag på en malga, et setertun med enkel servering, i stedet for på Corso Italia. Hvordan restaurantene i Italia faktisk fungerer, med coperto og de andre postene på regningen, står i artikkelen om å spise ute i Italia.

Uten jernbane: bussen tar den siste timen

Cortina har ingen jernbanestasjon. Nærmeste stasjon er Calalzo di Cadore lenger sør i dalen, med buss videre den siste timen. Om vinteren og i høysommeren går det direktebusser fra begge flyplassene i Venezia, og reisen tar rundt to og en halv time. Fra Innsbruck og Bolzano kommer du vestfra over Falzarego, men den veien er lang og svingete og bør ikke kjøres i mørket første gang.

Advarsel. Passveiene rundt Cortina — Falzarego, Giau, Tre Croci og Cimabanche — er høye, og de stenges ved kraftig snøfall. Fra 15. november til 15. april må du ha vinterdekk eller kjettinger i bilen på veiene i området, og kontrollene er reelle. Sjekk hva leiebilen faktisk er utstyrt med når du henter den, ikke når du er halvveis opp; hva som ellers står i kontrakten, er gjennomgått i leiebil i Italia.

Passer Cortina for deg?

Den ærlige konklusjonen: skal du bare kjøre ski, får du mer for pengene lenger vest, og valget mellom områdene er gjennomgått i skiferie i Italia. Skal du ha fjell, historie og en by å komme ned til om kvelden, finnes det ikke noe bedre sted i Dolomittene enn Cortina — men da bør du komme om sommeren, når prisene er lavere og fjellet er åpent.