Italia har over åtti tusen kirker, og et par dusin av dem er verdt å planlegge en dag rundt. Alle har den samme kleskoden — dekkede skuldre og knær, uansett kjønn, uansett temperatur — og den håndheves i døra på de største. De færreste tar inngangspenger for selve kirkerommet, men nesten alle tar betalt for det du egentlig kom for å se.
Det er nyttig å vite hva slags kirke du står foran, for de tre typene gir helt forskjellige opplevelser. En bysantinsk kirke er mørk og dekket av gullmosaikk. En gotisk katedral er høy og lys og trekker blikket oppover. En barokk kirke er full av bevegelse, marmor i flere farger og lys som kommer inn skjevt. Vet du hvilken av delene du liker, sparer du deg selv for mange skuffelser.
Peterskirken: den største, og den gratis
Peterskirken i Vatikanet er verdens største kirkerom, og inngangen er gratis. Køen du ser over Petersplassen er sikkerhetskontrollen, ikke en billettkø, og den beveger seg raskere enn den ser ut. Regn med tjue minutter tidlig om morgenen og over en time midt på dagen i høysesong.
Det som koster, er kuppelen. Du betaler for å gå opp, og prisen avhenger av om du tar heis det første stykket eller går hele veien. De siste 320 trinnene må du gå uansett, og gangen blir skrå og trang mot toppen fordi du følger krumningen av selve kuppelen. Michelangelo tegnet den, men fikk aldri se den ferdig. Er du klaustrofobisk, hopp over — det finnes ingen vei tilbake når du først er i trappa. Vatikanmuseene og Det sixtinske kapell er en helt annen billett og en helt annen inngang, og de har ingenting å gjøre med køen inn i selve kirken.
Markuskirken og de bysantinske gullkirkene
Basilica di San Marco i Venezia er dekket av rundt 8 000 kvadratmeter gullmosaikk innvendig, lagt over sju hundre år. Selve kirken er billig å komme inn i, men Pala d'Oro bak alteret, skattkammeret og museet oppe med de fire bronsehestene er separate billetter. Museet er det som er verdt pengene: derfra kommer du ut på loggiaen over hovedinngangen og ser ned på Markusplassen. Hele komplekset hører til Markusplassen og Dogepalasset.
De eldste og reneste bysantinske mosaikkene i Italia ligger derimot ikke i Venezia, men i Ravenna. San Vitale og det lille gravkammeret Galla Placidia ved siden av er fra 400- og 500-tallet, og stjernehimmelen i taket i Galla Placidia er noe folk blir stående lenge under. Fordi rommet er så lite, må du kjøpe et tidstillegg for å komme inn og får bare noen minutter. Alt sammen ligger i Ravenna og mosaikkene.
Monreale og Cappella Palatina: normannernes gull på Sicilia
Katedralen i Monreale utenfor Palermo har 6 500 kvadratmeter mosaikk og en Kristus Pantokrator i apsis som er nesten fjorten meter bred. Den ble bygget på 1180-tallet av normanniske konger, med bysantinske håndverkere og arabiske bygningsteknikker i samme hus. Klosterhagen ved siden av har 228 søyler stilt i par, ingen to like, og den er en egen billett.
Cappella Palatina inne i Normannerpalasset i Palermo er den mindre versjonen av det samme, med et arabisk stalaktitt-tak i tre over et kristent kirkerom. Rekker du bare én av dem, ta Monreale for skalaen. Bor du i Palermo, er Cappella Palatina lettere å få til.
De gotiske katedralene: Milano, Firenze, Siena og Orvieto
Duomo i Milano har 135 spir og over to tusen statuer, og det du bør betale for er taket. Du går rundt oppe mellom spirene på selve marmortaket, og det finnes ikke noe tilsvarende i Europa. Ta heis opp hvis knærne er dårlige; trappene er mange og bratte. Billettsystemet med de ulike passene er forklart under Duomo i Milano og taket du kan gå på.
I Firenze er selve katedralen gratis og ærlig talt litt tom innvendig. Alt som er verdt noe ligger i de andre delene av komplekset: Brunelleschis kuppel, klokketårnet, dåpskapellet med Ghibertis bronseporter og museet. De selges som samlepass, og kuppelen krever egen tidsluke som går tomt dager i forveien — se Duomo i Firenze og Brunelleschis kuppel.
Katedralen i Siena er den jeg selv ville valgt av de fire. Den er stripet i svart og hvit marmor hele veien opp, har et marmorgulv i 56 felt som bare avdekkes noen uker i året, og et bibliotek med fresker i farger som ser nymalte ut. Duomo i Orvieto har den vakreste fasaden av alle — gullmosaikk mot en klippekant — og innenfor en freskosyklus av Luca Signorelli om dommedag som Michelangelo studerte før han malte sin egen.
Assisi og de fresker som fortsatt diskuteres
Basilica di San Francesco i Assisi er to kirker i to etasjer over hverandre, bygget rett etter at Frans døde i 1226. Overkirken har en freskosyklus i 28 felt om helgenens liv, tradisjonelt tilskrevet Giotto. Tilskrivningen er omstridt blant kunsthistorikere og har vært det i over hundre år: stilen avviker fra det vi vet er Giottos hånd, og flere mener at en eller flere romerske malere sto for arbeidet. Underkirken har fresker av Cimabue, Simone Martini og Pietro Lorenzetti, og er den mørkere og mer sammenhengende av de to.
Inngangen er gratis. Fotografering er forbudt i begge kirkene, og det håndheves. Assisi er ellers en bratt by som krever bein, og det er beskrevet nærmere under Assisi og Frans' by.
Barokken: kirkene folk går forbi
Barokkirkene er de mest oversette i Italia, antakelig fordi de sjelden er den store katedralen på plassen. I Roma ligger Il Gesù, jesuittenes hovedkirke, med et takmaleri der figurene ser ut til å komme ut av rammen og kaste skygge på gipsen. Et kvartal unna står Borrominis San Carlo alle Quattro Fontane, en kirke som er så liten at hele grunnflaten skal ha fått plass inne i en av søylene i Peterskirken, og som likevel er det mest oppfinnsomme rommet i byen.
I Venezia dominerer Santa Maria della Salute innløpet til Canal Grande, bygget som takk etter pestepidemien i 1630–31. Og i Lecce i Salento er hele bykjernen bygget i en lokal, myk kalkstein som lot seg skjære som tre — fasadene der er overdådige på en måte som ikke finnes andre steder i landet. Alle fire er gratis eller nesten gratis å komme inn i.
Hva er kleskoden, og hvor strengt håndheves den?
Regelen er den samme overalt: skuldrene dekket og buksebein eller skjørt som går nedenfor kneet. Den gjelder menn like mye som kvinner, og shorts stoppes like ofte som stroppekjoler. I Peterskirken, Markuskirken, Monreale og katedralene i Milano, Firenze og Siena står det folk i døra som faktisk sender deg tilbake.
Løsningen er et tynt sjal eller en skjorte i sekken fra april til oktober. Utenfor de største kirkene står det selgere med papirsjal til noen euro, og det fungerer, men du betaler tre ganger det et sjal koster i en butikk. I mindre landsbykirker er det ingen som sier noe — men det er fortsatt et gudshus, og folk ber der. I mindre kirker er det heller ikke uvanlig at det pågår en messe eller en begravelse mens du er inne; da går du langs sideskipene og lar hovedskipet være.
Advarsel. Mange kirker stenger midt på dagen, ofte fra rundt halv ett til tre eller fire. Det gjelder også noen av de store. Legger du kirkebesøkene til tiden mellom lunsj og siesta, står du foran låste dører — og det er nettopp den tiden folk flest har ledig fordi det er for varmt til å gjøre noe annet.
Hvor mye koster det å komme inn?
De store basilikaene med pavelig status — Peterskirken, San Giovanni in Laterano, Santa Maria Maggiore og San Paolo fuori le Mura i Roma, og San Francesco i Assisi — er gratis. Sognekirker er gratis. Det som koster, er katedralkompleksene i Toscana og Nord-Italia, der bispedømmet driver kirken som museum: der ligger prisen typisk mellom 8 og 20 euro (2026) avhengig av hvor mange deler passet dekker.
Tillegg kommer for tårn, kupler, krypter, klosterhager og skattkamre, og det er der regningen vokser. Det er verdt å regne ut hva du faktisk vil se før du kjøper det største passet. I Amalfi er for eksempel klosterhagen Chiostro del Paradiso det egentlige målet, ikke katedralen, og i Ravenna er samlebilletten billigere enn å kjøpe monumentene enkeltvis.
Bør du bestille kirkebilletter på forhånd?
For fire av dem, ja: kuppelen i Firenze, taket i Milano, kuppelen i Peterskirken i høysesong, og tidstillegget til Galla Placidia i Ravenna. Alle fire har begrenset kapasitet per tidsluke, og alle fire går tomme. For resten holder det å møte opp, helst rett etter åpning eller den siste timen før stenging.
Framgangsmåten er den samme som for museene, og de samme fellene finnes: videreselgere som tar gebyr for noe du kunne gjort selv på fem minutter. Kirken tar aldri mer enn den offisielle prisen, og en kirke uten billett kan ingen selge deg adgang til.
Tips. Gå inn i en stor kirke to ganger på samme dag hvis du kan — én gang formiddag og én gang sent på ettermiddagen. Alabastvinduene i Peterskirken, mosaikkene i Monreale og gullbunnen i Markuskirken ser fullstendig forskjellige ut når sola står lavt, og det koster ingenting der inngangen er gratis.