Siena er den byen i Toscana som har endret seg minst siden middelalderen, og grunnen er dyster: pesten i 1348 tok over halvparten av innbyggerne på noen måneder, og byen som kom ut på den andre siden hadde verken penger eller folk til å bygge seg om. Det du går rundt i i dag, er en by som stanset opp mens Firenze gikk videre inn i renessansen.
Byen ligger på tre rygger sør for Firenze, omgitt av en bymur som fortsatt står. Alt innenfor muren er stengt for biler, gatene er brolagt og bratte, og hele sentrum står på UNESCOs verdensarvliste. De fleste kommer på dagstur, ser Il Campo og katedralen og drar igjen ved femtiden. Det er en fullt brukbar måte å gjøre det på, men den går glipp av det beste: timen da bussene har kjørt.
Byen som stanset i 1348
På begynnelsen av 1300-tallet var Siena en av Europas rikeste byer. Den levde av bankvirksomhet og ullhandel, og hadde rundt femti tusen innbyggere. Den ble styrt av De ni, il Governo dei Nove, et råd av kjøpmenn som satt fra 1287 til 1355 og brukte pengene på å bygge. I 1339 vedtok byen noe som var storslått selv etter tidens målestokk: en helt ny katedral, med den gamle kirkens skip som tverrskip.
Så kom svartedauden. På sju måneder i 1348 mistet Siena etter samtidens anslag opptil to tredeler av befolkningen. Arbeidet på Duomo Nuovo stoppet og ble aldri tatt opp igjen — dels fordi pengene og folkene var borte, dels fordi murverket var for svakt. I 1357 ble deler revet. Resten står der fortsatt: en høy, tom fasadevegg som sieneserne kaller Facciatone, og som du kan gå opp i.
Det andre slaget kom i 1555, da republikken Siena falt til Firenze etter en beleiring på halvannet år og ble lagt under Medici-familien. Uten selvstyre og uten kapital ble det ikke bygget noe stort mer. Nettopp derfor står middelalderbyen igjen: ingen hadde råd til å erstatte den.
Il Campo og Palazzo Pubblico
Piazza del Campo er formet som en vifte eller et skjell, heller nedover mot rådhuset, og er delt inn i ni felt med lyse steinstriper. De ni feltene står for De ni, de samme kjøpmennene som anla plassen. Det er ikke pynt, men et politisk regnskap lagt i stein.
Plassen er også et av de få av Italias torg der folk faktisk setter seg ned. Studentene ligger i skråningen, barn løper, og uten trafikk i nærheten er den stille. Restaurantene langs kanten er det ene du bør styre unna: de har en fanget kundekrets og priser deretter. Gå to gater innover i stedet — kjennetegnene på et sted som lever av gjennomgangstrafikk har vi samlet i artikkelen om hvordan du unngår turistrestaurantene.
Palazzo Pubblico i den lave enden rommer Museo Civico, 10 euro (2026). Der henger Ambrogio Lorenzettis freskosyklus om det gode og det dårlige styret, malt i 1338–39 i rommet der De ni faktisk møttes. Den ene veggen viser en by som fungerer, med handel, dans og åkrer utenfor muren. Den andre viser hva som skjer når den ikke gjør det. Det er malt rett foran øynene på dem det gjaldt.
Torre del Mangia stikker 88 meter opp fra rådhuset, 102 meter til toppen av lynavlederen, og ble bygget mellom 1338 og 1348. Høyden er bevisst: tårnet skulle nå like høyt som katedralens klokketårn selv om det starter mye lavere i terrenget, som et bilde på likevekt mellom verdslig og kirkelig makt. Det er 332 trinn opp, og de siste er trange.
Advarsel. Billetten til Torre del Mangia kan ikke bestilles på forhånd. Den selges bare i billettluken i Museo Civico eller Santa Maria della Scala samme dag som du går opp, og bare 25 personer slippes opp om gangen, med 45 minutters mellomrom. En sommerdag kan ettermiddagsplassene være borte før lunsj. Kjøp billetten først, gå rundt etterpå.
Katedralen, gulvet og Facciatone
Duomo di Siena er stripet i svart og hvit marmor, utvendig og innvendig, i byens egne farger. Effekten inne er nesten svimlende: søylene er tverrstripet hele veien opp, og blikket klarer ikke å feste seg. Her finnes Piccolomini-biblioteket med Pinturicchios fresker fra 1500-tallet i farger som ser nymalte ut, en prekestol av Nicola Pisano, og et gulv som er katedralens virkelige særtrekk.
Marmorgulvet består av 56 felt, laget over seks århundrer av over førti kunstnere, blant dem Beccafumi. Det er tildekket det meste av året for å beskytte det. I 2026 var det avdekket fra 27. juni til 31. juli og fra 18. august til 15. november. Treffer du en av periodene, er katedralen en annen opplevelse enn ellers — og billetten koster tilsvarende mer.
Adgangen selges som OPA SI Pass, som dekker sju steder: katedralen, Piccolomini-biblioteket, krypten, dåpskapellet, Museo dell'Opera, Facciatone og oratoriet San Bernardino. Passet kostet 14 euro utenom avdekkingsperioden og 16 euro mens gulvet var framme (2026). Porta del Cielo, omvisningen oppe i hvelvene, er en egen billett som må bookes.
Facciatone er det som gjør besøket. Du går opp en trang spiraltrapp inne i den avbrutte fasadeveggen og kommer ut på en smal gangbane på toppen, med Il Campo, tårnet og katedralen i samme blikk — mens du står i grunnmuren til kirken som aldri ble noe av. Er du redd for høyder eller trange rom, hopp over den: rekkverket er lavt. Katedralen hører til de vakreste kirkene i Italia, og den er ikke den eneste i Toscana som gjør det.
Contradene: sytten bydeler som styrer alt
Siena er delt i sytten contrade, bydeler med egne grenser, egne farger, eget våpenskjold, egen kirke og egen fontene. Sneglen, Gåsa, Ørnen, Sjiraffen, Bølgen. Du ser dem overalt så snart du vet hva du ser etter: flagg over gatene, emaljerte skilt i hjørnene, lykter i bydelsfargene.
Dette er ikke folklore for besøkende. Barn døpes i contradaens fontene i tillegg til i kirken, medlemskapet følger deg livet ut, og noen contrader har vært uvenner i flere hundre år på et vis som fortsatt merkes. Middagene på gaten om sommeren, med hundrevis av mennesker ved langbord i bydelsfargene, er contradaenes egne arrangementer, og plass kan ofte kjøpes.
Bør du prøve å få med deg Palio?
Palio arrangeres to ganger i året, 2. juli og 16. august: tre runder rundt Il Campo på en bane av leire og sand lagt ut over brosteinen. Ti av de sytten contradene deltar hver gang — de sju som ikke fikk løpe forrige gang er inne automatisk, tre trekkes ut. Løpet varer under halvannet minutt, og en hest kan vinne uten rytter.
Det ærlige svaret er at Palio er en dårlig førstegangsopplevelse av Siena. Gratisplassene inne på plassen fylles mange timer i forveien, og når portene stenges kommer du ikke ut igjen — ikke til toalett, ikke i skyggen, ikke hjem. Du står tett i tett i julivarme i fire–fem timer for et løp på nitti sekunder. Plassene på balkongene koster flere hundre euro og selges gjennom gårdeierne, ikke i en billettluke.
En detalj folk sjelden nevner: leirebanen legges ut flere uker før og blir liggende en stund etterpå. Fra slutten av juni, og igjen rundt midten av august, er Il Campo altså en byggeplass med tribuner langs kanten og jord over brosteinen. Vil du se plassen slik den er på bildene, er det nettopp de to periodene du skal unngå. Prøveløpene dagene før er derimot åpne og gratis, og gir mer av byen enn løpet gjør.
Hvor mye rekker du på én dag, og hva krever to?
På én dag rekker du Il Campo, Museo Civico, katedralkomplekset med Facciatone og en runde ned mot San Domenico og Fontebranda. Det er en full dag, ikke en avslappet en, og tårnbilletten bør kjøpes med det samme du kommer.
Dag nummer to kjøper deg to ting. Santa Maria della Scala, det gamle pilegrimshospitalet rett overfor katedralen, er enormt og går flere etasjer nedover i bakken; freskene i Pellegrinaio viser hospitalarbeid på 1400-tallet og er noe helt annet enn kirkekunst. Og du får kvelden: fra rundt sekstiden tømmes byen for dagsturister, restaurantene fyller seg med lokale, og gatene faller til ro.
Base i Siena eller dagstur fra Firenze?
Skal du bare se byen, holder en dagstur, og du sparer en flytting. Siena er satt inn i sammenheng med de andre alternativene i artikkelen om dagsturer fra Firenze.
Skal du utforske Sør-Toscana, er Siena derimot den riktige basen. Herfra er det kort vei til Val d'Orcia, til vinbyene i Chianti og til tårnene i San Gimignano, mens samme runde fra Firenze koster en time ekstra hver vei. Da trenger du bil, og da bør du vurdere en gård utenfor byen framfor et rom innenfor murene: det er billigere, og du slipper parkeringsproblemet helt. Forskjellene mellom stedstypene står i artikkelen om agriturismo i Toscana, og hvordan Siena passer inn i en lengre rute, i forslaget til en uke i Toscana.
Slik kommer du deg inn i byen
Hele den murte bykjernen er en ZTL, aktiv døgnet rundt hele året, med kameraer ved hver port. Kommer du med bil, parkerer du utenfor muren. Anleggene ved Il Campo, Duomo, San Francesco, Santa Caterina og Fonti di Pescaia kostet 2 euro timen og 35 euro for et døgn i 2026, med hotellsats på 25 euro døgnet. Santa Caterina har rulletrapp opp mot katedralen og er den enkleste å bruke første gang. Hva som skjer om du overser skiltene, står i artikkelen om ZTL-sonene og bøtene de gir, og resten av bilholdet i leiebil i Italia.
Kommer du kollektivt, er bussen bedre enn toget, og det er uvanlig i Italia. Ekspressbussen 131R fra busstasjonen i Firenze bruker rundt 75 minutter og setter deg av på Piazza Gramsci innenfor muren, få minutters gange fra Il Campo. Toget bruker rundt halvannen time og stopper en kilometer nedenfor byen; derfra går en serie rulletrapper 283 meter opp gjennom 62 høydemeter til Antiporto Camollia, og du har fortsatt et kvarters gange igjen. Med bagasje er bussen det åpenbare valget.
Hva som er verdt billetten, og hva som ikke er
Betal for dette
- Museo Civico, for Lorenzettis freskosyklus alene
- Katedralen med Facciatone, særlig når gulvet er avdekket
- Torre del Mangia, hvis du takler trapper og trange partier
Dropp dette
- Lunsj eller middag på selve Il Campo
- Guidet gruppetur på under to timer — byen er liten nok til å gå selv
- Palio-billetter kjøpt via mellomledd i utlandet
Innvendingen mot Siena er den samme som mot resten av Toscana: mellom elleve og fire på en sommerdag er de tre–fire gatene mellom Il Campo og katedralen fulle av grupper fra Firenze. Kom før ti eller etter fem, så er det en annen by. Og ta høyde for terrenget — det finnes ingen flat vei mellom to punkter her. Når på året du bør legge turen, står i gjennomgangen av beste reisetid til Italia.