Cosenza er provinshovedstaden nord i Calabria, en innlandsby der to elver møtes under en gammel bydel på en ås, med en ny by på sletta nedenfor. De fleste reisende kjører forbi på motorveien på vei til strendene. De som stopper, får en middelalderkatedral, en bratt gamleby med palasser i forfall, en lang gågate med skulpturer av Dalí og de Chirico under åpen himmel, og fjellplatået Sila en kort kjøretur unna. Cosenza er ikke et feriested, men det er den beste byen i Calabria å bruke en dag i, og den er en praktisk base for fjellene.
Byen ligger i dalen der elvene Crati og Busento renner sammen, omgitt av fjell på begge sider: Sila i øst og kystfjellene mot Tyrrenhavet i vest. Den var Consentia i antikken, hovedstaden for bruttierne, folket som ga hele Calabria navnet Bruttium hos romerne. I dag er Cosenza først og fremst en universitets- og administrasjonsby, med studenter fra hele regionen og et kulturliv som er større enn størrelsen tilsier. Turismen er liten, og det merkes på både prisene og servicen.
Hvor ligger Cosenza, og hvordan kommer du dit?
Cosenza ligger i Crati-dalen nord i Calabria, inne i landet mellom Tyrrenhavet og Sila. Motorveien A2 mellom Salerno og Reggio Calabria går rett forbi, og med bil er det den enkleste veien. Kommer du med fly, er Lamezia Terme flyplass nærmest, og derfra går det regionale busser til Cosenza og universitetet i nabobyen Rende. Bussen er ofte enklere enn toget, som krever bytte.
Med tog kommer du via Paola på hovedlinjen langs Tyrrenhavskysten, der regionaltogene tar av innover gjennom fjellet til Cosenza. Stasjonen ligger i den nye byen, et godt stykke nord for sentrum, så regn med buss eller drosje videre. Det regionale selskapet Ferrovie della Calabria driver dessuten bussene opp til Sila og i området rundt. Lokale regionaltog i Italia er billige og trege, og her er de mer trege enn vanlig. Med leiebil blir alt enklere, men vær klar over at den gamle bydelen har smale gater og begrenset adgang for biler.
Den gamle byen på Colle Pancrazio
Den gamle byen, Cosenza vecchia, klatrer opp skråningen av åsen Colle Pancrazio fra elvemøtet. Hovedgata er Corso Telesio, oppkalt etter filosofen Bernardino Telesio fra 1500-tallet, og den går bratt oppover forbi kirker, adelspalasser og trange smug. Øverst åpner den seg mot Piazza XV Marzo med teatret Alfonso Rendano, byens operahus, og bygningen til Accademia Cosentina, et av de eldste lærde selskapene i Sør-Italia.
Innvendingen må med: store deler av gamlebyen står tomme eller forfaller. Folk flyttet ned til den nye byen i løpet av 1900-tallet, og mange palasser har stengte skodder, stillas eller ingen eier som vedlikeholder dem. Det gjør gamlebyen stemningsfull på en dag med sol, men øde om kvelden, og du bør ikke vente deg et pusset sentrum med kafeer i hver bakgård. Det lever likevel folk her, og de bevarte kirkene og palassene er verdt turen.
Katedralen
Duomo di Cosenza, katedralen viet Maria, ligger midt i gamlebyen og ble innviet i 1222 i nærvær av keiser Fredrik II. Den er bygget om flere ganger og fått tilbake mye av sitt enkle, gotiske preg ved senere restaureringer. Inne ligger blant annet gravmælet fra 1200-tallet over Isabella av Aragon, fransk dronning, som døde etter et fall fra hesten i Calabria. Katedralens skattkammer har Stauroteca, et bysantinsk relikviekors i gull og emalje som etter tradisjonen var en gave fra keiseren ved innvielsen. Det er byens kjæreste klenodium, og det vises i bispedømmets museum.
Borgen på toppen
Øverst på åsen ligger Castello Svevo, borgen som er knyttet til Fredrik II og den schwabiske tiden, selv om anlegget er eldre og ble bygget om mange ganger senere. Det er murene og utsikten du kommer for: herfra ser du ned på elvemøtet, utover den nye byen og opp mot Sila. Borgen har vært restaurert og brukes til utstillinger og arrangementer, men åpningstidene varierer, så sjekk med kommunen før du går hele veien opp.
Alarik og graven i Busento
Cosenza har en legende som er bedre kjent i Tyskland enn i Norge. Den visigotiske kongen Alarik, som plyndret Roma i år 410, døde ved Cosenza samme år på vei sørover. Ifølge historikeren Jordanes lot mennene hans elva Busento ledes bort, gravla ham med skattene i elvesengen og slapp vannet tilbake over graven, slik at ingen skulle finne den. Slavene som gjorde arbeidet, skal ha blitt drept.
Graven er aldri funnet, og jakten har pågått i flere hundre år. Historien ble kjent i Tyskland gjennom et dikt av August von Platen fra 1820-tallet, og det er derfor tyske turister fortsatt spør etter stedet. Ved elvemøtet står i dag en statue av Alarik. Det er ikke mye å se, men det er en grunn til å gå ned til elva i skumringen.
Corso Mazzini og museet under åpen himmel
Den nye byen er der Cosenza faktisk lever. Hovedgata, Corso Mazzini, er en lang gågate med butikker, barer og folk som går passeggiata om kvelden, og den er en av de livligste i Sør-Italia en vanlig hverdag. Langs den står MAB, Museo all'Aperto Bilotti, et friluftsmuseum med 18 verk av kjente kunstnere fra 1900-tallet, ifølge kommunen (2026). Blant dem er Salvador Dalís Sankt Georg og dragen og Giorgio de Chiricos Hektor og Andromake. Skulpturene ble gitt av en kunstsamler med røtter i byen, og de står rett på gata, gratis og alltid tilgjengelige.
Det er et uventet syn i en by uten turister: italienske pensjonister på benker under en Dalí-skulptur, og barn som klatrer på bronse. Kombiner Corso Mazzini med en kveldsdrink. Byen har også et kommunalt museum for antikken, Museo dei Brettii e degli Enotri, i klosteranlegget Sant'Agostino fra 1500-tallet, med funn fra bruttierne og de eldre folkene i området. Det er stengt mandag, og åpent tirsdag til søndag formiddag og ettermiddag med pause midt på dagen (comune.cosenza.it, oppdatert mars 2026). Det er et lite museum, men det gir en sjelden innføring i Calabria før grekerne og romerne.
Hva spiser du i Cosenza?
Fjellmat. Cosenzas kjøkken handler mer om innlandet enn om havet, og det er derfor det skiller seg fra kystbyene. Provinsen har fiken med beskyttet opprinnelse, Fichi di Cosenza, som tørkes og fylles med valnøtter eller mandler og dyppes i sjokolade, særlig rundt jul. Fra Sila kommer caciocavallo silano, en pæreformet, strukket ost, og poteter med beskyttet geografisk betegnelse, og de dukker opp i nesten alt fra pasta til ovnsretter.
Chilien er overalt, som i resten av Calabria, i olje, pølse og pasta. Den kjente sterke smørepølsen 'nduja kommer fra Spilinga lenger sør, men står på bordet her også. Svinekjøtt, sopp fra fjellskogene om høsten og enkle pastaretter med bønner fyller resten av menyen, og du betaler langt mindre for det enn på kysten. Kjøkkenet her er sterkere og enklere enn i Campania, og blant Italias regionale kjøkken er det et av de minst kjente. Vinen fra provinsen er stort sett rød og fyldig, i familie med de sørlige vinene fra Aglianico og Gaglioppo.
Cosenza som base for Sila og Pollino
Det er her byen virkelig gjør nytten. Sila, fjellplatået med bartrærne og innsjøene, ligger øst for byen, og nasjonalparken i Sila er en times kjøring unna. Om sommeren er det her det er godt å være når kysten koker. I nord ligger Pollino nasjonalpark, Italias største, med juv, elvepadling og de sjeldne bosniske furuene på toppene. Begge krever bil, og Cosenza er den eneste byen i nærheten med fullt utvalg av overnatting, restauranter og bilutleie.
Kysten er heller ikke langt unna. Tyrrenhavskysten ved Paola og nordover er nærmest, og lenger sør ligger Tropea og Pizzo. Det gjør det mulig å kombinere fjell og strand i samme reise uten å flytte hver dag. Avstandene er det som gjør Calabria så lite besøkt: regionen er lang og fjellrik, og en innlandsby som Cosenza sparer deg for mange timer bak rattet.
Er Cosenza verdt et besøk?
Ja, som en dag eller to, og særlig hvis du skal til fjellene. Cosenza er en vanlig italiensk provinsby med en uvanlig historie, en katedral av rang og en gågate som er bedre enn mange større byers. Det er ikke en by du reiser til Italia for, men den gir et inntrykk av Calabria som du ikke får på strendene.
Om sommeren er det svært varmt nede i dalen, og byen blir halvtom i august når studentene er borte og familiene er ved sjøen. Vår og høst er bedre. Engelsk snakkes mindre enn i turistbyene, så noen ord italiensk hjelper. Kommer du med bil, parker i den nye byen og gå opp i gamlebyen; bakkene er bratte, men avstandene korte, og du ser mer til fots enn fra bilvinduet.