Mafiaen finnes fortsatt i Italia, men den er en annen enn i filmene. Den dreper langt sjeldnere enn på 1980- og 90-tallet, den lever av utpressing, narkotika og offentlige kontrakter, og den har ingen interesse av turister. Det du som besøkende faktisk kan møte, er det motsatte: butikker som viser at de nekter å betale beskyttelsespenger, gårder og hus beslaglagt fra mafiabosser, og minnesmerker over dem som ble drept i kampen mot den.
Ordet mafia brukes i dagligtale om all organisert kriminalitet i Italia, men det er egentlig flere ulike organisasjoner med hver sin region. Felles for dem er at de bygger makt ved å kontrollere et område, og at de tjener penger på at lokale næringsdrivende og politikere gjør som de sier. Myndighetene publiserer jevnlig tall for hvordan kampen mot dem går, og det er de tallene denne siden bygger på, ikke filmene og ikke anekdotene.
Hvilke organisasjoner er det snakk om?
Cosa Nostra er den sicilianske mafiaen, med røtter i Palermo og det vestlige Sicilia. Det er den som ga navn til fenomenet, og det var den som sto bak bombene som drepte dommerne Giovanni Falcone og Paolo Borsellino i 1992. Etter massearrestasjonene og rettssakene fra 1980-tallet og utover er den svekket, men ikke borte.
Camorraen i Napoli og Campania er ikke én organisasjon, men mange klaner som konkurrerer om territorium, ofte bydel for bydel. Det er derfor den til tider er mer voldelig enn de andre. 'Ndranghetaen fra Calabria regnes av italienske etterforskere i dag som den mektigste, fordi den har bygget seg opp i narkotikahandelen og har forgreninger i Nord-Italia og i mange europeiske land. I Puglia brukes betegnelsen mafie pugliesi om flere grupper, blant dem Sacra Corona Unita i Salento og klanene rundt Foggia og Gargano.
Felles for alle fire er at de i dag skyr oppmerksomhet. En organisasjon som lever av å vinne anbud og hvitvaske penger gjennom restauranter, byggefirmaer og avfallshåndtering, tjener ingenting på drap som havner på forsidene.
Er mafiaen farlig for turister?
Nei. Organisert kriminalitet i Italia retter seg mot dem som har noe den vil ha: lokale bedrifter, entreprenører, rivaliserende grupper og kommuner med penger å fordele. En turist er verken kunde, konkurrent eller vitne, og det finnes ingen kjent fare knyttet til det å feriere i Palermo, Napoli eller Calabria på grunn av mafiaen. Det samme sier de som bor der: problemet er alvorlig for dem, men ikke for deg.
Det du faktisk bør passe deg for i de store byene i sør, er det samme som i Roma og Milano: lommetyver, vesketyveri fra scooter og innbrudd i bil. Selv i Napoli, der tryggheten i byen er det første mange spør om, handler rådene om perrongen og vesken, ikke om klaner. De samme triksene til lommetyvene går igjen i hele landet, og ingen av dem har noe med mafia å gjøre.
Hva er pizzo, og hvem betaler det?
Pizzo er beskyttelsespengene næringsdrivende presses til å betale til den lokale klanen, ofte et fast beløp i måneden eller ved jul og påske. Den som nekter, risikerer at butikken blir vandalisert eller brent. Ordningen er først og fremst et kontrollmiddel: den som betaler, viser at klanen bestemmer i området. Det er vanskelig å måle hvor utbredt den er, nettopp fordi så få anmelder den.
Staten har et eget fond for ofre for utpressing og åger. Første halvår 2026 ble 75 søknader fra ofre for utpressing innvilget, mot 55 i samme periode året før, og det ble bevilget 7,3 millioner euro (innenriksdepartementet, Dossier Viminale 2026). Samtidig gikk antallet nye søknader ned, fra 115 til 87. Tallene er små sett mot omfanget og viser hvor få som tør å anmelde.
Addiopizzo og butikkene som har sagt nei
I 2004 våknet Palermo opp til klistremerker over hele sentrum med teksten «Et helt folk som betaler pizzo, er et folk uten verdighet». Bak sto en gruppe unge palermitanere som ikke ville finne seg i at det var normalt å betale. Det ble begynnelsen på Addiopizzo, en frivillig organisasjon som i dag gir gratis juridisk og psykologisk hjelp til ofre for utpressing og driver et nettverk av bedrifter som har forpliktet seg til ikke å betale.
Organisasjonens hovedstrategi kaller de consumo critico, bevisst forbruk, under slagordet «Pago chi non paga» – jeg betaler den som ikke betaler. Butikker, barer, restauranter og overnattingssteder i nettverket står oppført på organisasjonens nettsted og har ofte et klistremerke i vinduet. For en besøkende er det den enkleste måten å gjøre noe konkret på: velg et sted fra lista når du skal spise eller handle i Palermo. Organisasjonen har også et eget reisebyrå med turer i byen og på landsbygda rundt.
Tips. Mange av «mafiaturene» som selges på nett, er lite mer enn en vandring forbi filmsteder. Velg en tur som drives av en antimafiaorganisasjon og som besøker butikker og eiendommer i nettverket. Da går pengene til dem som tar risikoen.
Hva skjer med eiendommene mafiaen mister?
Siden 1980-tallet har italienske domstoler kunnet beslaglegge og inndra eiendom fra personer dømt for mafiavirksomhet, også når eiendommen står i andres navn. Etter endelig inndragning overtar et statlig organ, Agenzia nazionale per l'amministrazione e la destinazione dei beni sequestrati e confiscati (ANBSC), som skal sørge for at eiendommen kommer samfunnet til gode.
Ved utgangen av 2025 hadde byrået overført 27 847 inndratte boliger, bygninger og tomter til ny bruk, og 19 414 lå fortsatt under forvaltning. Sicilia, Campania og Calabria har flest, fulgt av Lombardia og Puglia. Bare i 2025 ble 2 070 eiendommer overført til kommuner og andre offentlige organer, og i 70 prosent av tilfellene til sosiale formål, som regel drevet av frivillige organisasjoner og kooperativer (ANBSC, årsrapport for 2025).
Det er her du kan møte mafiaens eiendom som turist. Flere kooperativer dyrker vin, olivenolje, pasta og belgfrukter på inndratt jord, særlig på Sicilia og i Calabria, og selger under felles merker som Libera Terra, knyttet til antimafiaforeningen Libera. Noen inndratte gårder og villaer drives som overnattingssteder eller leirsteder. Produktene finnes i flere butikker i Italia og er et bedre minne å ta med hjem enn en t-skjorte med Gudfaren på.
Kommunene som ble satt under administrasjon
Det mest synlige tegnet på at mafiaen fortsatt har makt, er ikke drap, men kommuner som blir oppløst. Når innenriksdepartementet finner at et kommunestyre er infiltrert, kan regjeringen oppløse det og sette inn kommissærer som styrer i stedet, i en periode på opptil to år. Første halvår 2026 skjedde det seks ganger, og 38 ganger fra oktober 2022 til juni 2026 (Dossier Viminale 2026).
Den andre siden av samme arbeid er de såkalte interdittive antimafia, vedtak fra prefekten som stenger en bedrift ute fra offentlige anbud fordi den regnes som påvirket av organisert kriminalitet. Det ble fattet 577 slike vedtak første halvår 2026, og kontrollene omfattet også byggingen til vinter-OL i Milano og Cortina. Tallene forteller hvor kampen står i dag: om penger, kontrakter og kommunebudsjetter, mer enn om våpen. Prefekten er statens representant i hver provins, en rolle i italiensk politikk som sjelden når utenlandske aviser, men som betyr mye i sør.
Minnesmerkene langs veien
De fleste som lander i Palermo, kjører forbi det første minnesmerket uten å vite det. Flyplassen heter Falcone-Borsellino, og motorveien inn mot byen passerer stedet ved Capaci der Falcone, kona og tre livvakter ble drept 23. mai 1992. Et minnesmerke står ved veien, og flyplassen i Palermo er dermed et naturlig sted å begynne å forstå hva Sicilia har vært gjennom.
På Sardinia ligger øya Asinara, der Falcone og Borsellino bodde med familiene under beskyttelse i 1985 mens de forberedte den store rettssaken mot Cosa Nostra. I Padula i Campania er barndomshjemmet til politimannen Joe Petrosino, som ble skutt i Palermo i 1909, gjort om til museum, og Padula er verdt et stopp på veien sørover. Maxi-rettssaken i Palermo i 1986–87 og massedemonstrasjonene etter drapene i 1992 er blant de store vendepunktene i republikken etter 1946, og mange sicilianere over femti husker hvor de var da bombene gikk.
Slik snakker du om mafia i Sør-Italia
Forsiktig. For mange i Palermo, Napoli og Calabria er mafia ikke et spennende tema, men noe som har kostet familien en butikk, en jobb eller et menneske. Vitser om Gudfaren og spørsmål om hvem som «egentlig bestemmer» i byen faller sjelden i god jord. Souvenirer med mafiamotiver selges fortsatt, men mange sicilianere opplever dem som en hån mot ofrene.
Vil du snakke om det, still spørsmål og lytt. Mange er stolte av det som er gjort siden 1992, og de som driver butikker i Addiopizzo-nettverket eller kooperativer på inndratt jord, forteller gjerne. Det er også den beste måten å forstå hvorfor en reise til Calabria eller Sicilia handler om mye mer enn strender, og hvorfor det å velge hvor du legger pengene, faktisk betyr noe der.