En stille fjellsjø med gressbevokst bredd og busker i forgrunnen, og lange, skogkledde åsrygger som lukker seg rundt vannet.
Calabria

Sila og Aspromonte

Furuskog og snø i Calabria. Det overrasker de fleste.

Foto: Koushee · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Calabria har furuskog, innsjøer og snø om vinteren. Det overrasker de fleste, fordi regionen selges som strand. Men innlandet er høyt: Sila er et høyland som stort sett ligger mellom 1 200 og 1 700 meter, med Botte Donato på 1 928 meter som høyeste punkt, og Aspromonte helt sør reiser seg til 1 955 meter på Montalto — under to mil fra havet.

De to er nasjonalparker, de er helt ulike, og de løser hvert sitt problem for en som reiser her. Sila er et åpent, mildt høyland med veier, hoteller og skiheiser, og den er den enkleste utveien når kysten blir for varm. Aspromonte er bratt, tett bevokst og langt villere, med få veier og nesten ingen tilrettelegging.

Sila: furuskog og innsjøer på 1 300 meter

Nasjonalparken dekker nesten 74 000 hektar og deles tradisjonelt i tre: Sila Greca i nord, Sila Grande i midten og Sila Piccola i sør. Det er Sila Grande de fleste besøker, med de tre store innsjøene Cecita, Arvo og Ampollino, alle kunstige og bygget for vannkraft på 1920- og 1930-tallet.

Landskapet ligner ikke på noe annet i Sør-Italia. Det er åpent, bølgende høyland med furuskog av pino laricio, den kalabriske svartefuruen, som er en egen underart og som blir svært høy og rett. Mellom skogene ligger beitemarker med storfe, og det finnes hyttegrender og små byer på over tusen meter — Camigliatello Silano, San Giovanni in Fiore og Lorica.

Om sommeren er dette den viktigste praktiske opplysningen om regionen: temperaturen her ligger typisk femten grader lavere enn på stranden. En augustdag der kysten står stille i varmen, er Sila behagelig. Cosenza er nærmeste by, og fra kysten ved Lamezia er det rundt halvannen time.

Kjempene i Sila

I et lite reservat nær Camigliatello står i Giganti della Sila: en gruppe kalabriske furuer og edelgraner som er rundt 350 år gamle, over 45 meter høye og med stammer over to meter i diameter. De ble spart fordi området lenge var i privat eie og ble drevet som lystskog i stedet for å hogges.

Det er en kort, flat rundtur på under en time, og den er gratis eller nesten gratis avhengig av sesong. Det er ikke en dramatisk severdighet, men det er en av de få stedene i Italia der du kan se hvordan skogen så ut før hogsten, og det tar deg tjue minutter fra bilen.

Ellers er Sila full av merkede stier og av gamle jernbanetraseer omgjort til turveier. Det går også en historisk smalsporet bane, Ferrovia della Sila, med veterantog om sommeren mellom Moccone og San Nicola Silvana Mansio — den siste er en av Europas høyestliggende jernbanestasjoner på rundt 1 400 meter.

Innsjøene og hva du gjør ved dem

De tre store innsjøene i Sila er alle demningsmagasiner, og det forklarer at strandkanten kan se rå ut når vannstanden er lav — det står døde trestubber i sanden og en tydelig strandlinje i skogen. Lago Arvo ved Lorica er den mest tilrettelagte, med en promenade, utleie av kanoer og tråbåter og badeplasser som brukes i juli og august.

Lago Cecita i nord er større og villere, med lite bebyggelse rundt, og det er der besøkssenteret for nasjonalparken ligger. Lago Ampollino i sør er den minst besøkte av de tre. Vannet er kaldt hele sommeren — dette er 1 300 meter over havet — og bading er en kort affære.

Det som gjør innsjøene verdt en dag, er runden rundt dem. Veiene følger stort sett strandlinjen gjennom furuskog, det går sti- og sykkelløyper langs deler av strekningen, og du kan stoppe hvor du vil. Hvor sykling i Italia ellers er verdt det, viser sykling i Italia.

Kan du stå på ski i Calabria?

Ja, og det er ikke en kuriositet, men små anlegg som lokalbefolkningen faktisk bruker. Camigliatello Silano har heiser i Monte Curcio-området, og Lorica ved Lago Arvo har anlegg opp mot Botte Donato. Sesongen er kort og avhengig av snøfall, som regel fra rundt nyttår til begynnelsen av mars.

Ikke reis fra Norge for å stå på ski her. Nedfartene er få, høydeforskjellen begrenset og snøsikkerheten dårligere enn i Alpene. Er du derimot i Calabria om vinteren av andre grunner, er det en merkelig og hyggelig dag — og du kan i teorien kjøre ned til kysten og bade samme ettermiddag, selv om vannet er kaldt. Hvordan de italienske skiområdene ellers ligger an, tar skiferie i Italia.

Aspromonte: fjellet bak Reggio

Sør for Sila, bak Reggio Calabria, ligger Aspromonte. Navnet betyr «det bratte fjellet», og det stemmer: massivet stiger fra havet til 1 955 meter på Montalto over en horisontal avstand på under tjue kilometer, i en serie brede terrasser skåret opp av dype juv som kalles fiumare — elveleier som er tørre om sommeren og fylles av flom om vinteren.

Fra toppen av Montalto, der det står en bronsestatue av Kristus, ser du både Tyrrhenhavet og Det joniske hav samtidig, Etna over sundet, og på svært klare dager de eoliske øyene. Det er en av de bedre utsiktene i Italia, og du kjører nesten helt opp.

Vegetasjonen skifter dramatisk med høyden: sitrus og oliven nederst, deretter steineik og kastanje, så bøk, og øverst furu. Det gjør at du på en times kjøring passerer gjennom klimasoner som ellers ligger tusen kilometer fra hverandre.

Parken har lite tilrettelegging sammenlignet med Sila. Stiene er merket, men skiltingen er ujevn, mobildekningen er dårlig i juvene, og veiene er smale og svingete med mye løs stein etter regn. Gå ikke lange turer her alene uten kart, og regn med at kjøretidene blir det dobbelte av hva avstanden tilsier.

Advarsel. Aspromonte har et rykte i italiensk offentlighet knyttet til organisert kriminalitet og til kidnappingene på 1970- og 1980-tallet. Det er en historisk realitet, og den handler om lokale forhold, ikke om besøkende. De reelle risikoene for deg som går her er andre: skogbrann i august, dårlig dekning, lange avstander til nærmeste lege og bratt terreng uten sikring.

Landsbyene som er forlatt

Aspromonte har en rekke bygder som ble fraflyttet etter jordskred og flom, særlig etter uværet i 1951 og 1973. Noen står helt tomme.

Pentedattilo, oppkalt etter en klippe som ligner fem fingre, ble forlatt fra midten av 1800-tallet etter jordskjelv og er delvis satt i stand igjen med noen få verksteder og en håndfull beboere. Roghudi Vecchio ligger nede i en fiumara og ble evakuert i 1971 og 1973; det står tomt. Africo Vecchio i skogen er helt overgrodd.

I samme område ligger bygdene der det snakkes griko, en gresk dialekt som har overlevd fra bysantinsk tid. Bova er den mest kjente, og der er skiltingen tospråklig. Antallet talere er lite og synkende, men språket brukes fortsatt i sanger og navn. Hvordan de øvrige småbyene i landet plasserer seg, ligger i Italias vakreste landsbyer.

Hvilken av de to bør du velge?

Sila hvis du vil ha en enkel og behagelig avveksling fra kysten. Der finnes hoteller, restauranter, korte turer, innsjøer å bade i og en sesong som fungerer både sommer og vinter. Du trenger ikke planlegge noe.

Aspromonte hvis du vil ha villmark og er villig til å bruke tid på å komme deg rundt. Det er brattere, tommere og mer krevende, og belønningen er utsikten fra Montalto og bygdene ingen besøker. Legger du besøket sammen med Scilla eller Reggio, får du både kyst og fjell på tre dager.

Begge fungerer best som et innslag i en reise langs kysten, ikke som hovedmålet. Hvordan regionen henger sammen, forklarer Calabria, og hvordan Sør-Italia skiller seg fra nord som ferieområde, i sammenligningen av Nord-Italia og Sør-Italia.

Slik kommer du deg dit, og hva du bør vite

Bil er eneste reelle mulighet. Det finnes ingen jernbane inne i fjellene, bortsett fra veterantoget i Sila, og bussene går mellom byer og ikke til turstartene. Fra Lamezia Terme lufthavn er det halvannen time opp i Sila; fra Reggio Calabria er det en time opp i Aspromonte. Fjellveiene stiller egne krav, og vilkårene for leiebil i Italia er verdt å lese før du booker den billigste bilen.

Ta med varmere klær enn kysten tilsier. På 1 400 meter er kveldene kjølige selv i juli, og i mai og oktober kan det være under ti grader om morgenen. Overnattingen er enkel og billig — små hoteller, hytter og gårdsbruk — og maten i fjellet er en annen enn ved sjøen: sopp, ost fra egen produksjon, svinekjøtt og pasta med kjøttsaus i stedet for fisk. Det er verdt å huske at italiensk mat region for region også deler seg i høyden, ikke bare fra nord til sør.

Sesongen for fjellturer er mai til oktober. Juli og august er greie her selv når kysten er ulevelig, og september og oktober er de fineste månedene, med klar luft og løvskog som skifter farge. Hvordan været i landet fordeler seg gjennom året, står i oversikten over været i Italia måned for måned.