Agerola er fjellkommunen på platået over Amalfikysten, og for de fleste besøkende er den ett navn på en busstabell: det er her Sentiero degli Dei, Gudenes sti, begynner, i grenda Bomerano. Men Agerola er også et sted i seg selv — kjøligere enn kysten, bygget rundt melkebruk og kastanjeskog, med lavere priser og nesten ingen turister etter at vandrerne har gått. Bruk den som startpunkt, og vurder å sove der natten før.
Platået ligger rundt seks–sju hundre meter over havet i fjellmassivet Monti Lattari, som danner ryggraden i Sorrento-halvøya. Kommunen består av flere små grender i stedet for én sentrumsby — Bomerano, Pianillo, San Lazzaro, Campora og noen til — spredt langs veien over platået. Rent administrativt hører Agerola til Napoli-området og ikke til provinsen Salerno som resten av kysten, men i praksis henger den sammen med Amalfi nedenfor. Der landsbyene ved sjøen er sitroner og båter, er Agerola kyr, ost og ved.
Hvordan kommer du deg opp til Agerola?
Med SITA-bussen fra Amalfi. Den går opp gjennom svingene over Conca dei Marini og Furore, tar omtrent en time og stopper i grendene over platået, blant dem Bomerano. Avgangene er langt færre enn på kystruten, og den siste bussen ned om kvelden går tidligere enn mange regner med. Se på tabellen både for turen opp og ned før du drar, og kjøp billett i en tobakksforretning eller bar på forhånd. Resten av dagen avhenger av kystbussene og båtene nede ved sjøen, og de henger bedre sammen enn busstabellen til platået.
Bor du i Positano, er det to etapper: ned til Amalfi, og opp igjen. Fra Sorrento blir det tre. Derfor er det så mange som går Gudenes sti fra feil ende. Bor du i Praiano, har du et alternativ i trappene opp til stien, men de legger mange hundre høydemeter på dagen.
Med bil kommer du enten fra kysten opp den samme veien som bussen, eller fra nordsiden av halvøya via Gragnano og Castellammare di Stabia på veien som kalles Agerolina. Den nordlige veien slipper deg unna SS163 og kystens trafikk. Parkeringen i Agerola er enklere enn nede ved havet, men husk at stien er en enveistur: bilen blir stående på platået mens du ender i Nocelle over Positano.
Bomerano, der Gudenes sti starter
Stien begynner i sentrum av Bomerano, kort vei fra bussholdeplassen, og de første minuttene går på gate og grusvei ut av grenda før terrenget åpner seg. Selve ruten, varianter, hvor utsatt den er, og hvorfor du skal gå vestover og ikke østover, har vi gått gjennom trinn for trinn på siden om Gudenes sti fra Bomerano til Nocelle. Den tar vi ikke opp igjen her.
Det du trenger å vite om Bomerano, er at det er siste sted med butikk, bar og toalett før Nocelle, flere timer senere. Kjøp vann her, mer enn du tror du trenger, og noe å spise. Ta kaffen i en av barene, og sjekk at skoene sitter før du går — det er siste sjanse på lenge.
Advarsel. Tåke og lavt skydekke er vanlig på platået om våren og høsten, også når det er sol nede ved havet. Stien er ikke farlig i tåke så lenge du holder deg på den, men utsikten — hele grunnen til turen — er borte. Se på været for Agerola, ikke for Amalfi, kvelden før.
Bør du overnatte i Agerola før turen?
Ja, hvis du vil gå tidlig og slippe bussjaget. Overnatter du i Bomerano, kan du begynne å gå mens det fortsatt er kjølig, lenge før den første bussen fra Amalfi er oppe, og du har stien nesten alene de første timene. Om sommeren er det den viktigste enkeltforskjellen mellom en god tur og en slitsom tur: varmen på den sørvendte stien kommer tidlig, og det er lite skygge.
Tilbudet består mest av små familiedrevne hoteller, B&B-er og gårdsovernatting, og prisene ligger klart under kysten. Det gir også en annen side av området enn landsbyene ved sjøen. Et agriturismo er ikke det samme som et pensjonat, og frokost og innsjekk fungerer ulikt — det er verdt å vite hva de ulike overnattingstypene faktisk tilbyr før du bestiller.
Innvendingen er at Agerola er stille om kvelden. Det er noen restauranter og pizzeriaer for de lokale, men ingen promenade, ingen havn og lite liv etter mørkets frembrudd. Én natt før turen er riktig. En hel uke er det bare for dem som vil gå tur hver dag og ikke savner havet.
Melk, fior di latte og provolone del monaco
Agerola er kjent i Campania for melkeproduktene sine. Platået har beitemark og kjølig luft, noe kysten ikke har, og fior di latte — mozzarella av kumelk — herfra regnes blant de beste i regionen. Den er mildere og fastere enn bøffelmozzarellaen fra slettene rundt Caserta og Salerno, og det er den mange pizzabakere foretrekker fordi den ikke slipper så mye væske i ovnen.
Den andre osten er provolone del monaco, en lagret, pæreformet hard ost med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (DOP) fra Monti Lattari. Navnet kommer etter tradisjonen fra osteselgerne som fraktet ostene med båt til Napoli og gikk kledd i kapper som fikk dem til å ligne munker. Smaken er kraftig og litt pikant, og den brukes både som bordost og revet over pasta. Begge hører hjemme blant de italienske ostene du bør kjenne, selv om provolonen sjelden finnes utenfor Campania.
Kjøp ost i et caseificio (meieri med utsalg) i grendene heller enn i souvenirbutikkene nede på kysten. Fior di latte skal spises samme dag eller dagen etter og tåler ikke en lang reise hjem i varmen. Provolone del monaco er derimot lagret og vakuumpakkes gjerne, og den er et godt matsuvenir. Fra nordsiden av fjellet ligger dessuten Gragnano, byen som har gitt navn til den tørre pastaen pasta di Gragnano, en halvtimes kjøretur unna.
Det enkleste måltidet på platået er også det beste: en pizza i en av de lokale pizzeriaene, med fior di latte som er laget noen kilometer unna samme morgen. Den er ikke napolitansk i streng forstand, og den prøver ikke å være det, men den forklarer bedre enn noen museumstekst hvorfor osten betyr så mye her. Vil du forstå forskjellen på stilene og reglene rundt dem, er det verdt å lese om napoletana, romana og reglene rundt pizzaen. Middag på platået koster merkbart mindre enn nede på kysten.
Andre turer fra platået
Gudenes sti er den berømte, men ikke den eneste. Fra Agerola går et nett av merkede stier gjennom kastanjeskog og over fjellrygger, og flere av dem fører ned mot kysten — til Furore, Conca dei Marini og Amalfi — langs de gamle muldyrveiene som var den eneste forbindelsen før veiene ble bygget. De er mindre kjente, har færre folk og ofte mer skygge, men de er brattere og dårligere skiltet enn Gudenes sti.
Gå dem ikke uten kart eller en offline kartapp, og ikke alene. Sjekk om stien er åpen — ras stenger strekninger etter vinterregnet. Et godt utgangspunkt er turistkontoret eller vertskapet der du bor, som vet hva som er ryddet i år. Utstyret er det samme som for Gudenes sti: sko med grep, mer vann enn du tror, og det øvrige vandreutstyret som hører med i italiensk fjellterreng.
Platået har også flere utsiktspunkter ved kanten, der fjellet faller rett ned mot havet og du ser kysten fra Positano til Amalfi ovenfra. Det er et fint mål for den som ikke vil gå hele Gudenes sti, men likevel vil se landskapet fra høyden.
Kjølig om sommeren, grått om vinteren
Høyden merkes. Om sommeren er det gjerne flere grader kjøligere i Agerola enn nede ved sjøen, og det er grunnen til at folk fra Napoli har feriert her i generasjoner. En julikveld som er klam i Amalfi, kan kreve en tynn genser på platået. Det gjør Agerola til et greit sted å bo i hetebølger — men stien ned mot Positano er like varm som før, og rådene om sol, varme og heteslag gjelder fullt ut for den.
Om vinteren er platået kaldt, fuktig og ofte i skyer, og mye er stengt. Vandringssesongen er best i april, mai, september og oktober, når både lyset og temperaturen er riktig. Juli og august fungerer bare med svært tidlig start.
Hva med bil og kjøreforbudet?
Agerola er et av stedene der bil gir mer mening enn nede på kysten, fordi bussene opp er få og grendene ligger spredt. Men veien ned til Amalfi møter SS163, og der gjelder ordningen med vekselvis kjøring etter skiltnummer i sesongen, med regler, datoer og unntak som endres fra år til år. Se hvordan kjøreforbudet på Amalfikysten fungerer før du legger opp dagen rundt bilen. Den nordlige veien via Gragnano gir en vei inn og ut uten å gå om kystveien.
Tips. Bor du på kysten og vil gå Gudenes sti, ta en av de første bussene fra Amalfi, men gå av og drikk kaffe i Bomerano i ti minutter før du begynner. Da har du fylt vannflaskene og brukt toalettet, og du slipper å gå i halen på hele busslasten som la i vei samtidig.
