De beste dykkestedene i Italia ligger nesten alle inne i et marint verneområde, og det er ingen tilfeldighet: det er nettopp fordi det har vært fredet i tretti eller førti år at det fortsatt er fisk og korall der. Prisen du betaler for det, er at du ikke kan dykke fritt. Du må gå gjennom et godkjent dykkersenter, du må betale en dagsavgift, og i de strengeste sonene får du ikke gå i vannet i det hele tatt.
Er du snorkler og ikke dykker, gjelder mange av de samme reglene, men i mildere form — og en god del av det som er verdt å se i Italia ligger grunt nok til at du ikke trenger flaske. Under går jeg gjennom hvordan verneområdene fungerer, hvilke som er verdt reisen, hvordan sikt og temperatur endrer seg gjennom året, og hva du faktisk må ha av papirer.
Slik fungerer de marine verneområdene
Et italiensk area marina protetta er delt i tre soner, og skiltet i havna forteller deg hvilken du er i.
- Sone A er totalfredet. Ingen bading, ingen båt, ingen dykking. Den er som regel liten og ligger rundt det mest sårbare partiet.
- Sone B er der dykkingen foregår. Du må være i følge med et senter som har konsesjon, antall dykkere per dag er begrenset, og turen skal meldes inn på forhånd.
- Sone C er den ytre sonen, med færre begrensninger, og der er både bading og snorkling fritt.
Konsekvensen er praktisk: du kan ikke ta med eget utstyr og gå ut fra stranden på de beste stedene. Du booker gjennom et senter, du betaler en adgangsavgift til verneområdet i tillegg til dykket, og du følger guiden. Til gjengjeld er sikten og livet i vannet en helt annen sak enn utenfor grensen. Ingenting skal tas opp fra bunnen — heller ikke skjell, stein eller sand, som flere steder er bøtelagt.
Portofino og den ligurske kysten
Halvøya mellom Camogli og Santa Margherita har vært vernet siden slutten av 1990-tallet, og den er det nærmeste Italia kommer et dykkeområde i verdensklasse på fastlandet. Klippen fortsetter rett ned under vannflaten, og på tjuefem til førti meters dyp står veggene fulle av røde gorgonier — de vifteformede korallene som er selve kjennetegnet på området.
Det stedet alle har hørt om, er bronsestatuen Cristo degli Abissi, senket i bukta ved San Fruttuoso i 1954 og stående på rundt sytten meters dyp med armene løftet mot overflaten. Den er et lett dykk og et populært et, og på en augustdag er det kø. Klosterbukta over den nås bare med båt eller til fots, som beskrevet under Portofino og i oversikten over båtturer i Italia. Lenger øst har Cinque Terre sitt eget verneområde med grunnere og roligere dykk.
Ustica, Tremiti og øyene i sør
Ustica er en liten vulkanøy nord for Palermo og ble Italias aller første marine verneområde i 1986. Det er fortsatt det mange dykkere setter høyest: svart lavabunn, bratte vegger, grotter, og sikt som i gode perioder ligger over tretti meter. Øya nås med hurtigbåt eller ferge fra Palermo, og den har lite annet enn dykking å tilby — det er en fordel hvis det er derfor du kommer, og en ulempe hvis noen er med som ikke dykker.
Tremiti-øyene ligger utenfor Gargano-halvøya i Adriaterhavet og har både grotter, en bratt vestside og en nedsenket statue på grunt vann. De nås med båt fra fastlandet, og forbindelsene er sesongbetonte: utenfor sommeren går det færre avganger, og de innstilles i sjøgang. Egadi-øyene vest for Sicilia er et stort marint verneområde, og ved Siracusa ligger et mindre område rundt Plemmirio-halvøya med usedvanlig klart vann. På fastlandet i sør er området utenfor Sorrento-halvøya vernet, med god snorkling langs kysten mot Sorrento.
Sardinia
Sardinia har flere verneområder enn noen annen region, og de dekker helt ulike typer dykking. I sørøst ligger området ved Capo Carbonara utenfor Villasimius, med granittblokker, sandbunn og et par vrak på moderate dyp. I nordøst går verneområdet fra Tavolara sørover, med bratte fjellsider som fortsetter under vann.
Det mest særegne ligger på vestsiden. Under klippene ved Capo Caccia utenfor Alghero åpner det seg et grottesystem som regnes som den største undersjøiske grotten i Middelhavet, med haller store nok til at lysstrålen ikke når veggene. Det er et dykk for erfarne, med krav om egen grotteorientering hos senteret, og det er ikke et sted å ta det første dykket etter kurset.
Vrakene ved Elba
Toscanas største øy har det som er blitt det mest besøkte vraket i Italia: et lasteskip som gikk på grunn utenfor Pomonte på vestsiden i 1972 og ligger delt i to på mellom åtte og tolv meters dyp, hundre meter fra land. Det er så grunt at snorklere ser hele skroget ovenfra, og så oversiktlig at det fungerer som et av de første vrakdykkene folk gjør.
Lenger øst, utenfor Portoferraio, ligger et transportfly fra andre verdenskrig på rundt trettiåtte meter — et helt annet dykk, med dybde, mørke og krav om erfaring. De to sammen gjør Elba til et fornuftig sted å bruke en uke på hvis vrak er det du er ute etter, og øya har nok annet innhold til at resten av følget ikke kjeder seg.
Hvordan er sikten og temperaturen gjennom sesongen?
| Periode | Overflatetemperatur | Sikt | Drakt |
|---|---|---|---|
| Mars–april | 13–16 °C | Ofte dårlig, planktonoppblomstring | Tørrdrakt eller 7 mm med hette |
| Mai–juni | 17–22 °C | Den beste i året | 7 mm, eller 5 mm i sør |
| Juli–august | 24–28 °C | God, men mye båttrafikk | 5 mm |
| September–oktober | 21–25 °C | Meget god, roligere | 5 mm, 7 mm mot slutten |
Tallene gjelder overflaten. Under et sted mellom tjue og tretti meter treffer du et sprangsjikt der temperaturen faller brått, og en augustdag med 27 grader på flaten kan bety 16 grader på førti meter. Det er den enkeltfaktoren nordiske dykkere undervurderer mest i Middelhavet, fordi den ikke synes fra båten. Overflatetemperaturene måned for måned står i badetemperatur i Italia.
Sesongen for sentrene selv er som regel april til oktober, med full drift fra juni. Utenfor det er det bare de større stedene som holder åpent, og da med færre avganger. Mai, juni og september er de tre månedene jeg ville valgt: varmt nok, klart vann, og ikke overfylt — noe som også stemmer godt med rådene i beste reisetid til Italia.
Hva kreves av sertifikat og papirer?
For å dykke med flaske må du ha et gyldig sertifikat fra en anerkjent organisasjon, og du må vise det fysisk eller digitalt i senteret. Loggboka blir også etterspurt: har du ikke dykket på over et år, krever de fleste sentre et oppfriskningsdykk før du får bli med på noe dypt.
To ting overrasker nordmenn. Det ene er at italienske sentre ofte ber om en legeerklæring om at du er skikket, eller i det minste en signert egenerklæring med helsespørsmål — regelen varierer mellom regioner og sentre, så spør ved bestilling. Det andre er at flere verneområder krever gyldig dykkerforsikring, og at europeisk helsetrygdkort ikke dekker behandling i trykkammer eller redning til sjøs. Sjekk polisen din mot det som står i pass, helsetrygdkort og reiseforsikring før du drar.
Advarsel. Dykker du på egen hånd fra land eller egen båt, er du pålagt å markere deg med den røde og hvite dykkerbøyen og holde deg innenfor femti meter fra den. Båtførere skal holde hundre meter avstand til en slik bøye. Regelen håndheves av kystvakten, og bøtene er reelle.
Snorkling uten sertifikat
En stor del av det som er verdt å se ligger på under fem meter, og de tre beste snorkleområdene i Italia er kysten i verneområdet ved San Vito lo Capo på Sicilia, buktene i Tremiti, og sørøstsiden av Sardinia. Alle tre har klart vann, lite bølger om formiddagen og steinbunn med fisk.
Ta med egne briller og snorkel hjemmefra — de som selges i strandkiosker er dårlige, og en maske som lekker ødelegger dagen. Bruk badesko eller finner mot kråkeboller, som det er mye av på steinbunn i hele Middelhavet, og hold deg innenfor bøyene der de er lagt ut. Vil du prøve flaske uten å ta kurs, tilbyr de fleste sentrene et introduksjonsdykk på grunt vann i følge med instruktør, og det krever ingenting annet enn at du kan svømme.
Hva koster det, og hva bør du spørre om?
Et guidet dykk fra båt koster 40–60 euro (2026) uten utstyr. Full utstyrsleie ligger på 25–40 euro per dag, og adgangsavgiften til verneområdet kommer i tillegg med noen få euro per dag. En tur med to dykk med pause imellom ligger på 80–120 euro, og pakker på fem eller ti dykk gir vesentlig lavere pris per dykk.
Tre spørsmål før du betaler. Hvor mange dykkere per guide — over seks i sone B er for mange. Er verneområdeavgiften og flaskene inkludert, eller kommer de på oppgjøret til slutt. Og hva skjer ved dårlig vær: sjøgang stenger dykking langt oftere enn folk regner med, og et senter som bare tilbyr ombooking hjelper deg ikke hvis du reiser hjem dagen etter. Legg dykkedagene tidlig i oppholdet.