Nocelle og Montepertuso er de to små bygdene i fjellsiden over Positano. De hører til samme kommune, men ligger flere hundre meter høyere, og det er der Gudenes sti ender. De fleste ser Nocelle i ti minutter mens de venter på bussen ned. Bygdene fortjener mer enn det: de er stille, de er billigere enn Positano, og utsikten over kysten er bedre enn nede ved stranden.
Montepertuso ligger lavest og nærmest Positano, rundt en kirke og en liten plass. Nocelle ligger lenger øst og høyere oppe, klistret til skråningen rundt en enda mindre plass. Begge var lenge landbruksgrender med terrasser, geiter og muldyrstier, og folk gikk ned til Positano til fots. I dag går det en smal vei opp og en lokalbuss i skytteltrafikk, men det meste av livet foregår fortsatt i trapper. Denne siden handler om hva du gjør der oppe, og om du bør bo der.
Hvor ligger bygdene, og hvordan kommer du opp?
Med lokalbussen fra Positano. Den kjører opp de trange svingene fra den øvre delen av byen, stopper i Montepertuso og fortsetter til veiens ende ved Nocelle. Det er ikke den blå SITA-bussen som går langs kysten, men den lille bybussen i Positano, og den har sin egen billett. Kjøp den på forhånd i en bar eller tobakksforretning, slik du gjør med de andre bussene på kysten, og sjekk tidspunktet for siste avgang ned før du går opp. Den går tidligere enn mange tror.
Til fots går det trapper fra Positano opp til begge bygdene. Trappene er bratte, delvis i sol, og en helt annen innsats enn bussturen. Går du opp, gjør det om morgenen og regn med at det tar tid. Går du ned, er det lettere for lungene, men tyngre for knærne. Bybussen gir bare mening sammen med SITA-bussene og båtene nede ved sjøen, og det er den kombinasjonen som gjør det mulig å reise på Amalfikysten uten bil og likevel bo høyt.
Bil er et dårlig valg. Veien er smal, parkeringen er nesten borte, og de få plassene som finnes tilhører dem som bor der. Veien slutter dessuten før selve Nocelle: det siste stykket inn til plassen går du uansett, på trapper.
Foto: Mika Auramo · CC BY 3.0 · Wikimedia Commons · skalert
Montepertuso og hullet i fjellet
Navnet betyr omtrent «fjellet med hull», og hullet ser du fra plassen: en åpning tvers gjennom en fjellrygg rett ovenfor bygda, der himmelen skinner gjennom. En lokal fortelling sier at Jomfru Maria vant over djevelen her, og at han slo hull i fjellet da han flyktet. Kirken på plassen er viet Madonna delle Grazie, og festen for henne om sommeren er bygdas store dag, med prosesjon og fyrverkeri. Det er en typisk lokal helgenfest der besøkende er velkomne, men ikke publikum den er laget for.
Ellers er Montepertuso et sted der folk bor. Det finnes en bar eller to, noen spisesteder og en butikk, og om kvelden sitter de eldre på benkene ved kirken. Det er ingen severdighet i vanlig forstand. Verdien ligger i at du kan gå fra plassen og innover mot hullet eller bortover mot Nocelle på stier med utsikt ned mot Positano, uten å møte flere enn noen få andre.
Nocelle, der Gudenes sti slutter
Nocelle er mindre enn Montepertuso og ligger høyere, rundt 450 meter over havet. Grenda består av noen titalls hus, en liten kirke, en plass med en utsikt som gjør de fleste stille, og et par steder som selger drikke og mat til vandrere. Det er her Sentiero degli Dei kommer inn fra Bomerano i Agerola, og derfor er Nocelle mest kjent som et sluttpunkt.
Retningen avgjør dagen: begynn oppe i Bomerano på Agerola-platået, der du får kjøpt vann og mat, og gå Gudenes sti vestover til hit, med det meste av høydeforskjellen i din favør. Det du trenger å vite om Nocelle som mål, er dette: her fyller du vann igjen etter tre timer uten, og her bestemmer du deg for om du tar bussen eller trappene ned.
Tips. Sitt ned på plassen før du bestemmer deg. Mange starter nedover trappene i ren begeistring og angrer halvveis. Kjenner du knærne etter stien, er bussen fra veiens ende det riktige valget.
Bussen eller trappene ned til Positano?
Bussen for de fleste. Trappene fra Nocelle går sammenhengende nedover gjennom terrasser og mellom hus til kystveien ved Arienzo, og derfra inn mot Positano. Hvor mange trinn det er, sier ulike kilder ulikt, fordi tellingen avhenger av hvor man begynner og slutter, og vi oppgir derfor ikke noe tall. Det som er sikkert, er at det er en lang, uavbrutt nedtrapping som kommer etter at du allerede har gått hele stien.
Trappene gir deg utsikten fra en annen vinkel og en følelse av å ha gått hele veien, men lite nytt å se etter de første minuttene. Tar du dem, gjør det mens det fortsatt er dagslys, i sko med grep, og med vann igjen i flasken. Gå aldri ned i mørket: trappene er ujevne, og belysningen er mangelfull.
Bussen tar deg til Positano på kort tid, men den kan være full i høysesongen når mange avslutter stien samtidig. Kom til holdeplassen i god tid før den siste avgangen, ellers er trappene det eneste valget som er igjen.
Kortere turer fra bygdene
Du trenger ikke gå hele Gudenes sti for å få utsikten. Fra Nocelle kan du gå et stykke vestover på stien i motsatt retning av strømmen, i en halvtime eller en time, og snu når du har sett nok. Det gir deg de åpne partiene over Positano og øygruppen Li Galli uten bussturen til Bomerano. Husk at du møter folk som kommer mot deg på smale partier, og vis hensyn der stien er smal.
Mellom Montepertuso og Nocelle går det dessuten en sti langs skråningen, som binder bygdene sammen uten veien. Den er kort nok til å gå før lunsj, og den er et fint alternativ for dem som ikke vil på de mer utsatte partiene. Høyere opp i Monti Lattari fortsetter nettet av stier mot toppene over kysten, men de er dårligere merket, lenger og mer krevende. Dem går du bare med kart, god tid og det samme vandreutstyret du ville tatt med i norsk fjell.
Advarsel. Skråningene over Positano er sørvendte og har lite skygge. Midt på dagen i juli og august er selv korte turer tunge, og det finnes ikke vann mellom bygdene. Følg rådene om sol, varme og heteslag, og gå tidlig.
Bør du bo i Nocelle eller Montepertuso?
Ja, hvis du vil ha ro og ikke har noe imot en buss for hver tur ned. Tilbudet er lite og består mest av rom i private hus, små B&B-er og leiligheter, og prisene ligger under det du betaler i Positano for tilsvarende standard. Til gjengjeld våkner du med utsikten over hele bukta, og kveldene er stille på en måte Positano aldri er i sesongen.
Nei, hvis du vil spise ute i Positano hver kveld, bade hver dag eller slippe å planlegge etter en busstabell. Den siste bussen opp setter en grense for kvelden, og en drosje opp de trange svingene er dyr. Nei også hvis noen i følget ikke går trapper, for de fleste overnattingssteder ligger et stykke fra holdeplassen. Står valget mellom bygdene og en base nede ved sjøen, er Amalfi og Maiori enklere med tanke på hvor du bør bo på Amalfikysten hvis bussene er det du vil slippe.
Før du bestiller, spør om to ting: hvor mange trinn det er fra bussholdeplassen til døra, og om vertskapet kan møte deg. Et B&B uten resepsjon kan bety at du står og venter med kofferten i en trapp.
Hva skuffer folk ved bygdene over Positano?
Mangelen på alt. Det finnes nesten ingen butikker, få spisesteder og ingen strand. Mange av stedene som serverer mat, holder åpent bare i sesongen, og utenom den er Nocelle i praksis stengt for besøkende om kvelden. Den som kommer opp og ser etter et lite Positano, blir skuffet. Den som kommer for utsikten og stillheten, får det han kom for.
Den andre skuffelsen er at trengselen kommer i bølger. Midt på dagen, når vandrerne fra Bomerano kommer inn, er plassen i Nocelle full, og køen ved holdeplassen blir lang. Tidlig om morgenen og etter at den siste bølgen har gått ned, er bygda tom igjen.
Utsikten, og når du bør komme
Fra plassen i Nocelle og fra stiene rundt ser du rett ned på Positano, ut mot Li Galli og på klare dager videre mot Capri. Den er blant de fineste utsiktspunktene i landet som ikke koster noe og ikke krever billett. Lyset er best tidlig om morgenen og mot kvelden, når sola står lavt og byen nedenfor får farge.
Vår og høst er de riktige årstidene: april, mai, september og oktober. Da er det kjølig nok til å gå, og bussene går fortsatt ofte nok. Om vinteren er mye stengt, og tåke kan legge seg over skråningen selv når det er sol nede ved sjøen. Skal du bare se bygdene, er det enkleste å ta bussen opp fra Positano om morgenen, gå stien mellom Montepertuso og Nocelle, og ta bussen eller trappene ned til lunsj.