Praiano ligger midt mellom Positano og Amalfi, koster merkbart mindre enn begge, og har den ene tingen ingen av naboene har: en strand som vender vestover og får sol helt til den går ned. Til gjengjeld finnes det ikke noe sentrum her, og alt du skal til ligger nedenfor eller ovenfor kystveien, i hver sin trapp.
Landsbyen har rundt to tusen innbyggere og strekker seg langs fjellsiden i to nivåer over drøyt to kilometer. Kystveien SS163 går tvers gjennom, og bebyggelsen henger i skråningen på begge sider av den. Til Positano er det rundt fem kilometer vestover, til Amalfi omkring ti østover, og bussen bruker under tjue minutter hver vei. Det er den beliggenheten som gjør stedet interessant: du bor mellom de to store uten å betale for noen av dem.
Landsbyen som er delt i to
Praiano består egentlig av to bygder som har vokst sammen. Den østlige delen ligger rundt sognekirken San Luca Evangelista oppe i skråningen, med smale gater og trapper mellom husene. Den vestlige, Vettica Maggiore, ligger rundt kirken San Gennaro, som har en kuppel kledd i grønne og gule majolikafliser og en terrasse foran der gulvet også er lagt i fliser.
Den terrassen er stedets torg. Den henger over sjøen med utsikt vestover mot Positano og Capri, og den er der folk møtes om kvelden. Det er ingen bilfri gågate, ingen butikkgate og ingen rekke med restauranter — bare en flislagt plass med et rekkverk, og en solnedgang som treffer rett inn.
Praiano var i sin tid sommersted for Amalfis doger, og senere levde landsbyen av silkeveving og fiske. Det er ikke bygget for besøkende slik Positano ble på 1950-tallet, og det er både grunnen til at det er rolig og grunnen til at det finnes så lite service.
Marina di Praia: stranden i kløften
Øst i kommunen skjærer en smal kløft seg inn i fjellet, og innerst i den ligger en liten steinstrand med noen få hus, båter trukket opp og et par spisesteder ved vannet. Klippeveggene reiser seg på begge sider, og det er den eneste naturlige landingsplassen på hele denne strekningen.
Du kommer dit ned et trappeløp fra kystveien, og det er ikke langt. Stranden er liten, den fylles opp tidlig i august, og den mister sola tidlig på ettermiddagen fordi kløften er trang. Til gjengjeld er vannet dypt og klart rett utenfor, og det går båter herfra langs kysten.
På odden ved utløpet står et vakttårn fra 1500-tallet, ett av rekken som ble bygget mot sjørøvere langs hele kysten. Det er i dag i privat bruk og av og til åpent for utstillinger. Inne i klippeveggen finnes dessuten et utested i en naturlig grotte, som har vært i drift siden 1960-tallet og er en institusjon i seg selv.
Gavitella: den eneste stranden med ettermiddagssol
Dette er Praianos beste argument. De aller fleste strendene på Amalfikysten vender sørøst, og fjellet bak dem tar sola fra tre–firetiden. Gavitella ligger i en knekk i kystlinjen som vender vestover, og der er det sol til solen går ned i havet.
Prisen for det er trappen. Det er rundt fire hundre trinn ned fra veien, og de samme fire hundre opp igjen etterpå, i sol. Det finnes en enklere vei: en liten båt går i skift fra Marina di Praia i sesongen og tar deg dit på få minutter. Bruk den minst én vei.
Stranden er stein og betongplattformer, ikke sand, og det meste av den er organisert som betalte badeanlegg med solsenger og servering. Hvordan delingen mellom betalte anlegg og frie soner fungerer, forklarer slik fungerer en italiensk strand.
Hvor mange trapper må du regne med?
Flere enn i Amalfi og færre enn i Positano, men fordelt annerledes. Inne i Positano går trappene mellom nivåene i én sammenhengende by; i Praiano går de fra kystveien og ned til hvert enkelt hus eller opp til det, og de er lange fordi husene ligger spredt.
Det praktiske svaret er å spørre overnattingsstedet om antall trinn fra nærmeste bussholdeplass før du bestiller. Ligger stedet ved San Gennaro, er det kort. Ligger det nede mot sjøen eller oppe i skråningen, kan det være to hundre trinn eller mer, og med koffert merkes det med én gang. Hele avveiningen mellom landsbyene ligger i hvor du bør bo på Amalfikysten.
Advarsel. Praiano har ingen samlet handlegate. Det finnes et par dagligvarebutikker og en håndfull spisesteder spredt over to kilometer vei, og flere av dem stenger utenom sesongen. Kommer du i april eller oktober, sjekk hva som faktisk er åpent der du bor — ellers blir hver middag en busstur.
Gudenes sti begynner rett over hodet på deg
Fjellsiden over Praiano er der Sentiero degli Dei går. Fra landsbyen fører et bratt trappeløp opp forbi klosteret San Domenico og videre til stien, og derfra kan du gå enten vestover mot Nocelle over Positano eller østover mot Bomerano i Agerola.
Stigningen opp fra Praiano er den harde delen — flere hundre høydemeter i trapper, i skrå sol store deler av dagen. De fleste gjør derfor det motsatte: tar bussen til Bomerano, går stien vestover og kommer ned i Positano. Rute, transport til startpunktet og sesong står i Gudenes sti på Amalfikysten.
Kommunen har dessuten satt opp lysinstallasjoner langs flere av trappeveiene og stiene, tent om kvelden i sommermånedene. Det er en liten ting, men det gjør at det å gå hjem oppover om kvelden er noe annet enn å famle med telefonlykta.
Bør du bo i Praiano?
Ja, hvis du vil ha ro, lavere pris og likevel være midt på kysten. Bussen tar deg til Amalfi eller Positano på under tjue minutter, du sover uten scootere utenfor vinduet, og du betaler mellom tredve og femti prosent mindre for tilsvarende standard enn i nabolandsbyene. Solnedgangen fra flisterrassen ved kirken er dessuten den beste på kysten.
Nei, hvis du vil ha liv om kvelden, butikker, eller mange restauranter å velge mellom. Det finnes ikke her, og det kommer ikke til å gjøre det. Nei også hvis noen i følget ikke går trapper — da er Maiori eller Amalfi et bedre svar.
Er Praiano verdt en dagstur?
Bare hvis du har god tid. Det er ikke et sted du kommer til, ser og drar fra — det finnes ingen severdighet med billettluke, ingen bygate å drive i, og de to strendene krever hver sin trapp. En dagsbesøkende som stiger av bussen ved kirken, har sett terrassen og flisene på ti minutter og står så og lurer på hva han skal gjøre.
Kommer du likevel, gjør det slik: gå av ved San Gennaro, ned til Marina di Praia, ta skyssbåten til Gavitella, bad hele ettermiddagen, og ta bussen videre etter solnedgang. Da har du brukt stedet til det det er godt for. Vil du ha en dagstur med mer å se på, er Ravello eller Amalfi de riktige valgene.
Maten og prisnivået
Spisestedene her er få, de er små, og de er merkbart rimeligere enn i nabolandsbyene — en middag koster gjerne det en lunsj koster i Positano. Kjøkkenet er kystens vanlige: fisk, pasta med sjømat, sitroner i alt fra saus til dessert, og grønnsaker fra terrassene bak.
To praktiske ting. Restaurantene ligger spredt langs de to kilometerne, så sjekk hvor du bor i forhold til dem før du regner med å gå til middag. Og bestill bord i høysesongen, selv i en landsby det knapt bor folk i — plassene ved sjøen i Marina di Praia er få og går tidlig.
Praktisk: buss, båt og bil
SITA-bussen mellom Sorrento, Positano, Amalfi og Salerno stopper flere steder i Praiano, og holdeplassene ligger langs kystveien. Billetten må kjøpes før du går om bord, i en kiosk eller tobakksforretning; sjåføren selger den ikke. Vær forberedt på at bussen kan komme full forbi midt på dagen i høysesongen — hvordan du unngår det, viser Amalfikysten uten bil.
Båttilbudet er tynnere enn i de store landsbyene. Det går skyssbåt til Gavitella og turbåter langs kysten fra Marina di Praia, men de faste rutene mellom Salerno, Amalfi og Positano stopper ikke her. Skal du på dagstur sjøveien, tar du bussen til Amalfi eller Positano først.
Med bil gjelder de samme problemene som ellers på kysten: parkeringen er privat og dyr, plassene er få, og sommerens kjøreforbudsordning på SS163 omfatter også denne strekningen. Reglene og hvordan de fastsettes for hver sesong, tar kjøre bil på Amalfikysten.
Tips. Ta båten til Gavitella tidlig på ettermiddagen og bli til solnedgang. Alle andre strender på kysten ligger i skygge da, og du får den ene timen som er verdt mest — uten å ha gått åtte hundre trappetrinn for den.