Toscanas kyst er to helt ulike ting som tilfeldigvis ligger i samme region. I nord, fra Carrara og ned til Livorno, er stranden delt opp, nummerert og leid ut i rader så langt du ser. I sør, fra Livorno og ned mot Argentario, ligger den inne i naturparker med furuskog helt ned til sanden, kvote på antall besøkende og ikke en eneste solseng.
Begge deler er sand, og det skiller Toscana fra Liguria rett nord for regiongrensen. Men de gir helt forskjellige dager, de koster helt forskjellige penger, og de krever helt forskjellig planlegging. Under går vi kysten sørover, fra den mest organiserte enden til den minst organiserte, og tar med Elba til slutt.
Versilia: tjue kilometer nummerert sand
Strekningen fra Viareggio til Forte dei Marmi er den klassiske toscanske badekysten: flat, finkornet sand, grunt vann og rad på rad med stabilimenti balneari, badeklubbene som leier hvert sitt stykke strand av staten. Bak stranden ligger furuskogen, og bak den igjen reiser De apuanske alper seg nesten to tusen meter rett opp. Det er den kombinasjonen som gjør kysten gjenkjennelig.
Prisen bestemmes av tre ting: raden du ligger i, hvor lenge du leier, og hva slags utstyr du får. En parasoll med to solsenger lå på 35 til 60 euro dagen i Versilia og på den ligurske rivieraen i 2026, og første rad ved vannet koster markert mer enn den bakerste. Mange av plassene i Forte dei Marmi leies ut for hele sommeren til de samme familiene år etter år og er derfor ikke ledige i august i det hele tatt. Hele systemet hører til Versilia og Forte dei Marmi.
Hvor finner du fri strand i Versilia?
Det korte svaret er: i endene, og i smale striper mellom anleggene. Frie felt finnes, de er skiltet spiaggia libera, og de er få og korte på denne kysten. De fylles først, og på en lørdag i august er de fulle før klokken ti. Lengst nord ved Cinquale og lengst sør ved Torre del Lago er det mer plass enn i midten.
Det du alltid har, uansett hvor mange senger som står i veien, er retten til å gå ned til vannet og til å gå langs vannkanten. Konsesjonshaveren er pålagt å holde en fri passasje, og stripen langs sjøkanten er åpen for alle. Er du i tvil om hvor passasjen går, spør etter il varco og få den pekt ut. Hva du derimot ikke får, er å legge deg på en tom solseng eller sette opp egen parasoll inne på anlegget — det tar hvordan en italiensk strand fungerer.
Livorno til Piombino: furuskog og pinjer
Sør for Livorno endrer kysten karakter. Her ligger badebyene mindre tett, pinjeskogen kommer nærmere vannet, og andelen fri strand stiger. Marina di Cecina, Marina di Bibbona og San Vincenzo har lange sandstrekk med skygge fra trærne bak — og det er skyggen som er den reelle forskjellen på en juliettermiddag med barn.
Golfo di Baratti helt sør på strekningen er en halvsirkelformet bukt med etruskiske gravhauger i skogen rett bak stranden. Du kan bade om formiddagen og gå gjennom nekropolen etter lunsj, uten å flytte bilen. Det er en av de få stedene i landet der en strandag og en severdighet ligger i samme gangavstand.
Maremma: strender med bom og kvote
Naturparken ved Uccellina er Toscanas mest særegne kyst. Marina di Alberese ligger inne i parken: du kjører gjennom furuskog, parkerer på en grusslette og går ut på en sju kilometer lang strand der havet har kastet opp hele trestammer, slipt hvite av sand og sol. Det finnes ingen badeklubb, ingen kiosk og ingen badevakt. Antall biler er begrenset, og bommen stenger når plassen er full — kom før elleve.
Cala Violina lenger nord er den andre av de kjente. Sanden er kvarts som knirker og piper under føttene, og bukta nås etter en gåtur på tjue til tretti minutter gjennom skogen fra parkeringen. Antall besøkende per dag er begrenset i sommersesongen og må bestilles på forhånd. Det finnes heller ikke livredder her. Resten av regionen bak kysten er Maremma.
Advarsel. I de tørreste ukene om sommeren stenges deler av naturparken helt på grunn av brannfare, og det gjelder også adkomsten til strendene inne i den. Beslutningen tas samme dag og forhandles ikke. Ha et alternativ i bakhånd hvis du kjører en time for å komme dit.
Argentario og tangene ved Orbetello
Monte Argentario er et fjell som henger sammen med fastlandet gjennom sandtanger, tomboli, med lagunen mellom dem. Feniglia i sør er den ene lange: kilometervis med sand og pinjeskog bak, bilfri, med sykkelvei gjennom skogen og fri adgang hele veien. Giannella i nord er den andre, mer vindutsatt, og den er derfor stedet folk drar for å seile brett.
Selve fjellet har små steinbukter under klippeveien, med dypt vann og adkomst ned bratte stier. De er fine å bade fra og dårlige å ligge på. Mellom Castiglione della Pescaia og Punta Ala ligger de lange, tilrettelagte strendene med både frie felt og anlegg — det er dit du drar når du vil ha en vanlig strandag med servering.
Elba: øya der du velger side etter vinden
Elba har nesten 150 kilometer kystlinje som svinger inn og ut av bukter, og andelen fri strand er høyere enn på fastlandskysten. Vestsiden ved Cavoli, Fetovaia og Seccheto har gyllen, grovkornet sand av forvitret granitt. Østsiden har rødbrun malmgrunn og noen av landets merkeligste strender, laget av knust jernmalm.
Det ene rådet som gjør Elba-ferien bedre, er å velge strand om morgenen og ikke kvelden før. Blåser det fra sørvest, står sjøen inn mot Cavoli og Fetovaia mens nordkysten ved Procchio og Biodola ligger stille. Snur vinden til nordøst, er det omvendt, og det tar sjelden mer enn tjue til tretti minutter å kjøre over. Alt om fergen og øya finner du i Elba.
Hva slags underlag møter deg egentlig?
Toscana er den mest sandete kysten i Nord-Italia, og det er hovedgrunnen til at nordmenn med barn havner her framfor i Liguria. Fin sand finnes i hele Versilia, langs Cecina-kysten, i Maremma og på tangene ved Orbetello. Grov, granittkornet sand finnes på Elba og i buktene under Argentario. Ren rullestein finnes nesten bare i småbuktene på Argentario og på Elbas nordkyst.
Det betyr ikke at badesko er unødvendig. Sjøpinnsvin sitter på steinene i utkanten av de fleste bukter, og på Elba går de gyldne sandstrendene over i berg få meter fra vannkanten. Hvordan underlaget fordeler seg i resten av landet, viser sandstrand eller steinstrand i Italia.
Hvilken del av kysten passer deg?
| Strekning | Underlag | Anlegg eller fri strand | Adkomst | Passer |
|---|---|---|---|---|
| Versilia, Viareggio til Forte dei Marmi | Fin sand, grunt vann | Nesten bare anlegg | Tog til Viareggio, buss langs kysten | Barn, service, kort vei til alt |
| Cecina til San Vincenzo | Fin sand, pinjeskog bak | Blandet, mye fri strand | Bil, tog til Cecina | Skygge og lavere priser |
| Maremma, Alberese og Cala Violina | Sand med drivved | Bare fri strand, ingen drift | Bil pluss bom, buss eller sti | Plass og natur, ikke avslapping |
| Argentario og tangene | Sand på tangene, stein på fjellet | Blandet | Bil, sykkel gjennom Feniglia | Sykling, seiling, lange strekk |
| Elba | Grov granittsand, malm i øst | Mest fri strand | Ferge fra Piombino, bil på øya | Bukthopping etter vindretning |
Legg merke til den tredje raden. Maremma-strendene er de vakreste i regionen og samtidig de mest krevende: det finnes verken drikkevann, badevakt eller skygge på Marina di Alberese, og bommen slipper deg ikke inn når kvoten er full. De er en utflukt, ikke en base.
Når bør du legge stranddagene?
Badesesongen i Versilia begynner allerede i midten av mai, tidligere enn nesten hele landet utenom den nordlige Adriaterhavskysten, og slutter i midten av september. Lenger sør i Maremma starter den i juni. Sjøen ligger på rundt tjueto grader i midten av juni og tjuefire i september, og september er derfor den beste måneden på hele kysten: varmest vann, lavere priser og plass på parkeringen. Tallene måned for måned ligger i badetemperaturen i Italia.
Praktisk trenger du bil til alt sør for Livorno. Togbanen langs kysten stopper i Grosseto, Orbetello og Follonica, men parkstrendene og buktene ligger flere kilometer fra stasjonene på veier uten rutetilbud. Hva det koster og hva som er verdt å vite om ZTL-soner underveis, forklarer leiebil i Italia. Skal strandagene inn i en lengre rundtur, har vi satt dem inn i forslaget til en uke i Toscana, og de strendene som fungerer best med små barn, er samlet i Toscana med barn.