Å reise på Amalfikysten uten bil er ikke et nødalternativ. Det er det raskeste, billigste og minst slitsomme måten å gjøre det på for de aller fleste. Bussen går hele året og stopper i hver eneste landsby, båtene går fra april til oktober og tar deg utenom veien helt, og hotellene ligger uansett sjelden slik at du kan kjøre helt fram.
Grunnen er enkel geografi. Det finnes én vei, SS163, den er så smal at to biler så vidt passerer hverandre, og alle landsbyene ligger på samme strekning. Det gjør kollektivtransporten uvanlig effektiv: én bussrute dekker hele kysten, én båtrute gjør det samme til sjøs, og du trenger ikke å planlegge et rutenett. Det du trenger, er å vite hvordan billettene kjøpes, når det er trangt, og hva du gjør når båten ikke går.
SITA-bussen: ryggraden i hele systemet
SITA Sud kjører kystruten året rundt, mellom Sorrento, Positano, Amalfi, Ravello, Maiori, Minori, Vietri og Salerno. Bussene er blå, de er lange, og sjåførene gjør hårnålssvingene femten ganger om dagen med en presisjon som er verdt å se på.
Dagskortet heter CostieraSITA og koster 10 euro for ubegrenset antall reiser i 24 timer fra første validering; varianten som også dekker lokalbussen inne i Positano koster 12 euro (2026). Det finnes også enkeltbilletter og kort som gjelder tre dager.
Advarsel. Billetten må kjøpes før du går om bord, i en tobakksforretning, kiosk eller bar, og valideres i maskinen når du stiger på. Sjåføren selger den ikke. Dette er den vanligste tabben blant besøkende, og resultatet er at du blir stående igjen på holdeplassen mens bussen kjører.
Slik unngår du å bli stående igjen
Bussene fylles opp, og en full buss kjører forbi holdeplassen din uten å stoppe. Det skjer oftest på strekningen mellom Amalfi og Positano midt på dagen i juli og august.
Tre ting hjelper. Reis fra en endeholdeplass når du kan: i Amalfi og Sorrento fylles bussen fra tom, og du får sitteplass. Reis før klokka ni eller etter klokka fire, som uansett er de beste timene på kysten. Og ha en reserveplan i form av båten, som går fra de samme stedene og ikke fylles på samme måte.
To små praktiske ting til: sitteplassene på høyre side gir best utsikt vestover og venstre side østover, og for den som blir bilsyk er det bedre å stå enn å sitte med ryggen mot kjøreretningen. Store kofferter er dessuten et problem om bord — det finnes ikke bagasjerom, og på en full buss står du med den mellom beina.
Båtene: det behagelige alternativet
Fra rundt april til oktober går det passasjerbåter langs hele kysten. Den viktigste ruten går mellom Salerno, Amalfi, Minori, Maiori, Cetara og Positano, og i tillegg går det båter mellom Positano, Sorrento, Capri og Napoli. Prisen avhenger av strekningen og rederiet, og overfarten Salerno–Amalfi tar mellom 25 minutter og drøyt en time avhengig av hvor mange stopp båten tar underveis.
Båten er dyrere enn bussen og billigere enn drosje, og den har to fordeler som er større enn prisforskjellen. Den tar deg utenom veien fullstendig, så du slipper både trafikk og bilsyke. Og den gir deg landsbyene sett fra sjøen, som er den siden de er bygget for å bli sett fra — fargene og lagdelingen i Positano henger bare sammen nedenfra.
Begrensningen er været. Båtene innstilles i sjøgang, ofte med kort varsel samme morgen, og de går ikke om vinteren. Regn derfor aldri en båt som eneste vei tilbake til et fly. Hvordan rutene og billettene fungerer, står i ferger i Italia.
Slik kommer du deg hit uten bil
Det finnes to gode veier inn, og valget henger sammen med hvor du skal bo.
Via Salerno. Salerno har stasjon på høyhastighetsbanen, og du kommer dit direkte fra Roma på under to timer og fra Napoli på under en halv. Fra stasjonen er det rundt ti minutters gange til fergeterminalen ved Piazza della Concordia, og derfra går båten til Amalfi og videre vestover. Dette er den enkleste ruten hvis du kommer med tog sørfra eller nordfra.
Via Sorrento. Fra Napoli går lokaltoget Circumvesuviana til Sorrento på drøyt en time, og fra flyplassen i Napoli går det direktebuss samme vei. Fra Sorrento tar du SITA-bussen over fjellet til Positano og Amalfi, eller båten i sesongen. Dette er ruten hvis du kommer med fly og skal vestover på kysten.
Kommer du fra Roma og skal rett til Positano, er kombinasjonen tog til Salerno og båt videre som regel raskere enn tog til Napoli og buss over fjellet, i alle fall mellom april og oktober.
Hvordan kommer du deg opp til Ravello?
Med buss fra Amalfi. Den går fra torget ved havnen, tar rundt tjuefem minutter opp de tre hundre og femti høydemeterne, og går flere ganger i timen i sesongen. Det finnes ingen båt til Ravello, av åpenbare grunner, og å gå opp er en drøy time i bratt trappesti fra Atrani.
Det samme mønsteret gjelder de andre stedene som ligger i høyden: Scala, Tramonti og Agerola nås med buss fra kysten, ikke med båt. Bussene dit går sjeldnere enn kystruten, og siste avgang ned er tidligere enn du tror. Sjekk returtiden før du går opp, ikke etterpå.
Hva koster en uke uten bil?
Regnestykket faller ut tydelig i favør av kollektivtransport. Et dagskort på bussen koster 10 euro, og bruker du det tre av sju dager, er transporten på kysten unnagjort for rundt tredve euro. Legger du til to båtturer hver vei, ender du et sted mellom seksti og hundre euro på en uke, per person.
Til sammenligning: en liten leiebil koster i seg selv en dagspris, og parkeringen på kysten ligger mellom 5 og 8 euro timen (2026) der den i det hele tatt finnes. Et døgn i garasje i Positano kan komme opp mot det du betaler for bilen samme dag. For to voksne er buss og båt billigere; for en familie på fem begynner regnestykket å jevne seg ut, men da har bilen fortsatt ikke løst parkeringen.
Det andre du kjøper for pengene, er at ingen i følget må kjøre. Du kan drikke vin til lunsj, du kan se på utsikten i stedet for på veien, og ingen bruker en time om ettermiddagen på å lete etter plass.
Er drosje verdt det noen gang?
Ja, i to situasjoner. Den ene er ankomst og avreise med bagasje: en drosje eller en forhåndsbestilt sjåfør som setter deg av så nær døren som veien tillater, sparer deg for å dra en koffert opp en trapp etter en flyreise. Den andre er kveldene, når bussene går sjelden og båtene ikke går i det hele tatt.
Drosjene på kysten kjører i stor grad på avtalte faste priser mellom landsbyene og ikke på taksameter, og prisene er høye. Avtal totalprisen for hele turen før du setter deg inn, og be om pris for bilen, ikke per person. Er dere fire, kan regnestykket komme ut omtrent likt med fire båtbilletter.
Beina er transportmiddel nummer tre
Mye av kysten henger sammen med gamle trappeveier fra tiden før SS163 fantes, og flere av dem er fortsatt de raskeste rutene mellom to punkter. Trappepassasjen mellom Amalfi og Atrani tar ti minutter. Sitronstien mellom Maiori og Minori går gjennom terrassene i fjellsiden og tar halvannen time.
Den mest kjente er Sentiero degli Dei fra Bomerano til Nocelle over Positano, med havet flere hundre meter rett under — rute, transport til startpunktet og sesong står i Gudenes sti på Amalfikysten. Felles for alle er at de går opp og ned, at det ikke finnes skygge i store deler av dem, og at de er langt mer givende enn en busstur på samme strekning.
En uke uten bil, i praksis
- Ankomst: tog til Salerno, båt til basen din.
- Dag 1: bli der du bor. Gå trappene, finn nærmeste tobakksforretning, kjøp dagskort til neste dag.
- Dag 2: buss vestover tidlig, båt hjem om ettermiddagen.
- Dag 3: buss opp til Ravello før klokka ti, ned igjen til lunsj nede ved sjøen.
- Dag 4: båt til Capri med første avgang, hjem med den nest siste.
- Dag 5: vandring, eller en dag på stranden i Maiori.
- Avreise: båt eller buss til Salerno eller Sorrento, tog videre.
Legg merke til at ingen av dagene krever bil, at ingen av dem krever parkering, og at ingen av dem krever at du rygger i en hårnålssving. Hva du faktisk går glipp av ved å la bilen stå — og hva som gjør at noen likevel bør ha den — er veid opp i kjøre bil på Amalfikysten.
Tips. Reiser du i august, sjekk hvilken uke Ferragosto faller på. Rundt 15. august går både busser og båter fulle fra første avgang, og det er den ene uken i året da det å ikke ha bil faktisk merkes — fordi alle andre heller ikke får plass.