En lys grussti snor seg gjennom gulnet gress mot en rekke grå kalksteintinder, med noen få lave hytter og spredte bartrær midt i bildet.
Fjellet

Vandring i Dolomittene — turer, hytter og sesong

Hyttesystemet, sesongen — og turene som holder løftet.

Dolomittene er det eneste stedet i Italia der du kan gå fra hytte til hytte i en uke uten å bære telt, mat eller sovepose. Et tett nett av rifugi — bemannede fjellhytter med kjøkken og senger — ligger med tre til fem timers gange mellom seg, og det er dette systemet som gjør fjellet tilgjengelig for folk som ikke er alpinister. Til gjengjeld må hyttene bestilles måneder i forveien, og sesongen er kort: mange av dem er åpne bare fra rundt 20. juni til 20. september.

Det andre du bør vite før du planlegger, er at kabelbanene endrer regnestykket fullstendig. En dagstur i Dolomittene begynner sjelden i dalbunnen. Du kjører opp til to tusen meter eller mer, og går deretter i det høyfjellsterrenget alle har sett bilder av, uten å ha brukt formiddagen på å komme dit. Det gjør turer som ellers hadde vært tunge dagsmarsjer til behagelige halvdager. Banene går fra midten av juni til slutten av september, og den byen som har flest av dem innen rekkevidde uten bil, er Cortina d'Ampezzo om sommeren.

Slik fungerer rifugio-systemet

En rifugio er ikke en ubetjent hytte og ikke et hotell. Den drives enten av en seksjon i den italienske fjellsportklubben CAI, av en provins, eller av en privat familie som har hatt den i generasjoner. Standarden varierer mye, men opplegget er det samme overalt: du bestiller mezza pensione, halvpensjon, som er seng, middag og frokost.

Sengen er som regel i en camerata, en sovesal med køyer og felles vaskerom. Enkelte hytter har doble rom mot tillegg. Middagen serveres til et fast klokkeslett, som regel mellom sju og halv åtte, og du får det kjøkkenet lager den dagen. Frokosten er tidlig. Etter ti om kvelden er det stille i huset, og det håndheves.

Det du må ha med i en rifugio

  • Lakenpose. Egen lakenpose er påbudt i nesten alle hytter, og enkelte selger en engangsversjon dyrt i resepsjonen.
  • Innesko eller tøfler. Fjellsko settes igjen i gangen. Mange hytter låner ut tresko, men ikke alle.
  • Kontanter. De fleste tar kort nå, men de høyest liggende og mest avsidesliggende gjør det fortsatt ikke.
  • Håndkle og toalettsaker. Ingenting av dette finnes på rommet, og dusjen koster ofte ekstra og går på tidsbryter.
  • Hodelykt. Fellesarealene slukkes, og sovesalen er mørk.
En toetasjes fjellhytte i tre og stein med røde vinduslemmer har en solterrasse full av folk, og rett bak taket reiser takkete klippetinder seg.

Hvorfor må hyttene bestilles så tidlig?

Fordi tilbudet er fast og etterspørselen ikke er det. En hytte har det antallet senger den har, sesongen varer i tre måneder, og på de kjente rutene går alle i samme retning på de samme etappene. Bestillingen for sommeren åpner i mars, og de mest brukte hyttene på hovedrutene er fulle i løpet av dager.

Praktisk betyr det at en hytte-til-hytte-tur i Dolomittene planlegges i mars for juli. Du booker hver enkelt hytte for seg — det finnes ingen samlet bestillingssentral — og du må bekrefte per e-post eller telefon. Får du ikke plass på den hytta etappen din slutter ved, må hele ruten legges om, ikke bare den ene natten. Kommer du i august og håper på ledig plass samme dag, får du det ikke.

Advarsel. Å ikke møte opp uten å avbestille er den ene tingen som virkelig irriterer hyttevertene, og flere krever nå depositum ved bestilling. Er du forsinket eller snur, ring hytta samme dag. De setter i gang leteaksjoner for folk som ikke dukker opp.

Alta Via 1 og de lange rutene

Den klassiske traversen heter Alta Via 1 og går fra Lago di Braies i nord til Belluno i sør: 120 kilometer, 6 500 høydemeter samlet stigning, og åtte til elleve dager avhengig av hvor lange etapper du tar. Den regnes som svært krevende, flere etapper går over sikrede stup, og den forutsetter at hyttene er bestilt fra mars. Det er ikke en rute man improviserer.

Vil du ha en smakebit uten å binde opp en uke, er etappe fem den mest tilgjengelige: fra Lagazuoi til Cinque Torri, elleve kilometer og fem timer, med fem hundre høydemeter. Du tar kabelbanen fra Passo Falzarego opp til 2 732 meter og går deretter hele dagen nedover, forbi stillinger og skyttergraver fra fronten i 1915. Den krever ikke hyttebestilling og lar seg gjøre som dagstur fra Cortina d'Ampezzo.

Hva krever en via ferrata?

En via ferrata er en klatrerute sikret med fastmontert wire, stigetrinn og stifter i fjellet. Du går den med hjelm, klatresele og et eget ferratasett — to slynger med karabinere og en falldemper mellom deg og selen. Settet skal være sertifisert etter den europeiske standarden EN 958, og det er falldemperen som er det avgjørende: uten den blir belastningen ved et fall langt over det kroppen tåler.

To ting overrasker folk. Det ene er at ferratasett er sertifisert for et vektintervall, og at et lett barn derfor ikke uten videre kan bruke et voksensett. Intervallet står på etiketten på settet, og det varierer mellom modellene — les det før du leier eller låner, og spør utleieren hvis det er borte. Det andre er at rutene graderes i vanskelighet fra enkle sikrede stier til loddrette partier som krever klatreerfaring, og at graderingen sier lite om hvor eksponert ruten føles. Utstyr kan leies i sportsforretningene i dalen, men erfaring kan ikke, og en fjellfører er det riktige valget første gang.

Mange av de historiske ferratarutene er anlagt under første verdenskrig, da fronten mellom Italia og Østerrike-Ungarn gikk gjennom disse fjellene. Tunnelene inne i Lagazuoi er sprengt av soldater, ikke av turistnæringen, og det gjør turen der oppe til noe annet enn en utsikt. Bakgrunnen for området står i artikkelen om Sør-Tirol og Bolzano.

Når er snøen borte?

På høyfjellsstiene over rundt 2 200 meter ligger snøen til slutten av juni, og nordvendte pass og skar kan ha snøflekker inn i juli. Under det er stiene som regel gåbare fra begynnelsen av juni. Hyttene åpner i takt med dette, de fleste rundt 20. juni, og stenger igjen rundt 20. september.

Vinduet er på tre måneder, og de skiller seg mer fra hverandre enn kalenderen antyder. Juli og august har lengst dager, alle hytter åpne og all kollektivtrafikk i drift — og samtidig ettermiddagstordenvær som en regel, ikke et unntak. Vær tilbake fra åpne rygger og tinder før klokken to, og planlegg dagen deretter. Hvordan varmen slår ut ellers i landet i de samme ukene, står i vurderingen av beste reisetid til Italia.

Juni eller september?

Dette er det reelle valget for den som kan velge. Juni gir lange dager, fossefall i full drift og alpeenger i blomst, men også snø på pass, hytter som ennå ikke har åpnet, og en viss risiko for at ruten du planla ikke lar seg gå. September gir stabilt vær, klar luft, kalde netter og nesten tomme stier — men dagene er kortere, kabelbanene begynner å redusere driften, og hyttene stenger etter hverandre gjennom måneden.

Vår anbefaling er første halvdel av september for den som går dagsturer, og siste halvdel av juni til begynnelsen av juli for den som skal gå hytte til hytte og trenger at alt er åpent. August er den ene måneden vi ville unngått: fullt overalt, dyrest, og med mest ustabilt vær.

Turene vi ville valgt

Lago di Braies rundt er den enkleste: 3,6 kilometer flat rundtur på en time og et kvarter om den mest fotograferte innsjøen i Alpene. Den fungerer med barn og barnevogn. Merk at bilveien inn er stengt for gjennomkjøring midt på dagen om sommeren, og at bussen går fra Villabassa — kommer du i bil klokken elleve, blir du snudd.

For utsikt uten anstrengelse er Seceda over Ortisei det åpenbare valget, med den skarpe fjelleggen alle har sett bilde av, og Adolf-Munkel-Weg langs foten av Odle-veggen er den fineste turen i området uten utsatte partier. Begge ligger i Val Gardena. Den mest kjente rundturen i Dolomittene, om de tre tindene ved Misurina, har fått sin egen gjennomgang i artikkelen om Tre Cime di Lavaredo — den er lett å gå og går samtidig langs flere hundre meter loddrett fall, og de to tingene er ikke i motstrid.

Vil du sortere selv på lengde, stigning, utsatte partier og om turen krever hyttebestilling, ligger alle turene inne i vandringsvelgeren. Er du mer interessert i hva du ellers kan gjøre i området på sommerstid, står det i artikkelen om sommer i Dolomittene.

Praktisk før du drar

Kart og merking: stiene er nummerert og godt skiltet, med gangtid oppgitt i timer og minutter på skiltene framfor avstand i kilometer. Tidene er beregnet for en voksen i god form uten pauser, og de er stramme.

Vær: værvarslene fra provinsene i Sør-Tirol, Trentino og Veneto er langt bedre for fjellet enn en vanlig værapp, fordi de varsler per dal og per høydenivå. Forsikring: en fjellredning i Italia faktureres, og europeisk helsetrygdkort dekker ikke redningsutgifter — se hva som gjelder i gjennomgangen av pass, helsetrygdkort og reiseforsikring. Overnatting i dalen mellom turene er et annet marked enn hytter i fjellet, og forskjellene mellom typene står i oversikten over overnattingstyper i Italia.