Palermo er den byen på Sicilia som krever mest av deg og gir mest tilbake. Den er stor, høylytt og delvis forfallen, og midt i rotet ligger noen av Europas mest overraskende bygninger: kapeller med gullmosaikk i bysantinsk stil, arabiske trehimlinger med kufisk skrift, og en katedral der normanniske konger ligger i porfyrkister. Det er ingen pen by. Det er en usedvanlig interessant en.
Byen ble grunnlagt av fønikere, ble arabisk i 831 og var under emiratet en av verdens største byer. Da normannerne tok den i 1072, gjorde de noe uvanlig: de beholdt de arabiske håndverkerne, de greske mosaikkmesterne og de arabiske embetsmennene, og bygget videre med alle sammen. Resultatet kalles arabisk-normannisk, det finnes praktisk talt bare her, og ni av byggene står på UNESCOs verdensarvliste fra 2015.
Cappella Palatina: tre kulturer i ett rom
Det ene stedet du ikke kan hoppe over ligger inne i Palazzo dei Normanni, kongepalasset som i dag huser det sicilianske regionparlamentet. Cappella Palatina ble bygget for Roger II mellom 1132 og 1140, og den er på størrelse med en middels stor kirke.
Se opp, ned og til sidene, for de tre retningene forteller ulike historier. Veggene og kuppelen er dekket av bysantinske gullmosaikker laget av greske mestere. Gulvet er italiensk marmorintarsia. Og taket er et arabisk stalaktitthvelv i malt tre, med scener fra hofflivet og innskrifter på arabisk — i et kristent kapell, bestilt av en normannisk konge. Ingen andre steder i Europa ligger de tre tradisjonene så tett.
Advarsel. Billetten til Palazzo dei Normanni finnes i to varianter, og prisen avhenger av om de kongelige salene er åpne. Når det regionale parlamentet er samlet, som regel tirsdag til torsdag, er salene stengt for besøkende og du kommer bare inn i kapellet. Kapellet er dessuten stengt for besøk under messer. Sjekk hvilken dag du drar, og kom tidlig — kapellet er lite, og gruppene fyller det fra formiddagen av.
Katedralen, Martorana og de andre verdensarvbyggene
Katedralen er en bygningshistorisk lagkake: reist i 1185 på tomten til en moské som selv sto på en bysantinsk kirke, med normanniske spissbuer, katalanske gotiske tilbygg og en nyklassisk kuppel fra 1700-tallet. På den ene søylen ved inngangen står det fortsatt en arabisk innskrift fra Koranen, gjenbrukt fra moskeen. Inne ligger gravene til Roger II og Fredrik II. Taket kan besøkes, og gir den beste utsikten over byen fra sentrum.
Santa Maria dell'Ammiraglio, kalt La Martorana, er den andre du bør prioritere: en liten kirke ved Piazza Bellini med mosaikker fra 1140-tallet, deriblant et portrett av Roger II som blir kronet av Kristus selv. Rett ved ligger San Cataldo med sine tre røde kupler, som ser ut som en moské og aldri har vært det. San Giovanni degli Eremiti og slottet Zisa fullfører bildet av hvordan arabisk byggeskikk ble videreført. De er alle med i oversikten over Italias verdensarv, og settes i sammenheng med resten av landets kirkebygg i de vakreste kirkene i Italia.
Monreale — den halve dagen som er verdt mest
Åtte kilometer opp i åsene sørvest for byen ligger Monreale, og katedralen der er hovedgrunnen til at mange ender opp med å si at Palermo var det beste stoppet på Sicilia. Kirken ble påbegynt i 1174 under Vilhelm II, og innsiden er dekket av rundt 6 500 kvadratmeter gullmosaikk — en sammenhengende bibelfortelling fra skapelsen til apostlene, og landets største bysantinske mosaikkanlegg.
Klosterhagen ved siden av er nesten like god: 228 tvillingsøyler rundt en firkantet gård, hver eneste søyle med sitt eget mønster og sitt eget kapitél. Bussen fra Piazza Indipendenza tar rundt en halvtime. Legg av en halv dag, ikke to timer, og gå tidlig — kirken stenger midt på dagen for messe, og gruppene kommer i puljer utover formiddagen.
Markedene: Ballarò, Capo og Vucciria
Palermos markeder er ikke laget for besøkende, og det er nettopp derfor de er verdt tiden. Ballarò er det største og det som fortsatt fungerer som matmarked: fisk på is, sitroner med blader på, artisjokker, innvoller, krydder, og selgere som roper en sang på palermitansk som du ikke kommer til å forstå et ord av. Det går fra tidlig morgen til midt på ettermiddagen, best før klokken elleve.
Capo ligger nord for katedralen og er mindre og tettere, med gatekjøkken innimellom bodene. Vucciria, det mest berømte navnet, er derimot skrumpet inn som matmarked og fungerer i dag først og fremst som utested om kvelden — kommer du dit klokken elleve om formiddagen i håp om det bildet du har sett, blir du skuffet. Kom om kvelden i stedet, når torget fylles av folk med plastkrus.
Hva spiser du på gaten i Palermo?
Gatematen er en egen grunn til å komme. Byen har en tradisjon for cibo di strada som er eldre og mer utviklet enn noe annet sted i Italia, og prisene ligger på noen få euro per rett.
- Panelle — flate fritter av kikertmel, servert i rundstykke med et dryss salt og sitron. Utgangspunktet for alle.
- Arancine — friterte riskuler med ragù eller ost inni. Merk formen på ordet: i Palermo er de hunkjønn og runde, i Catania hankjønn og spisse, og folk mener alvor om det.
- Sfincione — en tykk, luftig pizzabunn med løk, ansjos og brødsmuler i stedet for ost.
- Pani ca meusa — rundstykke med kokt og stekt kalvemilt. Byens mest omtalte rett, og den de fleste utlendinger bare prøver én gang.
- Cannolo — sprøtt rør fylt med ricotta, og det skal fylles idet du bestiller. Er det ferdigfylt i disken, er det bløtt og ikke verdt pengene.
Kjøkkenet ellers bruker rosiner, pinjekjerner, safran og sardiner sammen på måter som kommer rett fra arabisk tid — pasta con le sarde er den retten som best forklarer hva siciliansk mat er. Hvordan den skiller seg fra kjøkkenet lenger nord, står i gjennomgangen av italiensk mat region for region.
Katakombene, og de stedene folk er i tvil om
Kapusinerkatakombene vest for sentrum rommer flere tusen mumifiserte lik, hengt opp langs veggene i klær, sortert etter yrke og stand, de eldste fra slutten av 1500-tallet. Det er blant Europas mest oppsiktsvekkende steder, og det er også en gravplass der de døde er navngitte mennesker med etterkommere i byen.
Vi anbefaler det, men med forbehold: ta ikke med barn som ikke er forberedt, og la fotograferingen være. Reglene er tydelige på stedet, og de håndheves. Har du selv kjent på dødsangst eller nettopp mistet noen, hopp over — dette er ikke et museum du går ut av uberørt.
To andre steder deler folk seg om. Quattro Canti og Fontana Pretoria er byens barokke praktstykker og tar til sammen et kvarter; de er verdt gjennomgangen, ikke en egen tur. Og de mange «mafiaturene» som selges på nett gir sjelden mer enn det du kan lese på en side — velger du en, velg en som drives av en av organisasjonene som arbeider mot beskyttelsespenger, og som viser deg butikkene som har nektet å betale.
Er Palermo trygt, og hva bør du passe på?
Ja, i praktisk forstand. Vold mot besøkende er sjeldent, og du kan gå i sentrum om kvelden. Det du faktisk må passe på er lommetyveri på markedene og i busskøene, veskerykk fra scooter i trafikkerte gater, og trafikken selv — kjøremønsteret i Palermo er forhandling, ikke regelverk, og fotgjengerfelt betyr mindre enn du er vant til. Rådene som gjelder over hele landet står i artikkelen om sikkerhet og lommetyver i Italia.
Kommer du med bil, bør du vite to ting. Sentrum har trafikkbegrenset sone med kamera, forklart i artikkelen om ZTL-sonene, og gateparkering i Palermo er en øvelse du ikke trenger å ta. Bruk et bevoktet anlegg, eller la være å ha bil de dagene du er i byen. Byens flyplass ligger rundt 35 kilometer vest for sentrum, med både tog og flybuss inn på under en time; hvilken av øyas to flyplasser du bør velge, avhenger av resten av ruten og er behandlet i oversikten over flyplasser og reisemål.
Hvor lenge bør du bli, og hva med Mondello?
To hele dager er minimum: én til Palazzo dei Normanni, katedralen, Martorana og markedene, én til Monreale og resten. Tre dager gjør oppholdet behagelig og gir plass til Teatro Massimo, som er Italias største operahus, og til de arkeologiske samlingene som forklarer resten av øya — de er satt i sammenheng i oversikten over de beste museene i Italia.
Mondello er byens badestrand, elleve kilometer nordvest, med lys sand, grunt vann og et badehus i jugendstil ute i bukten. Den er full på søndager og hele august, og de fleste solsengene tilhører private anlegg — systemet er forklart i artikkelen om hvordan en italiensk strand fungerer. Skal du videre, ligger Agrigento og Tempeldalen knapt to timer sørover med buss fra Piazzetta Cairoli, og bussen er raskere enn toget på den strekningen. Om byen bør være base eller mellomstopp, er vurdert i artikkelen om hvor du bør bo på Sicilia.