Scilla er en liten by på den kalabriske siden av Messinasundet, med 4 700 innbyggere, en borg på en klippe midt i byen og en fiskerbydel der husene står med fundamentet i sjøen. Sicilia ligger fem kilometer over vannet, og Etna er synlig fra promenaden på klare dager.
Navnet er det samme som uhyret Skylla i Odysseen, som sammen med Kharybdis voktet et smalt sund og tok mannskaper fra skipene som passerte. Antikkens forfattere plasserte de to i Messinasundet, og den ene klippen er den byen står på. Det er sjelden man kan si at et sted fra Homer fortsatt er et sted man kan overnatte i.
Chianalea: gaten mellom husene og havet
Chianalea er den nordlige delen av byen, og den er grunnen til å komme hit. Én smal gate følger vannkanten, og på sjøsiden ligger husene så tett inntil at bølgene slår mot veggene. Mellom dem går det korte trapper og passasjer ned til vannet der båtene ligger fortøyd, ofte rett under kjøkkenvinduet.
Navnet kommer trolig av piana di galea, sletta med galeier, etter båttypen som ble brukt til sverdfiskfangst. Bydelen er ikke restaurert til noe den ikke er: pussen faller av flere av husene, det henger garn til tørk, og folk sitter på trappene. Noen av husene er blitt små hoteller og restauranter, og å spise ute på en terrasse over vannet her er den ene tingen alle som har vært i Scilla anbefaler.
Gaten er så trang at du ikke kan kjøre gjennom den. Det er også dens beste egenskap. Regn med et kvarter å gå den fra ende til annen, og med at du bruker en time fordi du stopper hele tiden.
Castello Ruffo på klippen
Borgen står på en høy klippeodde som deler byen i to og stikker ut i sundet. Det har vært befestning her siden antikken — stedet kontrollerer innseilingen — og det som står i dag er i hovedsak fra middelalderen og senere, oppkalt etter familien Ruffo som eide det fra 1400-tallet.
Anlegget rommer et fyr som fortsatt er i drift, og innvendig er det lite møblement og mye stein. Det du betaler for, er posisjonen: fra murene ser du Chianalea på den ene siden, sandstranden Marina Grande på den andre, og rett fram over sundet til Sicilia med Etna bak. På kveldstid, når fergene går i sundet med lysene på, er det den beste utsikten i denne delen av Calabria.
Inne i borgen står også den siste bevarte luntre, den tradisjonelle robåten som ble brukt til sverdfiskfangst før motorbåtene tok over. Hvor anlegget plasserer seg blant landets øvrige festninger, står i oversikten over slott og borger i Italia.
Sverdfisken og båtene med de lange armene
Scilla lever fortsatt delvis av sverdfiskfangst, og metoden er en av de merkeligste i Middelhavet. Båtene, kalt passerelle, har en mast på rundt tjue meter der en utkikk står, og en gangvei som stikker tretti meter rett fram fra baugen. Harpuneren går ut på gangveien mens utkikken dirigerer fra masten.
Grunnen til konstruksjonen er at sverdfisken svømmer i par nær overflaten når den passerer sundet på våren, og at den skremmes av skroget. Ved å nå tretti meter foran båten kommer harpuneren innenfor rekkevidde før fisken merker noe. Det er en teknikk som er over hundre år gammel i denne formen, og de moderne båtene med aluminiumsmast er en videreutvikling av de gamle robåtene.
Sesongen går fra april til rundt august, og båtene ses fra promenaden hele dagen. Fisken serveres overalt i byen, oftest som involtini — tynne skiver rullet rundt brødsmuler, ost og persille. Hva de øvrige regionene bidrar med til det italienske kjøkkenet, står i gjennomgangen av italiensk mat region for region.
Er det bra å bade i Scilla?
Det er det, og det er en av grunnene til at byen fungerer som base og ikke bare som stopp. Marina Grande sør for borgen er en bred sandstrand midt i byen, med en blanding av fri strand og betalte anlegg, og med vann som er merkbart klarere enn på de fleste italienske bystrender.
Bunnen faller relativt raskt, og strømmene i sundet er reelle — det er derfor mytene om Kharybdis oppstod. Hold deg innenfor bøyene og badeområdet, og la barn bade der det er livvakt. Nord for Chianalea ligger flere små grusbukter som nås til fots eller med båt, og de er tommere enn bystranden selv i august.
Kysten her heter Costa Viola, den fiolette kysten, etter fargen sjøen får i motlys ved solnedgang. Fra Scilla til Bagnara Calabra og videre nordover er det klippekyst med terrasserte vinmarker i fjellsiden, og strekningen er blant de finere kjøreturene i hele regionen. Hvordan de betalte strandanleggene fungerer, står i forklaringen av hvordan en italiensk strand fungerer.
Visste du? Fra Scilla og over sundet kan du under bestemte forhold se fata morgana, en luftspeiling der bygningene på Sicilia ser ut til å sveve over vannet eller strekkes i høyden. Fenomenet oppstår når varm luft ligger over et kaldt sjølag, og det er dokumentert her siden middelalderen — navnet kommer av trollkvinnen Morgan le Fay.
Kjøreturen nordover langs Costa Viola
Strekningen fra Scilla og nordover er den beste halvdagen i området, og den kan gjøres både med bil og med tog. Bagnara Calabra ti kilometer unna er en fiskerby med en lang bystrand og med en egen produksjon av torrone, nøttenougat, som har vært laget her siden 1600-tallet og som selges fra utsalg langs hovedgaten.
Videre nord ligger Palmi, og over byen Monte Sant'Elia, en klippekant på rundt 580 meter der du ser hele kysten sørover mot Messinasundet og nordover mot Capo Vaticano. På klare dager stikker Stromboli og de eoliske øyene opp i horisonten vestover.
Kysten mellom byene er terrassert med gamle vinmarker som klamrer seg til fjellsiden, og flere av dem er i ferd med å gro igjen fordi arbeidet er for tungt. Det er et landskap du ikke ser fra motorveien, som går inne i fjellet — du må ta den gamle kystveien SS18 for å få det med deg.
Hvor lenge bør du bli?
To netter er nok til byen selv: Chianalea, borgen, stranden og en middag over vannet. Det er ikke mye mer å gjøre her, og det er en del av poenget.
Som base for et par dager til fungerer stedet bedre enn folk tror. Reggio Calabria med bronsene fra Riace ligger 25 kilometer sørover, en halvtime med tog. Fjellene i Aspromonte begynner rett bak byen. Og fra Villa San Giovanni like sør går fergene over til Messina på Sicilia på tjue minutter, slik at en dagstur til Taormina er fullt mulig. Hvordan fergene fungerer og hva de koster, står i gjennomgangen av ferger i Italia.
Toget er den enkleste veien hit
Scilla har egen togstasjon på hovedbanen langs Tyrrhenhavskysten, og det er den enkleste måten å komme hit. Regiontog fra Reggio Calabria bruker rundt tjuefem minutter. Stasjonen ligger oppe i den nyere delen av byen, og du går ned en trapp og en bakke til stranden — ti minutter ned, atskillig mer opp med bagasje.
Med bil er det 25 kilometer fra Reggio Calabria på motorveien A2, som er bomfri gjennom hele Calabria. Nærmeste flyplass er Reggio Calabria med få ruter, deretter Lamezia Terme rundt en og en halv time nordover. Begge steder henter du bilen på flyplassen, og leiebil i Italia forklarer hva du bør sjekke i skranken.
Advarsel. Chianalea er ikke kjørbar, og de smale gatene i den øvre byen er vanskelige selv i liten bil. Bor du nede ved vannet, må bagasjen bæres de siste hundre meterne, og det finnes ingen heis. Spør hotellet hvor du faktisk kan parkere før du kommer — svaret er ofte et anlegg oppe ved hovedveien.
Mai til oktober, og hvordan august føles i Chianalea
Mai til oktober. Juni og september er best: vannet er varmt, byen er åpen, og det er plass i Chianalea. I august fylles stranden av italienske familier og gaten av folk med telefon, men det er fortsatt langt mindre trengsel enn på Amalfikysten. Om vinteren er det meste stengt, og sjøen slår over gaten i Chianalea ved uvær.
Den vanligste skuffelsen er størrelsen — Scilla er én gate, én borg og én strand, og har du satt av mer enn to dager uten bil, blir det langt mellom tingene. Den andre er at byen utenfor Chianalea er ganske vanlig og delvis slitt, med betongblokker fra etterkrigstiden i bakkene. Bildet du har sett er tatt fra ett bestemt punkt, og resten av byen ser ikke slik ut. Hvordan regionen ellers henger sammen, står i oversikten over Calabria.