Stien går som en smal, steinete hylle langs en bratt fjellside der noen vandrere er på vei oppover, og langt under ligger havet og en kystlinje som forsvinner i disen.
Kyststiene

Gudenes sti på Amalfikysten

Gå den vestover. Trappene ned forklarer hvorfor.

Foto: Jack45 · CC BY 3.0 · Wikimedia Commons · skalert

Sentiero degli Dei, Gudenes sti, er en seks og en halv kilometer lang fjellsti som går høyt over Amalfikysten fra Bomerano til Nocelle. Den tar tre timer, den er gratis, den krever ingen billett og ingen guide — og den går stedvis på en meterbred hylle med flere hundre meter rett ned mot havet, uten rekkverk. Det er den viktigste opplysningen på siden, og den kommer først med vilje.

Stien er merket CAI 327 og skiltet av kommunene Agerola og Positano. Den begynner i Bomerano, en bygd i fjellet på rundt 630 meter over havet, og ender i Nocelle, en liten grend som henger i skråningen over Positano på rundt 450 meter. Derfra kommer du ned enten med en lokal buss eller ned en lang trapp. Alt annet på denne siden handler om hvordan du kommer til begynnelsen, hvordan du kommer hjem, og hva som gjør turen farlig hvis du gjør den feil.

Gå vestover, ikke østover

Retningen er den ene beslutningen som betyr mest. Gå fra Bomerano vestover mot Nocelle. Da starter du på det høyeste punktet, og hele turen er netto nedover: du legger på deg under to hundre høydemeter samlet, fordelt på noen korte motbakker.

Går du motsatt vei, fra Nocelle mot Bomerano, må du gå oppover det meste av dagen, i solen, og turen forvandles fra en behagelig fjelltur til en hard dag. Folk gjør det likevel, som regel fordi de bor i Positano og synes det er enklest å begynne der de står. Det er den vanligste feilen på denne stien, og den koster to timer og et par liter vann.

Hvordan kommer du til Bomerano?

Med buss, og du må planlegge det. Bomerano er en del av kommunen Agerola oppe på platået, og bussene dit går fra Amalfi. Fra Amalfi tar turen opp rundt en time med regionbussen, og avgangene er få nok til at det lønner seg å sjekke tabellen kvelden før.

Kommer du fra Positano, må du først ned til Amalfi og deretter opp igjen — regn med to timer med bytte. Kommer du fra Sorrento, blir det tre etapper og en tidlig morgen. Bor du i Amalfi eller Praiano, er det klart enklest. Bussbilletten må kjøpes før du går om bord, i en tobakksforretning, en bar eller en kiosk med bussmerket i vinduet; sjåføren selger ikke billett, og det er ingen unnskyldning som hjelper.

Et alternativ er å starte i Praiano og gå de rundt tusen trinnene opp til Colle Serra, der stien fra Bomerano kommer inn. Det legger på seg over fem hundre høydemeter og gjør turen betydelig hardere, men det fjerner bussturen opp til platået. Vi anbefaler det bare hvis du er godt trent og går tidlig.

Advarsel. Ikke planlegg å kjøre bil til startpunktet og hente den igjen senere. Stien er lineær, ikke en rundtur, og du ender opp langt unna der du parkerte, med en lang omvei ned til kysten og opp igjen for å hente bilen. Kysten har dessuten kjøre- og parkeringsrestriksjoner store deler av sommeren, som beskrevet i artikkelen om å kjøre bil på Amalfikysten.

Slik er turen underveis

De første tjue minuttene fra Bomerano går på asfalt og grusvei ut av bygda, og det er de kjedeligste. Så åpner terrenget seg, og resten av turen har havet på venstre side hele veien. Du passerer Grotta del Biscotto, en overhengende klippe med rester av gamle boliger murt inn under, går over åpne fjellsider med sauegjerder og terrasser, og ser utover Praiano, Positano og øygruppen Li Galli. På klare dager stikker Capri opp i horisonten.

Underlaget veksler mellom steinsatt sti, løs stein og partier med brolagt trapp. Det er ikke teknisk krevende, men det er ujevnt, og det krever oppmerksomhet nedover. Tre timer er en realistisk tid inkludert stopp, og nesten alle bruker litt lengre fordi de blir stående og se.

VariantLengdeTidStigningVanskelighet
Bomerano–Nocelle, buss ned6,5 km3 timer180 mMiddels
Bomerano–Nocelle–Positano, trappene ned8,0 km4 timer200 mKrevende
Praiano–Colle Serra–Nocelle7–8 km4 timerOver 500 mKrevende

Trappene ned til Positano, eller bussen?

Fra Nocelle går det en steintrapp hele veien ned til veien ved Arienzo og videre inn mot Positano. Antallet trinn oppgis ulikt i ulike kilder, for tellingen avhenger helt av hvor man begynner. Det spiller mindre rolle enn hvordan de kjennes: det er tre kvarter til en time sammenhengende nedtrapping etter at du allerede har gått tre timer, og lårene merker det i to dager.

Alternativet er den lokale bussen fra Nocelle ned til Positano. Den går flere ganger i timen i høysesongen og sjeldnere ellers, tar rundt et kvarter, og koster en billett. For de aller fleste er bussen det riktige valget, og det er ingen skam i det — turen er ferdig når du kommer til Nocelle, og trappene legger til halvannen kilometer og rundt en time uten å gi deg noe nytt å se.

Tar du trappene, gjør det tidlig nok på dagen til at knærne er utvilte, og ikke i sandaler. Kommer du ned til Positano i femtiden, er stranden fortsatt varm og det er en fin avslutning — hvordan strandanleggene der fungerer og hva de koster, står i gjennomgangen av hvordan en italiensk strand fungerer.

Hvorfor heter den Gudenes sti?

Navnet er ikke gammelt, og ingen vet sikkert hvem som fant på det. Det knytter seg til myten om sirenene, som etter overleveringen holdt til på de tre små øyene Li Galli rett utenfor Positano — de samme øyene du ser nedenfor deg store deler av turen. Fortellingen sier at gudene tok denne veien i fjellet for å redde Odyssevs fra dem.

Selve stien er derimot eldgammel som ferdselsvei. Før kystveien ble sprengt ut på 1800-tallet, gikk folk mellom bygdene oppe i fjellet fordi det ikke fantes vei langs sjøen. Terrassene, muldyrstiene og trappene du går på, er anlagt av folk som fraktet vin, sitroner og fisk mellom Agerola og kysten. Det er den historien som gjør stien mer enn en utsikt.

Utsatte partier og høydeskrekk

Dette er ikke en bekvemmelighetssak. Flere strekninger på stien er rundt en meter brede, med fjellvegg på den ene siden og flere hundre meter fritt fall på den andre. Det finnes ikke rekkverk, og det finnes ikke gjerde. Er du redd for høyder, kommer du til å stå stille på et par av dem, og en person som stivner midt på en meterbred hylle er et reelt problem for hele følget.

Har du høydeskrekk i noen grad, bør du velge en annen tur. Vil du sjekke hvilke italienske turer som er merket som utsatte og hvilke som ikke er det, ligger det inne som eget filter i vandringsvelgeren — og filteret er strengt med vilje: turer der det ikke finnes opplysninger, filtreres også bort.

Stien passer heller ikke for små barn. Den er ikke teknisk vanskelig, men konsekvensen av et feiltrinn er absolutt, og det finnes ingen steder å snu underveis uten å gå hele veien tilbake.

Varmen er den andre faren

Stien ligger sørvendt uten skygge over lange strekninger, og det finnes ikke drikkevann underveis. Etter Bomerano er neste sikre påfyll i Nocelle, tre timer senere. På en juli- eller augustdag betyr det at midtdagen er direkte farlig, og hvert år hentes folk ned herfra med heteslag.

Vår og høst er de riktige årstidene: april, mai, oktober og begynnelsen av november. Da er lyset bedre, sikten lengre og temperaturen håndterlig. Skal du likevel gå om sommeren, start i sekstiden om morgenen, ta med minst to liter vann per person, og snu hvis du kjenner at det ikke går. Rådene i artikkelen om hetebølger i Italia gjelder i skjerpet form her.

Hva koster turen, og hva trenger du?

Selve stien er gratis. Det er ingen billett, ingen kvote, ingen bestilling og ingen kontroll. De eneste utgiftene er bussbillettene til og fra, og eventuelt en kaffe i Bomerano før du går.

Utstyrslisten er kort, men ingen av punktene er valgfrie: sko med grep og ankelstøtte, minst to liter vann, solhatt og solkrem, og en lettvindjakke fordi det blåser på ryggen selv i finvær. Mobilen har dekning på det meste av strekningen, men ikke overalt. Og gå aldri stien i mørket — de siste bussene fra Nocelle går tidligere enn folk regner med, og trappene ned er ikke belyst.

Er dette turen som gir mersmak, er den andre store italienske kyststien den i Cinque Terre, som er kortere i etappene, billettert og langt mer utsatt for stengninger. Hvilken måned som gir best forhold i begge, går fram av vurderingen av beste reisetid til Italia.