Italia har tre vandresesonger som nesten ikke overlapper. Alpene og Dolomittene går fra juni til september. Apenninene og Midt-Italia går om våren og høsten. Sicilia, Sardinia og sørkysten går fra oktober til mai. Det betyr at spørsmålet «når skal jeg reise til Italia for å gå» ikke har ett svar — det har tre, og de utelukker hverandre.
Den andre tingen som styrer planleggingen i nord, er kabelbanene. En dagstur i Dolomittene begynner sjelden i dalbunnen; du kjører opp til to tusen meter og går derfra. Går ikke heisen, blir den samme turen dobbelt så lang og får tusen høydemeter du ikke hadde regnet med. Derfor er heisdriften like viktig som snøen.
Sone 1: Alpene og Dolomittene
Sesongen er kort og skarp. På høyfjellsstiene over rundt 2 200 meter ligger snøen til slutten av juni, og nordvendte skar kan ha snøflekker inn i juli. Under det er stiene som regel gåbare fra begynnelsen av juni. De bemannede hyttene åpner i takt med snøen, de fleste rundt 20. juni, og stenger igjen rundt 20. september.
Det gir et vindu på tre måneder, og de tre er ikke like. Slutten av juni og juli har lengst dager, alt åpent og alpeenger i blomst. August har flest folk og høyest priser. Første halvdel av september har det stabileste været og den klareste lufta, men da begynner hytter og heiser å stenge etter hverandre. Detaljene for området ligger i vandring i Dolomittene.
Advarsel. Ettermiddagstordenvær er regelen i juli og august i Alpene, ikke unntaket. Bygene bygger seg opp fra tidlig ettermiddag og kommer med lyn, hagl og et temperaturfall på ti grader. Planlegg å være nede fra åpne rygger, tinder og sikrede ruter før klokka to. På en via ferrata er dette ikke et komfortspørsmål: wiren er flere hundre meter sammenhengende stål på et fjell.
Når går heisene?
Sommerdriften i de fleste dolomittdalene starter et sted mellom slutten av mai og midten av juni og varer til begynnelsen eller midten av oktober. Enkelte baner har lengre sesong, andre kortere, og datoene settes bane for bane hvert år.
Det som overrasker folk, er hullet. Mellom skisesongen slutter i midten av april og sommersesongen begynner i juni, står de aller fleste kabelbaner stille i seks til åtte uker for vedlikehold. Kommer du i mai, er dalene grønne og vakre og heisene låst. Det samme gjentar seg mellom midten av oktober og begynnelsen av desember.
Sjekk derfor tre datoer for hver tur du planlegger i fjellet: når heisen går, når hytta er åpen, og når bomveien eller skyttelbussen er i drift. De tre følger ikke hverandre automatisk. Bomveien inn til Tre Cime di Lavaredo er et eksempel på det siste — den åpner og stenger etter snøen, ikke etter kalenderen.
Sone 2: Apenninene og Midt-Italia
Toscana, Umbria, Marche og Abruzzo har motsatt profil av Alpene: best om våren og høsten, vanskelig midt på sommeren i lavlandet, og mulig hele vinteren under åtte hundre meter.
April, mai og første halvdel av juni er den beste perioden. September og oktober er nesten like gode, med vinhøst og sopp på kjøpet. Juli og august bør du unngå i åsene — det er over tretti grader fra ellevetiden, og skygge finnes knapt på grusveiene. Unntaket er høyden: over tusen meter i Casentino, på Monte Amiata, i Sibillini og i Gran Sasso er sommeren behagelig, og det er der italienerne selv går i august.
Ferragosto, uka rundt 15. august, er en egen faktor. Da er de høye apenninområdene fulle av italienske familier, hyttene og rommene er utsolgt, og veiene inn er kø. Det er den eneste uka i året der Apenninene er travlere enn Alpene.
De høye delene av Apenninene har derimot sin egen snøsesong. Gran Sasso og Majella kan ha snø i skarene til slutten av mai, og over to tusen meter er utstyrskravet et annet enn på en toscansk grusvei. Turene i regionen finner du i vandring i Toscana og i Gran Sasso og Abruzzos nasjonalparker.
Sone 3: Sicilia, Sardinia og sørkysten
Her går sesongen fra oktober til mai, med mars, april og november som de beste månedene. Om sommeren ligger innlandet på Sicilia mellom trettifem og førti grader, det finnes ingen skygge, og naturreservatene kan stenge helt eller delvis på dager med høyeste brannfare — en avgjørelse som kunngjøres samme morgen.
Vinteren er den store forskjellen mot resten av Europa. I januar og februar kan du gå kystturer i femten grader på Sardinia, mens fjellet i nord er utilgjengelig. Blomstringen begynner i februar og topper seg i mars og april. Prisen du betaler er dagslengde og vær: i januar er det mørkt før fem, og selv om det sjelden er kaldt, kommer regnet i lange perioder snarere enn i byger. Kildene fører derimot mest vann akkurat da, og det betyr noe i et landskap der de resten av året er tørre. Detaljene er samlet i vandring på Sicilia, i vandring på Sardinia og i vandring i Cilento og Sør-Italia.
Kyststiene har sin egen kalender
Cinque Terre, Amalfikysten og Portofino-halvøya følger sonen i sør på temperatur, men ikke på trengsel. April, mai, september og oktober er de gode månedene. Juli og august er både for varme og for fulle, og på Amalfikysten kommer kjørerestriksjoner på toppen.
Det som skiller kyststiene fra alt annet, er stengninger. Stiene i Cinque Terre er ofte delvis stengt etter ras og utglidninger, og enkelte strekninger har vært stengt i årevis. Ingen kan si på forhånd hva som er åpent, og du må sjekke nasjonalparkens egen statusside den uken du reiser — det er gjennomgått i vandre i Cinque Terre. Det samme gjelder stien over Amalfikysten, der partier stenges etter uvær uten at det står noe om det på forhånd.
Hvor tidlig må du starte?
Tidligere enn du er vant til fra Norge, og av to helt ulike grunner. I sør og i Midt-Italia starter du tidlig på grunn av varmen: er du på stien klokka sju, har du fire behagelige timer før temperaturen tar over, og du er ferdig når solen står høyest. Sicilianske og sardiske dager begynner sent, så du har også stiene for deg selv til langt utpå formiddagen.
I Alpene starter du tidlig på grunn av været. Bygene kommer om ettermiddagen, ikke om morgenen, og skal du opp på en topp eller inn på en sikret rute, må du planlegge baklengs fra klokka to. Legg til at gangtidene på italienske skilt er oppgitt i timer og minutter og er beregnet for en voksen i god form uten pauser — de er stramme, og de er nesten alltid for korte for et følge på fire.
Dagslengden er den tredje faktoren. I slutten av juni er det lyst til over halv ni om kvelden i Nord-Italia; i midten av oktober er det mørkt før sju. En tur på seks timer som gikk fint i juli, må starte to timer tidligere i oktober for å ende i dagslys.
Måned for måned
| Måned | Går bra | Går dårlig |
|---|---|---|
| Januar–februar | Sardinia, Sicilias kyst, lavlandet i sør | Alt over 800 m |
| Mars | Sicilia, Sardinia, Toscanas lavland | Alpene, høye Apenniner |
| April–mai | Midt-Italia, kyststiene, øyene | Alpene over 2 000 m, heisene står |
| Juni | Alpene under 2 200 m, Apenninene | Sicilia og Sardinias innland |
| Juli–august | Alpene, høye Apenniner over 1 500 m | Alt lavt, hele sør, alle kyststier |
| September | Alpene, Midt-Italia, kyststiene | Ingenting, og det er den beste måneden |
| Oktober | Midt-Italia, øyene, kysten | Alpene sent i måneden, heisene stenger |
| November–desember | Sicilia, Sardinia, sørkysten | Alt i nord |
Hvilken måned er best hvis du bare kan velge én?
September, og det er ikke i nærheten. Første halvdel av september gir stabilt vær og klar luft i Alpene, behagelige temperaturer i Midt-Italia, hytter og heiser fortsatt i drift, og badevann på kysten. Den eneste ulempen er at dagene er kortere enn i juni og at enkelte hytter stenger i løpet av måneden.
Andrevalget er slutten av mai for Midt-Italia og øyene, eller siste halvdel av juni for fjellet hvis du skal gå hytte til hytte og trenger at absolutt alt er åpent. Måneden vi ville unngått overalt, er august: dyrest, fullest, varmest, og med det mest ustabile fjellværet.
Tips. Planlegg turen etter sesongen i stedet for å velge sted først og måned etterpå. Italia har vandring hele året — men aldri på det samme stedet. Vil du sortere turene på sesong, lengde og stigning, ligger de i vandringsvelgeren, og hva som skal i sekken i hvert av de tre klimaene, viser utstyr til vandring i Italia.