Det ærlige svaret er at Amalfikysten er en av de mer krevende delene av Italia å ta med barn til. Landsbyene er trapper, bussen er femti minutter hårnålssvinger, strendene er stein og skråner bratt ut i dypet, og det finnes lite skygge noe sted. Det er fullt mulig å få en god uke her med barn, men det krever at du velger annerledes enn du ville gjort uten.
Grunnen ligger i landskapet. Kysten er en fjellside som faller rett i havet, og alt som er bygget her er bygget i den skråningen. Det som gjør stedet vakkert — husene i lag oppover, kløftene, de smale trappene mellom nivåene — er nøyaktig det samme som gjør det tungt med en femåring som ikke gidder mer, eller med en baby i vogn. Det er ingen mangel ved kysten. Det er noe du må planlegge rundt.
De fire tingene som faktisk er vanskelige
Trappene. I Positano er det rundt hundre og femti høydemeter fra kystveien ned til stranden, og det finnes ingen flat gate i hele byen. Praiano har lange trappeløp ned til begge badeplassene. Selv i landsbyer som ser små ut på kart, går du opp og ned flere ganger om dagen.
Bussen. Turen mellom landsbyene er svingete nok til at voksne blir bilsyke, og barn blir det oftere. På en full buss står du, og det gjør det verre. Reisesyketabletter en halvtime før avgang, plass langt fram, og vinduet åpent er det som virker.
Strendene. De består av mørk grov stein og småstein, ikke sand. Bunnen skråner bratt, slik at dybden kommer fort. Badesko er ikke valgfritt, og for barn som ikke svømmer godt ennå, er dette et helt annet bademiljø enn en flat sandstrand.
Skyggen. Det er lite av den, både på strendene og i landsbyene, og fjellsiden reflekterer varmen. Midt på dagen i juli og august er kysten hard for små barn — hvordan du legger dagene rundt det, står i hetebølger i Italia.
Fungerer barnevogn her?
Nei, ikke i Positano, Praiano, Ravello, Atrani eller Amalfis øvre gater. En vogn må bæres opp og ned trapper flere ganger daglig, og på bussen finnes det ikke plass til den slått ut. Bæresele er svaret så lenge barnet er lite nok til å sitte i en.
Det finnes to unntak, og de er verdt å merke seg: Maiori og Minori har flate strandpromenader der en vogn fungerer helt fint, og det samme gjelder sentrum i Sorrento og Salerno. Er vogn en forutsetning for at ferien skal gå rundt, er valget av sted allerede tatt.
Hvilken landsby bør dere velge?
Maiori er det klart beste valget med barn på selve kysten. Byen ble bygget opp igjen etter en flomkatastrofe på 1950-tallet, og resultatet er brede gater, en lang og flat promenade og kystens lengste strand rett utenfor. Prisene er lavere enn i vest, og du kan trille en vogn fra rommet til vannet.
Amalfi er nest best: flatt sentrum, alle bussene og båtene går derfra, og du kan gå til Atrani på ti minutter. Ulempen er trengselen midt på dagen i hovedgaten, som er ubehagelig med små barn i følget.
Positano er det dårligste valget med små barn, uansett hvor fint det ser ut på bildene, og Ravello er det bare hvis dere ikke skal bade. Hele avveiningen mellom stedene ligger i hvor du bør bo på Amalfikysten.
Advarsel. Spør overnattingsstedet om ett tall før du bestiller: hvor mange trappetrinn er det fra nærmeste punkt der en bil kan stoppe? Med barn, bagasje og en varm ettermiddag er forskjellen mellom tjue og to hundre trinn hele forskjellen på oppholdet.
Hva fungerer faktisk godt med barn?
Båtene. Dette er det store. Barn liker båt, det er kjølig ute på vannet, turen tar tjue til førti minutter mellom landsbyene, og det er ingen svinger. Å bruke båt i stedet for buss løser det meste av transportproblemet, og det er en av grunnene til at rådene i Amalfikysten uten bil passer familier særlig godt.
Papirmuseet i Amalfi. I en gammel mølle innerst i dalen står maskineriet fortsatt i drift, og du får lage et ark papir selv. Det tar tjue minutter, det er kjølig der inne, og det er den ene severdigheten på kysten som barn snakker om etterpå.
Sitronene. Terrassene, nettene over trærne, og de store avlange fruktene som ikke ligner på det de kjenner hjemmefra. Mange gårder tar imot besøk, og en fersk sitronis er en bedre bestikkelse enn den høres ut som.
Atrani. Den lille nabobyen til Amalfi har et torg der barn spiller ball mens foreldrene sitter, og det er den eneste plassen på kysten som fungerer som en vanlig italiensk landsbyplass om kvelden.
Småbåtene fra stranden. De som går på skift til buktene rundt, koster lite, tar tjue minutter og gir barna følelsen av å komme til et sted som ikke har vei.
Bading: hva du bør vite på forhånd
De italienske strendene er delt i betalte anlegg og frie soner, og med barn er det betalte anlegget som regel verdt pengene her: du får solseng, parasoll, et sted å legge fra deg tingene og som oftest toalett og dusj. De frie feltene er små og fylles tidlig. Systemet er forklart i slik fungerer en italiensk strand.
Ta med badesko til alle. Steinene er glatte i vannkanten og varme på land, og en fot som blør på dag to ødelegger en uke. Ta også med en solskjerm eller lei parasoll fra første dag; det finnes ikke trær på disse strendene.
Vil du ha ordentlig sand, må du enten til Maiori, eller ut av området. Hvilke strender i landet som faktisk er lagt til rette for barn, er samlet i de mest barnevennlige strendene i Italia.
Dagsturen til Capri med barn
Den lar seg gjøre, men den bør kortes ned. Capri er smale smug, kø i trappene midt på dagen og et prisnivå som gjør at en lunsj koster som en middag ellers i Campania. Det som fungerer, er stolheisen fra Anacapri opp til Monte Solaro — tretten minutter i en åpen stol over hager og steinmurer, med hele golfen under.
Det som ikke fungerer, er Den blå grotte. Du blir lagt bakover i en robåt, ført inn gjennom en åpning som er rundt en meter høy, og du er inne i noen få minutter i mørke. Barn som ikke liker trange rom, synes dette er skummelt, og du har betalt to ganger for det. Hopp over den, ta stolheisen, og reis hjem med en tidlig ettermiddagsbåt før køene begynner.
To alternativer som løser problemet
Sorrento ligger på nordsiden av halvøya med flatt sentrum, togforbindelse, mange hoteller med basseng og kort båttur til Capri. Byen har ingen egentlig strand — bading skjer fra trebrygger med stige ned i dypt vann — men mange hoteller løser det med basseng, og buss eller tog østover tar deg til sandstrender på tjue minutter. Med barn under ti er dette som regel den bedre basen, og du kan fortsatt ta dagsturer til Amalfikysten.
Cilento, kysten sør for Salerno, er det andre svaret. Der finnes flere kilometer sammenhengende sand, grunt vann, lave priser og ingen trapper. Prisen du betaler er at du trenger bil, og at du gir opp postkortlandsbyene. Er badingen hovedpoenget med ferien, er dette valget lett.
Amalfikysten passer med barn som…
- er over sju–åtte år og går trapper uten forhandling
- svømmer godt nok til vann som blir dypt fort
- synes båt er et gode og ikke et transportmiddel
- tåler middag klokka åtte om kvelden
Velg noe annet hvis…
- dere reiser med barnevogn eller baby
- badingen er hovedgrunnen til turen
- noen i følget blir kvalm av svingete veier
- dere kommer i juli eller august uten basseng
Praktiske detaljer som gjør dagene lettere
Restaurantkjøkkenene åpner sjelden før klokka åtte om kvelden. Pizzeriaene åpner tidligere, og de fleste steder serverer gjerne en halv porsjon pasta til barn selv om det ikke står på menyen — spør. Is finnes overalt og er den enkleste måten å kjøpe seg en halvtime på.
Ta med solkrem hjemmefra; på kysten er alt dyrere. Fyll vannflasker på fontener der de finnes. Og planlegg én ting per dag, ikke tre: med barn er transporten her så tidkrevende at to programpunkter blir ett for mye. De generelle rådene for familier i landet står i Italia med barn.
Tips. Bo på ett sted hele uken, og bruk båten som dagsutflukt. Flytting mellom landsbyene med bagasje og barn koster en halv feriedag hver gang, og det er den enkeltbeslutningen som gjør mest for hvor slitne dere er på dag fem.
