Arezzo er den eneste av de toscanske åsbyene som ikke ville merket det særlig om turistene sluttet å komme. Byen har rundt nitti tusen innbyggere, en gullsmedindustri som eksporterer til hele Europa, universitetsavdelinger og sykehus, og et sentrum der folk går til jobb om morgenen. Det gir en helt annen tone enn i tårnbyene sørover: her er du gjest i noen andres by, ikke kunde i en attraksjon.
Arezzo ligger øst i Toscana, der Val di Chiana møter Casentino-dalen, og den ligger på hovedlinjen mellom Firenze og Roma. Det er den praktiske forskjellen som betyr mest: mens de fleste andre stedene i denne delen av regionen krever bil, kommer du hit med tog fra Firenze på rundt en time og går rett fra stasjonen inn i byen. Selve sentrum stiger jevnt oppover mot katedralen og festningsparken på toppen, og det er en snau kilometer fra stasjonen til det høyeste punktet.
Freskene i San Francesco, og hvorfor du må bestille
Grunnen til at kunsthistorikere reiser hit, henger i koret i den ellers ganske nøkterne kirken San Francesco: Piero della Francescas freskosyklus om Det sanne korsets legende, malt over rundt femten år fra 1452. Den forteller historien om treet som korset ble laget av, fra Adams død til keiser Heraklios bringer relikvien tilbake til Jerusalem, i tolv scener fordelt på tre nivåer på tre vegger.
Det som gjør syklusen berømt, er ikke fortellingen, men lyset og romfølelsen. Piero var også matematiker og skrev avhandlinger om perspektiv, og scenen der dronningen av Saba knebøyer, eller nattscenen der Konstantin sover i teltet sitt, er blant de første i europeisk maleri der lyset kommer fra én bestemt kilde og oppfører seg konsekvent. Står du lenge nok foran nattscenen, ser du at skyggene faller samme vei på alle figurene, og at det er dette som gjør teltet til et rom.
Advarsel. Kapellet slipper inn et begrenset antall om gangen i tidsluker på en halvtime, og luken må bestilles. Det er ikke en kø du kan stille deg i: kommer du uanmeldt en lørdag i mai, er sjansen god for at neste ledige luke er dagen etter. Bestill før du bestemmer hvilken dag du skal til Arezzo, ikke etter.
Torget som heller
Piazza Grande er ikke rektangulær, ikke flat og ikke symmetrisk. Den heller merkbart nedover mot sørvest, er formet som en skjev firkant, og hver av de fire sidene er fra sin egen tid. Nederst ligger apsis av den romanske kirken Santa Maria della Pieve, som vender ryggen til torget fordi den ble bygget før torget fantes. På oppsiden står Vasaris buegang fra 1573, en lang, streng renessanselogge som Giorgio Vasari tegnet for sin egen hjemby. Mellom dem står Palazzo della Fraternita dei Laici, som begynte i gotikk nederst og endte i renessanse øverst fordi byggingen tok over hundre år.
Fasaden på Pieve er verdt et par minutter alene. Klokketårnet har førti åpninger og kalles lokalt tårnet med de hundre hullene, og forsiden består av tre rader med søyler der ingen to søyler er like — de er vridd, glatte, knudrete eller spiralformede om hverandre. Kirken er gratis å gå inn i.
Hva mer er verdt en time?
Katedralen ligger på toppen av byen og har to ting du bør se etter. Det ene er en liten freskofigur av Maria Magdalena, også den av Piero della Francesca, som står ved siden av et gravmæle på venstre side og er lett å gå rett forbi. Det andre er glassmaleriene av Guillaume de Marcillat fra 1500-tallet, som er uvanlig store og uvanlig franske i en italiensk kirke.
I San Domenico henger et krusifiks malt av Cimabue rundt 1265, altså en generasjon før Giotto, og det er nesten alltid tomt der inne. Casa Vasari, kunstnerens eget hus, er dekorert av ham selv fra gulv til tak og gir et sjeldent innblikk i hvordan en vellykket 1500-tallsmaler faktisk innredet hjemmet sitt. Ingen av dem tar mer enn tjue minutter. Arezzo har flere kirker enn størrelsen tilsier, og de beste av dem går igjen blant de vakreste kirkene i Italia.
Antikkmarkedet den første helgen i måneden
Fiera Antiquaria har vært arrangert siden 1968 og er det eldste antikkmarkedet i Italia. Det holdes den første søndagen i hver måned og lørdagen før, og det tar over Piazza Grande, Vasari-loggen og gatene rundt med flere hundre utstillere. Det er ikke et loppemarked: mye av det som selges er ekte møbler, lysekroner, kobber, bøker og smykker, og prisene er deretter.
For den som ikke skal kjøpe noe, er markedet likevel den beste helgen å komme på, fordi byen fylles av italienere og fordi torget for én gangs skyld er i full bruk. Ulempen er den åpenbare: hotellene i sentrum er dyrere de to nettene, og parkeringen er verre enn ellers. Kommer du med bil den helgen, sett den nedenfor byen og gå opp.
Er Giostra del Saracino verdt å planlegge rundt?
Giostra del Saracino er Arezzos ridderturnering, holdt to ganger i året på Piazza Grande: en lørdagskveld i juni og den første søndagen i september. Byens fire bydeler stiller med hver sine ryttere, som i full galopp skal treffe et skjold på en dreibar figur — saraseneren — mens de unngår å bli truffet av lodden han svinger rundt når han snurrer.
Svaret for de fleste er nei, hvis det betyr å legge om hele reisen. Tribuneplassene selges lenge i forveien og går i stor grad til folk med tilknytning til bydelene, ståplassene fylles opp timevis før, og selve turneringen består av åtte ritt fordelt over en drøy time med lange pauser mellom. Er du i området likevel, er derimot opptoget gjennom gatene på ettermiddagen gratis, lett tilgjengelig og mer severdig enn selve konkurransen. Og de to ukene før turneringen henger flaggene ute i hele byen uansett.
Byen som lever av gull
Arezzo er et av Europas største sentre for produksjon av gullsmykker, og har vært det siden 1920-tallet. Det meste av det foregår i industriområdene utenfor byen og er ikke noe du ser som besøkende, men det forklarer hvorfor sentrum har uvanlig mange gullsmedbutikker for en by på denne størrelsen, og hvorfor prisnivået på håndverksarbeid er bedre her enn i Firenze.
Kjøper du noe, be om kvittering med varebeskrivelse og gullstempel. Italienske gullsmykker stemples med lovpålagt merking, og seriøse butikker oppgir gehalten skriftlig uten at du må spørre. Spør om prisen per gram og om hva arbeidet koster i tillegg, så kan du sammenligne butikkene.
Hvor lang tid trenger du i Arezzo?
En dag holder til alt som er nevnt over, forutsatt at du har luken til San Francesco klar. Det tar under ti minutter å gå mellom hvert av stedene, og byen er liten nok til at du ikke trenger å planlegge rekkefølgen særlig nøye — bare husk at det går oppover hele veien fra stasjonen.
To netter gir deg noe annet: kveldene. Arezzo tømmes ikke for folk klokka fem, slik San Gimignano og delvis Siena gjør, fordi de som bor der bor der hele året. Restaurantene rundt Piazza Sant'Agostino og i sidegatene ned mot Corso Italia serverer til lokale priser, og kjennetegnene du bør se etter for å unngå de andre står i artikkelen om hvordan du unngår turistrestaurantene.
Arezzo er også en brukbar base hvis du vil ha både Toscana og Umbria på samme tur. Herfra er det en snau time til Cortona sørover, og videre inn i naboregionen på under to. Hva som skiller de to regionene, har vi tatt stilling til i sammenligningen av Toscana eller Umbria.
Slik kommer du deg hit, og hvor du setter bilen
Toget er det åpenbare valget. Arezzo ligger på strekningen Firenze–Roma, regiontogene fra Firenze bruker rundt en time, og stasjonen ligger i utkanten av sentrum med gangavstand til alt. Hvordan billettene fungerer og hva du må huske å stemple, står i gjennomgangen av tog i Italia.
Kommer du med bil, gjelder de vanlige reglene: den historiske kjernen er sperret for gjennomkjøring, og kameraene registrerer hver passering. Parkeringsanleggene ligger nedenfor bymuren, og derfra går det oppover til fots. Mekanismen bak bøtene som kommer i posten et halvår senere, er beskrevet i artikkelen om ZTL-sonene og bøtene de gir.
Innvendingen mot Arezzo er at den ikke er pen på den måten folk forventer av Toscana. Det er en arbeidsby med etterkrigsbebyggelse rundt en middelalderkjerne, og de første ti minuttene fra stasjonen ser ut som hvilken som helst italiensk provinshovedstad. Kommer du hit med bildene fra Val d'Orcia i hodet, blir du skuffet. Kommer du for freskene og for å spise middag blant folk som bor der, blir du det ikke.
