Grosseto er hovedbyen i Maremma, den sørligste provinsen i Toscana, og den ser ikke ut som en toscansk by. Den ligger flatt på en kystslette, er for det meste bygget etter krigen og har ingen kjente kunstverk. Men innenfor de moderne bydelene ligger en hel festningsmur fra 1500-tallet som du kan gå rundt på toppen av, et godt arkeologisk museum og et lite, levende sentrum der nesten alle du møter bor i byen.
For de fleste reisende er Grosseto et sted man passerer: en jernbanestasjon på kystbanen mellom Roma og Pisa, en avkjøring på veien mot Maremma-parken, byen man kjører forbi på vei til Saturnia eller Monte Argentario. Den rollen gjør byen nyttig. Den er det enkleste utgangspunktet i området uten bil, hotellene er rimeligere enn på kysten, og du får en kveld i en italiensk provinsby som ikke lever av turister.
Hvorfor stopper så få i Grosseto?
Fordi byen lenge var liten, og fordi det meste av den er nytt. Kystsletta rundt var sumpland med malaria i århundrer, og folk som kunne velge, bodde høyere oppe. Grosseto var en liten by bak murene sine til sumpene ble tørrlagt, og den vokste først for alvor på 1900-tallet. Under andre verdenskrig ble byen bombet i 1943 og 1944, og også murene ble truffet. Det du ser når du kjører inn, er derfor boligblokker og rundkjøringer, og mange snur før de har funnet sentrum.
Det er en feil hvis du har en ettermiddag. Den gamle byen er liten, flat og lett å gå i, og den er nesten helt omsluttet av muren. Innenfor den ligger domkirken, torget og museet, og alt er innen noen minutters gange.
Bymuren du kan gå hele veien rundt
Muren er grunnen til å stoppe. Kommunen forteller at Cosimo I de' Medici overtok byen etter at republikken Siena falt, og lot den gamle middelaldermuren rive og bygge en ny etter tidens mest moderne festningsprinsipper. Arkitekten var Baldassarre Lanci fra Urbino. Arbeidet startet i 1565 og ble avsluttet i 1593, og resultatet er en uregelmessig sekskant med en bastion i hvert hjørne. Den nordøstlige bastionen er bygget ut til en egen festning, og inne i den står Cassero senese, det eldre tårnet fra sienesisk tid.
Ifølge kommunen er ringen tre kilometer lang og i snitt ti meter høy, og det er en offentlig gangvei langs hele toppen. På 1800-tallet ble bastionene gjort om til parker med alleer og benker, og slik brukes de fortsatt: folk lufter hunden, jogger og sitter i skyggen. Går du hele runden, tar det under en time, og du ser byen fra oversiden. Bastione della Fortezza er bare åpen ved arrangementer, som konserter og utstillinger.
Sammenlignet med muren i Lucca er Grossetos kortere, mindre kjent og nesten uten turister. Den er også mer hel som form, og kommunen påpeker at sekskanten blir trukket fram i festningstraktater som et nesten fullkomment eksempel på 1500-tallets militærarkitektur. Går du både her og i Lucca, ser du to svar på samme problem: kanonene som hadde gjort middelaldermurene verdiløse.
Sentrum innenfor muren
Midtpunktet er Piazza Dante, med domkirken San Lorenzo på den ene siden og provinsens hovedkvarter, Palazzo Aldobrandeschi, på den andre. Midt på plassen står en statue av storhertug Leopold II av Lorraine, som byen kaller Canapone. Han fikk statuen fordi det var under ham tørrleggingen av sumpene fikk fart, og statuen er i praksis en takk fra byen for at sumpene og malariaen ble borte.
Domkirken har en fasade i stripet marmor og er viet til byens vernehelgen, San Lorenzo. Hans dag er 10. august, og da er det fest i byen — en av de lokale vernehelgendagene der mange butikker og kontorer holder stengt, midt i en måned da halve Italia uansett har ferie. Rundt Corso Carducci ligger de fleste butikkene og barene, og det er her byen går sin kveldstur.
Arkeologisk museum og Roselle
Museo Archeologico e d'Arte della Maremma (MAAM) ligger i det gamle tinghuset på Piazza Baccarini. Kommunen beskriver samlingen som et spenn fra steinalderen til senmiddelalderen, med tyngden på etruskisk og romersk tid, og museet er det viktigste senteret for forskningen på den etruskiske byen Roselle like utenfor Grosseto. I samme bygning ligger bispedømmets museum for kirkekunst.
Museet er stengt på mandager som ikke er helligdager, og på 1. juledag, 1. januar og 1. mai. Om sommeren er det åpent hele dagen tirsdag–søndag; vår og høst har det kortere tider på hverdager og en lang lunsjpause i helgene. Sjekk kommunens side for dagen du kommer.
Roselle selv er et utgravningsfelt på en høyde nordøst for byen, med bymur, forum og romerske bygninger oppå etruskiske. Utgravningene ligger spredt over en åsrygg med lite skygge, så ta med vann og kom tidlig om sommeren. Besøker du begge, ser du først gjenstandene i museet og deretter stedet de ble funnet — en rekkefølge som gjør begge bedre. Vil du videre inn i det etruskiske Toscana, går hulveiene og gravene ved Pitigliano, Sovana og Sorano en dagstur lenger inn i landet.
Hvor bader man fra Grosseto?
Nærmest byen ligger Marina di Grosseto og Principina a Mare, lange sandstrender med pinjeskog rett bak, der byens egne innbyggere bader. De har både badeklubber og frie felt, og de er langt mindre fasjonable enn kysten lenger nord. Om sommeren går det buss ut fra byen. Parkstrendene og buktene lenger sør er vakrere, men krever bil og ofte forhåndsbestilling; Toscanas strender skiller seg mer fra hverandre enn mange tror.
Advarsel. Kystsletta blir svært varm i juli og august, og byen har lite skygge utenom bastionene. Legg turen rundt muren til morgen eller kveld, og les rådene om hetebølger i Italia før en sommertur.
Er Grosseto en god base for Maremma?
Ja, hvis du kommer med tog eller vil ha flere steder innen rekkevidde. Kystbanen mellom Roma og Pisa stopper her, og det går også en bane innover mot Siena, så byen er det eneste stedet i Maremma der du har jernbane i to retninger. Billettene kjøper du som for andre tog i Italia, i appen eller i automaten, og regionaltogene krever ingen plassreservasjon. Kommer du fra Roma, passerer toget kysten ved Tarquinia på veien.
Til naturparken ved Alberese, til Saturnia og til tuffbyene trenger du likevel bil, og avstandene er lengre enn de ser ut. Grosseto gir deg en by å komme tilbake til om kvelden, men det er ikke der du bor hvis målet er å ligge på stranden hver dag. Hva resten av området har å by på, fra parken til termalfossene, er grunnen til å reise til Maremma i det hele tatt.
Hvor lenge bør du bli, og hva ligger rundt?
Én natt holder for selve byen. Kommer du sent på ettermiddagen, rekker du muren i kveldslys og middag innenfor den, og morgenen etter går til museet. Vil du bruke Grosseto som base i flere dager, er det fordi byen ligger midt i provinsen, med omtrent like lang vei til kysten, til naturparken og til åsene i innlandet, og fordi hotellene i byen ofte er billigere enn på stranden i høysesong. Hvordan prisene svinger gjennom året, viser tallene for hotell i Italia.
Rundt byen ligger flere halvdagsturer som sjelden kommer med i reiseplanene. Vetulonia, en etruskisk by på en høyde nordvest for Grosseto, har gravhauger og et lite museum. Castiglione della Pescaia er den nærmeste av de gamle kystbyene, med en borg over havnen. Og på innsiden av sletta begynner vinåsene rundt Scansano. Ingen av dem krever en hel dag, og alle krever bil. Bor du innenfor murene, må du dessuten regne med at parkering er vanskelig; hotellene utenfor muren er enklere med bil. Den gamle bykjernen har kjørebegrensning, og kameraene ved innkjøringene fungerer som i andre ZTL-soner: boten kommer i posten lenge etter at du er hjemme, med leiebilfirmaets gebyr på toppen. Spør hotellet om de kan registrere skiltnummeret før du kjører inn.
Mat å se etter i byen
Kjøkkenet her er fattigmannskost fra hyrder og skogsarbeidere. Acquacotta (kokt vann) er en suppe av løk, grønnsaker og brød med et egg oppi, og den finnes nesten bare i Maremma. Tortelli maremmani er store fylte pastaputer med ricotta og spinat, servert med kjøttsaus. Villsvin står på nesten alle menyer om høsten og vinteren, som gryte eller sammen med pappardelle. Som ellers når du ser på italiensk mat region for region, er det landskapet rundt som bestemmer: her er det storfe, sau og vilt fra beitene og skogen.
Et konkret forslag: kom med toget om formiddagen, se museet før lunsj, gå muren rundt i ettermiddagssola, og spis middag innenfor murene før du kjører videre sørover neste morgen.