Amalfikysten har én vei, den er smal, den henger i fjellsiden, og om sommeren er den delvis stengt for tilreisende biler etter et system med partall og oddetall i skiltnummeret. Legg til at parkering koster mellom 5 og 8 euro timen (2026) der det i det hele tatt finnes, og du har svaret de fleste ikke vil høre: du trenger sannsynligvis ikke bil her.
Veien heter SS163 Amalfitana og går rundt førti kilometer fra Vietri sul Mare i øst til Positano i vest, gjennom Cetara, Maiori, Minori, Atrani, Amalfi, Conca dei Marini og Furore og Praiano, med Ravello oppe i fjellsiden. Den ble hogd ut av klippen på midten av 1800-tallet, i en tid da den bredeste trafikken var en hestekjerre, og den er aldri blitt utvidet. Det er hele forklaringen på alt som følger: to biler får såvidt plass ved siden av hverandre, det er stup på den ene siden og fjell på den andre, og en rutebuss fyller hele veibanen i svingene.
Hva slags vei dette faktisk er
Førti kilometer høres kort ut. Det tar halvannen time uten trafikk, og tre til fire timer en lørdag i august. Veien svinger konstant, sikten fram er sjelden mer enn femti meter, og det finnes strekninger uten rekkverk. Du kjører i annet og tredje gir det meste av tiden.
Det som gjør den krevende, er ikke fartsnivået, men bredden. På de trangeste partiene må den ene parten rygge for at den andre skal komme fram. Det skjer flere ganger på en normal tur, og det forventes at du gjør det uten diskusjon. Er du usikker på å rygge i motbakke med stup på den ene siden, er det en helt gyldig grunn til å velge bort bil på denne strekningen.
Speil er montert i de blindeste svingene, og lokale sjåfører bruker tut som varsel før hver eneste av dem. Det er ikke irritasjon, det er signalgivning. Gjør det samme selv.
Møtende busser, og hva du gjør
Rutebussene på kysten er lange, og de kan ikke ta en hårnålssving i én bevegelse. De svinger ut, stopper, rygger og svinger inn igjen, og mens det står på, skjer det ingenting for noen andre. Sjåførene er ekstremt dyktige og gjør dette femten ganger om dagen.
Din jobb er å stoppe tidlig, langt bak, og la det skje. Ikke krype fram for å hjelpe. Ikke prøv å smette forbi på innersiden. Har du en buss bak deg i en trang passasje, finn første mulighet til å slippe den forbi — den kommer ikke rundt deg noe annet sted, og en kø bak en buss på denne veien vokser fort til femten biler.
Kjøreforbudet om sommeren: partall og oddetall
I deler av sesongen innføres targhe alterne på SS163, altså vekselvis kjøring etter siste siffer i skiltnummeret. Ordningen bygger på en ANAS-ordre fra 2019 og gjelder mellom klokka 10.00 og 18.00 på de dagene den er i kraft. Utenfor det tidsrommet kan alle kjøre.
Regelen er verdt å lese to ganger, fordi den er motsatt av det mange antar: på datoer med partall er det bilene med partall som siste siffer i skiltet som ikke får kjøre, og på datoer med oddetall er det bilene med oddetall som er stengt ute. Sammenfall mellom dato og skilt er altså det som utløser forbudet.
Periodene fastsettes på nytt hvert år, og de varierer. I 2026 gjaldt ordningen fra 30. mars til 6. april og fra 24. april til 2. mai, deretter i helger og på helligdager fra 1. juni til 31. juli, hver dag i august og september, og igjen bare i helgene i oktober. Det mønsteret er ikke en fasit for neste sesong. Sjekk kalenderen for det året du reiser, hos kommunene på kysten eller hos veimyndigheten, før du bestiller leiebil på en bestemt dato.
Advarsel. Du vet ikke hvilket skiltnummer du får før du står i leiebilskranken. Bestiller du en bil til en dag ordningen er aktiv, kan du altså ikke planlegge deg ut av forbudet på forhånd. Det er den enkeltopplysningen som ødelegger flest sommerdager på kysten, og den står sjelden i bookingbekreftelsen.
Hvem er unntatt fra ordningen?
Unntakene er færre enn folk håper. Fritatt er innbyggere i kommunene langs kysten, folk med arbeidskontrakt i området, eiendomsbesittere, drosjer, busser i rute og utrykningskjøretøy. Motorsykler, scootere og andre tohjulinger er helt utenfor ordningen og kan kjøre alle dager.
For besøkende finnes ett unntak, og det er smalere enn navnet antyder: hotellgjester med bekreftet reservasjon er fritatt bare for reisen inn på innsjekkdagen og reisen ut på utsjekkdagen. Bor du i Amalfi og vil kjøre til Positano midt i oppholdet, gjelder ordningen fullt ut for deg. Ta med utskrift av bookingbekreftelsen — det er den du viser hvis du blir stoppet.
Hva koster parkeringen?
Mer enn du regner med, og den er ofte full. I Positano ligger de private anleggene på 5 til 8 euro timen (2026), og et døgn i garasje kan komme opp mot det du betaler for leiebilen samme dag. Amalfi har et par tunnelanlegg i fjellet ved havnen som er de eneste realistiske i sentrum. Ravello har parkering ved innkjøringen til byen, og derfra går du.
Gateparkering finnes nesten ikke, og der den finnes, er den styrt av stripefargene: blå striper er avgiftsbelagt, hvite er gratis, gule er reservert. Sisteleddet er verdt å ta alvorlig her, fordi borttauing på en vei uten alternativ er en dyr og lang dag. Hvordan systemet fungerer over hele landet, står i parkering i Italia: fargene på stripene, og hva slags bøter turister faktisk får, i bøtene turister får i Italia.
Visste du? Kysten har ikke klassiske ZTL-soner slik de toskanske murbyene har, men flere av landsbyene har egne begrensninger i de øverste gatene og på havneområdene. Kameraovervåkede soner finner du derimot i Napoli, Salerno og Sorrento — mekanikken bak bøtene er beskrevet i ZTL i Italia.
SITA-bussen er billigst, og ofte raskest
SITA Sud kjører kystruten året rundt, mellom Sorrento, Positano, Amalfi, Ravello og Salerno. Et dagskort som heter CostieraSITA koster 10 euro og gir ubegrenset antall reiser i 24 timer fra første validering; varianten som også dekker lokalbussen inne i Positano koster 12 euro (2026).
Billetten må kjøpes før du går om bord — i tobakksforretninger, kiosker og barer i alle landsbyene — og valideres i maskinen når du stiger på. Den selges ikke av sjåføren. Det er den vanligste tabben blant besøkende, og du blir stående igjen på holdeplassen.
Bussene er ofte fulle i høysesongen, særlig fra Amalfi mot Positano midt på dagen, og det hender at en full buss kjører forbi holdeplassen din. Still deg opp ved en endeholdeplass hvis du kan, altså i Amalfi eller Sorrento, der bussen fylles fra tom. Sitteplassene på høyre side gir best utsikt vestover og på venstre side østover, og for dem som blir bilsyke er det bedre å stå enn å sitte bakover.
Båtene: det behagelige alternativet
Fra rundt april til oktober går det passasjerbåter langs kysten, mellom Salerno, Amalfi, Positano, Sorrento, Capri og Napoli. De er dyrere enn bussen og billigere enn drosje, de tar deg utenom hele veiproblemet, og de gir deg kysten sett fra sjøen, som er den siden landsbyene er bygget for å bli sett fra.
Begrensningen er været. Båtene innstilles i sjøgang, ofte med kort varsel, og de går ikke om vinteren. Regn derfor aldri en båt som eneste vei tilbake til et fly. Ruter, selskaper og hvordan billettene fungerer er samlet i ferger i Italia, og hva som er verdt en dagstur på vannet i båtturer i Italia.
Drosje og privat sjåfør
Drosjer på kysten kjører i stor grad på avtalte faste priser mellom landsbyene, ikke på taksameter, og prisene er høye. Fordelen er at drosjer er unntatt kjøreforbudet, kjører når båtene ikke går, og setter deg av ved døren i stedet for hundre trappetrinn unna. For en gruppe på tre eller fire kan en drosje mellom to landsbyer koste omtrent det samme per hode som fire båtbilletter.
Avtal prisen før du setter deg inn, og be om totalpris for hele turen, ikke per person. En privat sjåfør for en hel dag er et reelt alternativ hvis dere er flere og skal innom Ravello, som ligger flere hundre høydemeter over kystveien.
Bør du leie bil i det hele tatt?
Skal du bare være på kysten, er svaret nei for de aller fleste. Bussen, båten og beina dekker alt, du slipper parkering, kjøreforbud og rygging i hårnålssvinger, og du kan drikke vin til lunsj. Hotellene ligger dessuten sjelden slik at du kan kjøre helt fram — i Positano ender de fleste veier i en trapp uansett.
Bil gir mening i tre tilfeller. Du kommer kjørende sørfra eller nordfra og skal videre i Italia etterpå. Du skal opp i fjellet bak kysten, til Agerola eller Tramonti, der kollektivtilbudet er tynt. Eller du reiser utenfor sesongen, når båtene ikke går og bussene går sjeldnere. Da er rådet å hente bilen når du forlater kysten, ikke når du kommer — hvordan leiekontraktene er skrudd sammen, står i leiebil i Italia.
Én praktisk mellomløsning fungerer godt: kjør til Sorrento eller Amalfi, sett bilen i garasje for hele oppholdet, og bruk buss og båt derfra. Da betaler du én døgnsats i stedet for å lete etter plass hver dag. Skal du til Capri, er bilen uansett verdiløs: øya er stengt for tilreisende biler i sesongen.
Tips. Reiser du i august, sjekk hvilken uke Ferragosto faller på. Rundt 15. august er hele kysten på sitt fulleste, kjøreforbudet gjelder hver dag, og både busser og båter går fulle fra første avgang.
