Elba er et fjell som stikker opp av havet, ikke en flat badeøy. Den er 224 kvadratkilometer stor, har et toppunkt på 1 019 meter og en kystlinje på nesten 150 kilometer som svinger seg inn og ut av bukter — og alt du planlegger her, planlegger du rundt fergeruta fra fastlandet. Det er den enkeltopplysningen som styrer mest av ferien.
Øya ligger ti kilometer utenfor kysten av Toscana, sørvest for Piombino, og er den største i det toscanske øyriket og den tredje største i Italia. Rundt tretti tusen mennesker bor der fast. Dette er en helt annen ferie enn kunstbyene inne i landet: her er dagene bygget rundt vann, veier i svinger og et måltid ute om kvelden, og det er ingen museumskø noe sted.
Fergen fra Piombino, og hvordan du bestiller riktig
Alle bilferger går fra Piombino Marittima. Overfarten til Portoferraio, øyas hovedhavn, tar rundt en time, og det går flere avganger i timen midt på sommeren fordelt på flere rederier. Bilfergen til Rio Marina på østsiden tar 45 minutter, mens Cavo helt nord på øya bare har hurtigbåt for passasjerer uten bil.
Tre ting er verdt å gjøre riktig. Bestill bilplass på forhånd hvis du reiser i juli eller august — ikke fordi fergene fylles på timen, men fordi de gjør det på de mest brukte avgangene lørdag formiddag. Møt opp minst en halvtime før, siden lastingen begynner tidlig og køen til rampen ligger inne på havneområdet. Og les billetten: rederiene selger for sine egne avganger, og en billett hos ett rederi gjelder ikke hos et annet, selv om båten ligger tjue meter unna. Hvordan fergesystemet fungerer ellers i landet, forklarer ferger i Italia.
Går det an å klare seg uten bil på Elba?
Det går, men det koster deg halve øya. Det finnes et bussnett som binder sammen Portoferraio med de større tettstedene, og i sommersesongen er frekvensen brukbar på hovedstrekningene. Bor du i Portoferraio, Marina di Campo eller Porto Azzurro og nøyer deg med de nærmeste strendene, klarer du deg fint.
Men de fineste buktene ligger nedenfor svingete sideveier uten rutetilbud, og de tømmes ikke på samme klokkeslett som bussen går. Skal du bevege deg etter vær og vind, som er hele poenget her, trenger du bil eller scooter. Et alternativ er å ta med bilen bare den ene veien, eller å leie på øya — det er dyrere per dag, men du sparer bilplassen på fergen begge veier.
Øya har to halvdeler, og de er ikke like
Vestsiden er granitt. Der ligger fjellet, de bratte veiene, landsbyene høyt oppe i hellingene og de gule sandstrendene i sør. Det er den grønne og mest dramatiske delen, med kastanjeskog i høyden og lange utsyn.
Østsiden er malm. Der har berget en helt annen sammensetning, jorda er rødbrun, og landskapet er lavere og mer avrundet. Der ligger også gruvebyene og de merkeligste strendene. I midten, rundt Portoferraio, er øya smal — på det trangeste er det bare noen få kilometer fra kyst til kyst, og du kan spise frokost på nordsiden og bade på sørsiden en halvtime senere.
Byene følger samme deling. Portoferraio ble anlagt av Cosimo I de' Medici i 1548 som en befestet havn, og de to fortene over byen står fortsatt med murene sine ned mot vannet. Capoliveri i sør og Marciana i vest ligger begge høyt oppe i hellingene, med smale gater og utsikt, og de er der folk spiser om kvelden. Under vann er øya omgitt av nasjonalparken for det toscanske øyriket, og sikten på vestsiden er blant de beste i Nord-Italia — de øvrige stedene å dykke er samlet i dykking i Italia.
Strendene: sand, småstein eller jernsand
Underlaget varierer mer her enn folk regner med, og det avgjør om du trenger badesko.
- Gyllen sand. Sørvestkysten ved Cavoli, Fetovaia og Seccheto, laget av forvitret granitt. Fin, grovkornet og varm.
- Familiestrender. Procchio, La Biodola og Lacona på nordsiden og midten — brede, slake og med tjenestetilbud.
- Hvit småstein. Sansone og Capo Bianco vest for Portoferraio, med lys stein under vann som gjør sjøen nesten turkis. Vondt å gå på uten sko.
- Mørk jernsand. Buktene rundt Rio Marina på østsiden, der sanden er brunrød til nesten svart og trekker til seg en magnet.
Hvordan de italienske strendene er organisert, med betalte solsengrekker ved siden av gratis felt, er forklart i hvordan en italiensk strand fungerer. På Elba er andelen frie strender høyere enn på fastlandskysten, og flere av de fineste buktene har ingen drift i det hele tatt.
Vinden avgjør hvilken side du skal til
Dette er det ene rådet som gjør Elba-ferien bedre enn den ellers ville blitt. Øya ligger åpent i havet, og bølgene kommer fra den retningen vinden står. Blåser det fra sørvest, som er det vanligste om sommeren, står sjøen inn mot Cavoli og Fetovaia mens nordkysten ved Procchio og Biodola ligger stille. Snur det til nordøst, er det motsatt.
Sjekk vindretningen om morgenen og velg strand deretter, i stedet for å bestemme kvelden før. Det tar sjelden mer enn tjue til tretti minutter å kjøre over til den andre siden, og forskjellen mellom blank sjø og en meter bølger er hele dagen — særlig med barn. Vanntemperaturen gjennom sesongen er gjennomgått i badetemperatur i Italia.
Monte Capanne og kurven du henger i
Fra landsbyen Marciana går det en gondolbane opp mot Monte Capanne, øyas høyeste punkt på 1 019 meter. Den er ikke som andre gondolbaner: du står oppreist i en åpen metallkurv for to personer, uten dør og uten tak, og henger fritt over kastanjeskogen i rundt tjue minutter opp.
Er du redd for høyder, skal du ikke gjøre dette. Er du ikke det, er det den beste enkeltopplevelsen på øya. Fra toppen ser du hele Elba, de andre øyene i arkipelet, og i klarvær Korsika i vest. Ta med jakke — det er merkbart kaldere og alltid vind der oppe, også i august.
Napoleons tre hundre dager
Napoleon ble sendt hit i mai 1814 og fikk beholde tittelen og et eget lite herredømme over øya. Han ble i under ett år før han rømte i februar 1815 og gjorde det forsøket som endte ved Waterloo. På de månedene rakk han å bygge veier, reorganisere gruvedriften og innføre et nytt flagg for øya.
To boliger er åpne for besøk. Mulini-residensen ligger oppe i Portoferraio mellom de to fortene, med en hage som ser rett ut på havet mot fastlandet, og var vinterresidensen. Villa San Martino ligger et par kilometer inn i landet i et dalføre, var sommerstedet, og har et rom dekorert med egyptiske motiver etter felttoget i Egypt. Ingen av dem tar mer enn en time, og de er begge små — det er nettopp forskjellen mellom en keiser og en øykonge som gjør dem interessante.
Jernet som betalte for øya
Elba levde av jernmalm i to og et halvt tusen år. Etruskerne brøt den her og fraktet den over til Populonia på fastlandet for smelting, fordi de manglet ved på øya. Romerne fortsatte, og driften pågikk uavbrutt helt fram til 1981, da den siste gruven ble lagt ned.
Sporene ligger åpent i landskapet på østsiden: terrasserte brudd i rødt og oransje, forlatte anlegg og hauger av mineraler i farger du ikke forbinder med jord. Deler av det er tilrettelagt som mineralpark med omvisninger og steinsamlinger. Hvem etruskerne var og hvor de ellers satte spor, viser etruskerne.
Når bør du reise, og hva er stengt?
Juni og september er de to gode månedene. Sjøen er varm nok fra midten av juni, prisene er lavere enn i høysesongen, og øya er ikke full. Juli og særlig august er noe helt annet: da flytter italienerne selv hit, fergene går fulle, prisene topper seg, og de mest kjente buktene er fulle innen halv elleve.
Fra begynnelsen av november til påske stenger store deler av øya. Mange hoteller, campingplasser og restauranter holder helt lukket, fergene går sjeldnere, og flere av de mindre stedene har verken butikk eller serveringssted åpent. Det er ikke en dårlig tid å komme for turgåing, men da må du bo i Portoferraio og undersøke hva som faktisk er åpent før du bestiller. Alternativene for å bo i telt eller bobil hører til camping og bobil i Italia, og de andre øyene i landet er sammenlignet i Italias øyer.
Kommer du uten bil, tar du toget til Campiglia Marittima og videre med lokal forbindelse ned til fergeleiet i Piombino — det er den eneste fornuftige veien, og hvordan billettene fungerer står i gjennomgangen av tog i Italia. Vil du kombinere øya med fastlandet, ligger Maremma rett sør for Piombino og passer godt i samme tur.
