Anacapri er den øvre og vestlige halvdelen av Capri, en egen kommune på platået under Monte Solaro, og den er roligere, flatere og rimeligere enn Capri by. Herfra går stolheisen til øyas høyeste punkt, her ligger Villa San Michele som den svenske legen Axel Munthe bygget, og herfra kommer du til Den blå grotte med buss i stedet for båt. Tar du dagstur til Capri, er rådet å begynne her og spare Piazzetta nede i Capri by til ettermiddagen.
Navnet betyr «Capri ovenfor», og det er beskrivende. Byen ligger rundt tre hundre meter over havet på en slakere del av øya, med hvite hus, sitronhager og gater der det går an å gå uten trapper. Den har vært en egen kommune i århundrer, og forholdet til Capri by nedenfor har ikke alltid vært vennlig. Før kjøreveien ble bygget, var den eneste forbindelsen en trapp fra havnen, og det er fortsatt mulig å gå den.
Hva skiller Anacapri fra Capri by?
Stemningen og prisene. Capri by er Piazzetta, designerbutikkene og utsikten mot Faraglioni, og den er full av dagsturister fra klokka elleve til fem. Anacapri har også butikker og restauranter langs hovedgaten Via Giuseppe Orlandi, men de er færre, mindre glatte og merkbart billigere. Mange som har overnattet på øya flere ganger, velger Anacapri for kveldenes skyld.
Det skuffer de som vil ha glamouren. Anacapri har ikke Piazzetta og ikke den trange, eksklusive gatelabyrinten, og kvelden her er stillere. Den har heller ikke havn: båtene legger til i Marina Grande, og alt kommer opp hit med buss eller drosje. Om Capri er verdt en natt eller bare en dagstur, avhenger mest av hva du vil med kveldene.
Hvordan kommer du deg opp til Anacapri?
Med buss fra Marina Grande eller fra Capri by. Turen tar ti–femten minutter på en smal vei som klatrer i svinger langs klippene, og bussene er små og fylles raskt når en båt har lagt til. Bussen stopper ved Piazza Vittoria, der stolheisen også starter. Drosjene er åpne biler med kalesje og koster betydelig mer, men for fire personer med bagasje kan de være verdt det. Øya er stengt for tilreisende biler store delen av året, så leiebilen blir igjen på fastlandet.
Til Capri kommer du med båt fra Napoli, Sorrento og, i sesongen, fra Amalfi og Positano. Landingsavgiften på 5 euro mellom 1. april og 31. oktober, og 2,50 euro resten av året, er inkludert i billetten (2026). Hvordan rederiene og billettene fungerer, går vi gjennom under ferger og båtruter i Italia.
Den som vil gå, kan ta Scala Fenicia, den gamle trappen fra havnen. Den er ifølge Villa San Michele over ni hundre trinn og stiger rundt 350 meter, og den ble anlagt av grekerne lenge før romerne kom. Det er en hard tur oppover i varme, men nedover er den en av de fineste veiene til havnen, og den ender ved porten til villaen.
Stolheisen til Monte Solaro
Seggiovia Monte Solaro går fra Piazza Vittoria midt i Anacapri til toppen av øya på 589 meter. Turen tar tretten minutter i en enkel, åpen enkeltstol, med beina dinglende over hager, vinmarker og steingjerder og en utsikt som vokser for hver meter. Heisen ble bygget i 1952 og fornyet på slutten av 1990-tallet, ifølge driftsselskapet.
På toppen ligger en bar og terrasser med utsikt over hele Napoligolfen, Faraglioni-klippene rett under deg, og på klare dager Amalfikysten og Vesuv i det fjerne. Ta turen tidlig. Etter elleve står det kø nede ved heisen, og om ettermiddagen i sommerhalvåret kommer disen inn over golfen og tar sikten. Utsikten herfra er et av høydepunktene blant utsiktspunktene i Italia, og den fortjener lyset.
Åpningstidene varierer med måneden: kortere dager om vinteren og lengre, med kveldsåpning enkelte fredager og lørdager, om sommeren. Prisen skal du sjekke ved luken. Driftsselskapets egne sider oppga i september 2026 to forskjellige takster uten dato, og vi skriver derfor ikke noe beløp her.
Advarsel. Stolheisen stopper i sterk vind, og den har planlagte vedlikeholdsstopp. Har du bare én dag på øya, ta den først, så har du resten av dagen som reserve hvis den står.
Går det an å gå ned fra Monte Solaro?
Ja, og det er et godt valg for dem som ikke liker høyder eller vil ha mer ut av turen. En sti går ned fra toppen på skråningen mot Capri by, forbi eremittboligen Eremo di Cetrella, og kommer ut i Anacapri. Regn med en time eller mer nedover; stien er steinete og bratt i partier og krever sko med grep. Opp igjen samme vei er en betydelig tyngre tur i solen.
Selve stolheisen er mindre skummel enn den ser ut for de fleste. Den går lavt over bakken store deler av strekningen, og farten er rolig. Men du sitter alene, og et par steder er det langt ned. Barn må være store nok til å sitte stille alene eller sitte sammen med en voksen etter det personalet tillater; spør ved luken. Stolheisen er for øvrig den ene tingen på øya som nesten alltid fungerer med barn på Amalfikysten og Capri.
Villa San Michele og den svenske legen
Axel Munthe (1857–1949) var en svensk lege med praksis i Paris og Roma, senere livlege for dronning Victoria av Sverige, og forfatter av Boken om San Michele fra 1929, en av sin tids store internasjonale bestselgere. Han kom til Anacapri som ung mann, gikk opp Scala Fenicia og fant ruinene av et lite kapell viet San Michele. Villaen han bygget der rundt århundreskiftet, er fylt med romerske, etruskiske og egyptiske fragmenter, og fra pergolaen ser du rett ned på havnen og golfen. Terrassen med en egyptisk sfinks som vender mot havet er det mest fotograferte punktet.
Munthe testamenterte eiendommen til den svenske staten, og en svensk stiftelse driver den i dag som museum, hage og arbeidsbolig for svenske kunstnere og forskere. Over villaen kjøpte han fjellsiden med borgen Castello Barbarossa for å stanse fangsten av trekkfugler, og der drives i dag en ornitologisk stasjon. Borgen kan besøkes med guide på bestemte dager.
Voksne betalte 12 euro, ungdom og studenter 8, og barn under 12 kom gratis inn ifølge stiftelsens side i september 2026. Villaen er stengt i februar og på tirsdager i januar og desember. Den er bygget i mange nivåer med trapper og er ikke tilgjengelig for rullestol, noe stiftelsen selv skriver; se Italia med rullestol for hva som fungerer ellers. Regn med en time, og kom tidlig eller sent — villaen ligger noen minutters gange fra bussholdeplassen, og gruppene kommer midt på dagen. Vil du se flere slike steder, er villaene og hagene i Italia en god fortsettelse.
Kirkegulvet i San Michele Arcangelo
Den lille barokkirken San Michele Arcangelo, et par minutters gange fra Piazza Vittoria, har en av de uvanligste kirkegulvene i Sør-Italia. Hele gulvet er en majolikaflate fra 1700-tallet som viser utdrivelsen fra Paradiset: Adam og Eva, engelen med sverdet, og et helt dyreliv av eksotiske dyr og husdyr i sterke farger. For å skåne gulvet går du ikke på det. Du ser det fra et opphøyd galleri ved inngangen, og det er nettopp ovenfra helheten gir mening.
Kirken tar en liten inngangsavgift. Den er rask å se, og den er et godt tillegg på vei til eller fra stolheisen. Den hører ikke til de store katedralene, men den tåler sammenligning med Italias vakreste kirker på ett punkt: ingen av dem har et gulv som dette.
Punta Carena, Den blå grotte og vestkysten
Vestsiden av øya hører til Anacapri, og den er den delen dagsturistene ser minst av. Bussen går videre ned til fyret ved Punta Carena på sørvestspissen, der klippene er flate nok til å bade fra og solnedgangen er øyas beste. Det er ingen sandstrand, men et badeanlegg og svaberg, og vannet er klart.
Langs kysten mellom Punta Carena og Den blå grotte går en merket sti forbi rester av gamle kystbefestninger fra Napoleonstiden. Den er lang, utsatt for sol og krever at du organiserer transport i begge ender, men den er et av de få stedene på Capri der du kan gå i timevis uten å møte folk.
Den blå grotte ligger under klippene nedenfor Anacapri, og herfra kommer du dit med buss og en trapp ned til klippefoten i stedet for båt fra Marina Grande. Det sparer en betaling og ofte tid. Grotten stenges ofte i sjøgang, og betalingen er delt i flere ledd, så les om de to billettene og avlysningene i Den blå grotte før du går ned trappen.
Bør du bo i Anacapri?
Hvis du vil overnatte på Capri og ikke har et luksusbudsjett, ja. Du får lavere priser, flatere gater og kvelder der de fastboende sitter på torget. Ulempen er avhengigheten av bussen: den siste båten til fastlandet går tidlig, og kommer du sent fra Capri by, er bussen full eller drosjen dyr. For de fleste er to netter riktig — én dag for Anacapri og vestsiden, én for Capri by og Faraglioni. Har du bare noen dager på Amalfikysten, er en dagstur fra Sorrento med første båt fortsatt det mest effektive.
Tips. Gå rett fra båten til bussholdeplassen i Marina Grande, ta den første bussen til Anacapri og still deg i kø ved stolheisen før de andre har kommet opp. Ta villaen på vei ned, lunsj i Anacapri, og buss ned til Capri by når dagsturistene begynner å gå mot båtene.