Den vanligste feilen er å legge opp den samme Toscana-turen med barn som uten, og bare håpe at det går. Det gjør det ikke. Regionen er bygget av kunstbyer, vinsmaking og lange middager, og ingen av de tre er laget for en sjuåring. Løsningen er ikke å droppe dem, men å redusere dosen kraftig og bygge dagen rundt et sted barna kan være uten å oppføre seg pent.
Til gjengjeld har Toscana noe som få andre italienske regioner har i samme grad: gårder med basseng, korte avstander mellom alt, strender med slak bunn, og byer som er små nok til at en runde tar en time og ikke en dag. Under er det som faktisk fungerer, og det som ikke gjør det.
Hvor mye kunst tåler en dag?
Ett museum eller ett kirkebesøk, på formiddagen, i høyst en time. Det er hele svaret, og det er lavere enn de fleste tror. Etter den timen er barnet ferdig, uansett hvor godt det gikk de første tjue minuttene, og alt du gjør etterpå trekker fra på dagen i stedet for å legge til.
Legg besøket først på dagen, mens alle er opplagte, og la resten av dagen være noe fysisk. Kjøp billett med tidsluke slik at dere ikke står i kø — en halvtime i kø er den halvtimen som ødelegger timen etterpå. Og vær tydelig på hva som kommer etter: barn tåler en kirke bedre når de vet at det er is og et torg med plass til å løpe på den andre siden.
Tips. Alle statlige museer i Italia er gratis for barn og ungdom under 18 år, uansett nasjonalitet. Voksenbilletten er den eneste du betaler, og det gjør det billigere enn folk regner med å gå inn et sted i en time og gå ut igjen. Museene i Firenze og hvilke som fungerer med barn, tar Firenze med barn.
Hvorfor en gård med basseng slår et hotell
Dette er den enkeltbeslutningen som betyr mest for en toscansk barnefamilieferie. Et hotellrom i en by gir deg ett rom, en trapp full av bagasje, ingen mat før halv åtte, og ingen steder å være mellom fire og syv om ettermiddagen. En gård utenfor byen gir deg det motsatte.
- Bassenget dekker ettermiddagen. De timene der barn er slitne og byene er varmest, er løst uten å planlegge noe.
- Kjøkken. Frokost når barna våkner, ikke når restauranten åpner, og mulighet for pasta klokka seks.
- Plass. Leiligheter i stedet for rom, og som regel pris per enhet framfor per person.
- Andre barn. Etter to dager har ungene funnet hverandre, og du får lese en bok.
- Dyr og drift. Mange gårder lar barn se på melking, sanking eller høsting, og det er gratis underholdning av det slaget som fester seg.
Ulempen er at du må kjøre til alt, og at de siste kilometerne ofte er grus. Hva slike gårder faktisk er forpliktet til, hva prisen dekker og hvilke spørsmål du bør stille før du bestiller, står i artikkelen om agriturismo i Toscana. Regn dessuten med at mange krever opphold fra lørdag til lørdag i juli og august.
Avstandene, svingene og bilsyken
Toscana ser lite ut på kartet, og det er det også — men snitthastigheten er lav. Veiene mellom åsbyene svinger konstant, de siste strekningene er smale, og kartappene undervurderer tidsbruken. Legg på en fjerdedel på hvert anslag, så stemmer det.
Svingene er det egentlige problemet med barn. Bilsyke kommer av at øynene ser noe annet enn balanseorganet melder, og på disse veiene skjer det hele veien. Det som hjelper: plass så langt fram i bilen som setet tillater, blikket ut gjennom frontruta og ikke ned i en skjerm, luft inn, og stopp hvert førtiende minutt. Planlegg ikke mer enn én lengre kjøreetappe per dag.
Barnesete: leie eller ta med hjemmefra?
Italiensk lov krever godkjent sikringsutstyr for barn til de er over 150 centimeter eller fylt tolv år, og det gjelder også i leiebil og drosje. Utleieselskapene leier ut seter mot dagspris, men de må bestilles på forhånd, og du vet ikke hvilken modell eller årgang du får før du står ved skranken.
Har du et sete som passer barnet, og plass til det i bagasjen, er det som regel både billigere og tryggere å ta det med — de fleste flyselskaper tar med barneseter uten ekstra kostnad. Sjekk vilkårene, og les hva som gjelder for leiebilen for øvrig i leiebil i Italia.
Måltidene: klokkeslettene og bestillingen som alltid virker
Italienske kjøkken åpner sjelden før halv åtte om kvelden, og i mindre byer nærmere åtte. Det er sent for et barn som har vært ute siden ni om morgenen. Løsningen er ikke å lete etter et sted som åpner tidligere, for det finnes stort sett ikke — den er å legge inn et solid mellommåltid rundt fem, gjerne schiacciata, det flate toscanske brødet, fra et bakeri.
På restauranten er pasta in bianco — pasta med smør eller olivenolje og revet ost — bestillingen ingen kokk i Italia synes er rar, og som alle kjøkken lager. Be også om mezza porzione, halv porsjon, som er vanlig og som regel billigere. Og gelato hører hjemme etter middag, ikke før: is klokka fem gjør at ingen spiser noe klokka åtte. Hvordan du finner en isbutikk som faktisk lager sin egen, viser gelato.
Stedene der barn faktisk får gjøre noe
De fleste toscanske severdigheter går ut på å se på noe. Disse gjør ikke det:
- Strendene på Elba. Slak bunn, klart vann, og bukter der det er noe å utforske med snorkel. Øya er Elba.
- Pinocchio-parken i Collodi vest for Pistoia, i landsbyen forfatteren tok navn etter. Skulpturer, labyrint og verksteder ute i en park, ikke en fornøyelsespark med karuseller.
- Skulpturhagen ved Capalbio i Maremma, med enorme figurer i mosaikk og speilglass som barn kan gå inn i. Åpen i sommerhalvåret, som regel på ettermiddagen.
- Muren i Lucca, som er en fire kilometer lang park på toppen av en bymur. Lei sykler ved en av portene og la ungene kjøre foran.
- Il Campo i Siena, som er den ene store plassen i Toscana der det er både bilfritt og lov å ligge i skråningen.
Tårn, kupler og aldersgrenser
Å gå opp i noe er den beste byaktiviteten som finnes med barn, men reglene varierer, og de håndheves. Det skjeve tårnet i Pisa slipper ikke inn barn under åtte år i det hele tatt, og barn mellom åtte og tolv må holdes i hånden av en voksen hele veien opp — det er ikke en anbefaling, det er et vilkår ved billetten.
Kuppelen i Firenze har 463 trinn uten heis, ingen mulighet til å snu i den trangeste delen, og mindreårige må følges av voksen. Torre Grossa i San Gimignano og rådhustårnet i Siena er begge trange, med bratte partier. Vurder ærlig om barnet takler høyde og trange rom før dere kjøper billett — nedturen i en spiraltrapp med et redd barn er en dårlig opplevelse for alle i køen.
Hvilken måned bør du velge med barn?
Mai, juni og september. I mai og juni er det grønt, temperaturen ligger på et nivå der det går an å gå i en by midt på dagen, og bassenget er så vidt varmt nok. I september er sjøen på sitt varmeste, prisene faller etter den første uka, og skolene i Italia har startet igjen.
Juli og særlig august er hardt med små barn. Temperaturene i innlandet ligger jevnlig over tretti grader, byene har lite skygge, og det som skulle vært en formiddag i Siena blir en øvelse i å finne neste vannkran. Skal dere likevel reise da, snu døgnet: ut før elleve, basseng mellom tolv og fem, ut igjen etter det. Hva som gjelder når varmen virkelig setter inn, ligger i hetebølger i Italia.
Hva du bør stryke fra planen
Vinsmaking med barn på slep. Det tar en time, det foregår i en kjeller, og det er ingenting der for et barn. Enten går én av dere mens den andre er ved bassenget, eller så dropper dere det denne gangen.
Den fjerde kunstbyen. To byer på en uke er nok når man reiser med barn — velg for eksempel Firenze og Siena, og la Pisa, Lucca og San Gimignano være noe dere tar én av, hvis dagen tillater det.
Og vognen, hvis barnet er lite nok til å bæres. Åsbyene er brostein, trapper og bratte bakker fra port til torg, og en bæresele er langt mindre arbeid enn en vogn du må løfte tjue ganger. Hvordan resten av landet fungerer med barn i følget, er samlet i Italia med barn, og hvordan overnattingsavgiften slår ut for barn, i turistskatten i Italia.