Calabria er tåen på den italienske støvelen: nesten 800 kilometer kystlinje delt på to hav, tre nasjonalparker i et fjellinnland som når over 2 200 meter, og under to millioner innbyggere. Det er den regionen i Italia som får færrest utenlandske turister i forhold til hvor mye kyst den har, og det er både grunnen til å reise hit og forklaringen på hvorfor det er tungvint.
Regionen ligger mellom Basilicata i nord og Messinasundet i sør, med Tyrrenhavet på vestsiden og Det joniske hav på østsiden. Midt gjennom går en fjellrygg som aldri slipper kysten helt, slik at du nesten overalt har fjell rett bak stranden. Fra Roma er det seks til sju timer med bil til de nordlige delene og over ni til Reggio; fra Norge finnes ingen direkterute. Reisetiden er den avgjørende praktiske opplysningen om Calabria, og den bør du planlegge rundt i stedet for å håpe at den ikke stemmer.
Tyrrenhavskysten: den siden folk drar til
Vestkysten har det klareste vannet og de mest kjente stedene. Lengst sør ligger Costa Viola med Scilla og Bagnara, klippebyer der husene henger over sjøen og der sverdfisken fortsatt fiskes fra båter med lange harpunbroer. Scillas fiskerkvartal Chianalea ligger så nær vannet at bølgene slår mot husveggene, og navnet på byen er det samme som uhyret Skylla i Odysseen.
Midt på kysten ligger Costa degli Dei, Gudenes kyst, med Tropea som midtpunkt og Capo Vaticano som ytterpunkt. Dette er den mest besøkte delen av regionen og den eneste som har et internasjonalt turistapparat. Nordover følger Costa Tirrenica og til slutt Riviera dei Cedri, oppkalt etter sitrusfrukten cedro — sedrat — som dyrkes i en smal stripe her og brukes i den jødiske løvhyttefesten. Det er en nisje som holder liv i et par kommuner, og som kjøpes opp av rabbinere som kommer hit hver sommer for å kontrollere frukten selv.
Den joniske kysten: lengre strender, færre folk
Østkysten er flatere, tørrere og mindre besøkt. Sanden er lys og strendene lange, men landskapet bak er brunere og bebyggelsen mer preget av uferdige betongbygg. Til gjengjeld har du store strekninger nesten for deg selv, også i august.
Det interessante her er historien. Dette var kjernen i Magna Graecia, den greske kolonisasjonen av Sør-Italia fra 700-tallet før vår tidsregning: Sybaris, som ble så velstående at navnet ble et adjektiv, Kroton der Pythagoras underviste, og Locri med lovsamlingen som regnes som Vestens eldste skrevne. Ruinene er beskjedne sammenlignet med Sicilias, men museene er gode.
Ved Capo Rizzuto står Le Castella, en aragonsk festning på en holme som er forbundet med land med en smal tange. Litt lenger sør ligger Gerace oppe i fjellsiden, en middelalderby med normannisk katedral og utsikt over hele Locride.
Fjellene: Sila, Aspromonte og Pollino
Innlandet er den delen ingen forventer. Sila er et høyland på mellom 1 200 og 1 900 meter med furuskog, kunstige innsjøer og snø om vinteren; nasjonalparken dekker nesten 74 000 hektar, og Botte Donato på 1 928 meter er høyeste punkt. Om sommeren er det femten grader kjøligere her enn på stranden, og det er den enkleste utveien når kysten blir ulevelig.
Aspromonte ligger helt sør, bak Reggio, og reiser seg til 1 955 meter på Montalto — herfra ser du både Tyrrenhavet og Det joniske hav samtidig, og Etna over sundet. Pollino nord i regionen er Italias største nasjonalpark med 192 565 hektar fordelt på Calabria og Basilicata, og er kjent for den sjeldne furuen pino loricato og for de gamle albansktalende landsbyene i fjellsidene.
Visste du? Calabria har tre språklige minoriteter som fortsatt lever. Arbëreshë-landsbyene snakker en albansk dialekt etter innvandring på 1400-tallet, i noen bygder i Bovesia sør i regionen snakkes griko, en gresk dialekt, og i Guardia Piemontese snakkes oksitansk etter en valdenserbosetning fra middelalderen.
Bronsestatuene i Reggio Calabria
To greske bronsestatuer fra 400-tallet før vår tidsregning ble funnet i 1972 på åtte meters dyp utenfor Riace på den joniske kysten. De står i dag i det arkeologiske nasjonalmuseet i Reggio Calabria, i et eget rom med kontrollert klima, og de er blant de svært få bevarte originalene i stor gresk bronseskulptur. De to mennene er nakne og skjeggete, litt over naturlig størrelse, med innlegg av andre materialer i øyne og lepper. Den ene dateres til omkring 460 før vår tidsregning, den andre til rundt 430.
Museet alene forsvarer en tur til Reggio. Byen ellers er en vanlig, ganske sliten sørlandsby med en av Italias fineste sjøpromenader: fra Lungomare Falcomatà ser du rett over Messinasundet til Sicilia, og Etna står i horisonten. Herfra går det ferger og hurtigbåter over på under en halvtime, og hvordan øya på andre siden er bygget opp, forklarer hvor du bør bo på Sicilia.
Er Calabria trygt?
Ja, for besøkende. Regionen har et dårlig rykte i internasjonal presse på grunn av organisert kriminalitet, og problemet er reelt — men det handler om entrepriser, avfallshåndtering og offentlige kontrakter, ikke om turister. Voldskriminalitet mot besøkende er sjelden, og lommetyveri er mindre utbredt her enn i Roma, Napoli og Milano, rett og slett fordi det er færre folk.
De praktiske risikoene i Calabria er andre og kjedeligere: dårlig skiltede veier, badestrender uten livvakt, skogbranner i august og lange avstander til nærmeste sykehus fra fjellbygdene. De vanlige forholdsreglene i Italia gjelder også her — vi har samlet dem i sikkerhet og lommetyver i Italia.
Maten: chili, 'nduja og bergamott
Calabria har det mest chilipregede kjøkkenet i Italia. Peperoncino går i nesten alt, og den mest kjente formen er 'nduja: en bløt, smørbar pølse av svinekjøtt og store mengder tørket chili, opprinnelig fra Spilinga på Poro-halvøya. Den brukes på brød, i pastasaus og på pizza, og den er sterkere enn folk regner med første gang.
Ellers dyrkes så godt som all verdens bergamott i en smal stripe langs kysten sør for Reggio; oljen går til parfyme og til Earl Grey-te. Lakrisrot fra Calabria har egen beskyttet betegnelse, og vinområdet Cirò på den joniske kysten er blant de eldste i Europa. Få regioner i Italia har en så tydelig signatur på tallerkenen som denne.
Hvordan kommer du deg rundt?
Med bil, i praksis. Motorveien A2 går gjennom hele regionen fra nord til sør og er bomfri hele veien — det er uvanlig i Italia og verdt å vite når du regner på budsjettet, som vi har gjort i bompenger, bensin og motorvei i Italia. Fra motorveien er det derimot langt ut til kysten mange steder, og fjellveiene er svingete og trege.
Toget langs Tyrrenhavskysten fungerer og stopper i de fleste kystbyene, inkludert Tropea. Den joniske banen er derimot langsom, delvis enkeltsporet og har få avganger, og fjellene har ingen jernbane i det hele tatt. Hvordan togsystemet henger sammen, ligger i tog i Italia, og hva bilholdet innebærer, i leiebil i Italia.
Hovedflyplassen er Lamezia Terme, som ligger midt i regionen med kort vei til begge kyster. Reggio Calabria og Crotone har mindre flyplasser med færre ruter.
Hvor bor folk i Calabria?
Overnattingstilbudet skiller seg fra resten av Italia. En stor del av kapasiteten ligger i såkalte villaggi turistici — store anlegg med egen strand, bassengområde, halvpensjon og aktivitetsopplegg, bygget for italienske familier som blir i to uker om gangen. De er sjelden vakre, prisen inkluderer mye, og de fyller opp i august med samme gjester år etter år.
Alternativene er små familiedrevne hoteller i kystbyene, leiligheter og et voksende antall gårdsbruk i innlandet. Det er i den siste kategorien de beste opplevelsene ligger, og prisene er lave sammenlignet med resten av landet. Ulempen er at nesten alt utenom villaggi-anleggene stenger fra oktober til påske, og at det utenfor de fire–fem kjente stedene finnes svært lite på engelsk.
Hvor lang tid trenger du, og når
Under en uke er ikke verdt reiseveien. Ti dager gir rom for én kyst, en tur inn i fjellene og et besøk i Reggio, og det er et fornuftig opplegg. To uker gjør det mulig å ta begge kystene og krysse over Sila på veien.
Juni og september treffer best i Calabria. Juli fungerer. August er den ene måneden vi vil advare mot: hele Sør-Italia ferierer da, kystbyene er fulle, prisene topper seg og trafikken på kystveiene står. Vintersesongen er kort og stille langs kysten, mens Sila faktisk har alpinanlegg. Hvordan månedene skiller seg, står i gjennomgangen av beste reisetid til Italia.
Den ærlige innvendingen mot Calabria er at infrastrukturen ikke holder samme nivå som lenger nord. Skiltingen er mangelfull, mange bygg står halvferdige, søppelhåndteringen er ujevn, og servicenivået varierer sterkt fra sted til sted. Får du det til å gå opp, får du til gjengjeld strender som ligner Sardinia til halve prisen og fjellbygder der ingen prøver å selge deg noe. Hvordan Sør-Italia skiller seg fra nord som ferieområde, har vi tatt for oss i sammenligningen av Nord-Italia og Sør-Italia, og en naturlig utvidelse nordover er Matera i Basilicata.