Taormina ligger på en klippehylle rundt 200 meter over Det joniske hav, med Etna i sørvest og en kyststripe av småstrender rett nedenfor. Byen er liten — hovedgaten er under en kilometer lang — og den er Sicilias dyreste sted. Du betaler for utsikten, og utsikten er faktisk verdt noe: fra tilskuerradene i det greske teateret ser du vulkanen og havet i samme blikk.
Det du bør forstå før du bestiller, er at Taormina består av tre etasjer. Øverst ligger selve byen på fjellet, med teateret, hovedgaten og hotellene. Nederst ligger Mazzarò, Isola Bella og Spisone ved sjøen, der strendene er. Og mellom dem er det 200 høydemeter som du enten kjører, tar buss eller går ned en lang trapp for å komme over — kabelbanen har stått stille siden januar 2026. Bor du oppe og vil bade, bruker du en halvtime hver vei hver dag.
Det greske teateret, og hva som egentlig er gresk ved det
Teatro Antico ble anlagt av grekerne på 200-tallet før vår tidsregning, men det du går rundt i er i all hovedsak romersk: romerne bygde det om i det andre århundret etter vår tidsregning, utvidet scenehuset i teglstein og gjorde det om til en arena der det også ble holdt dyrekamper. Det er Sicilias nest største antikke teater etter det i Siracusa, med plass til rundt 5 000 tilskuere.
Grunnen til at det er berømt er ikke størrelsen, men beliggenheten. Scenebygningen er delvis rast sammen, og gjennom åpningen ser du rett på Etna og kystlinjen sørover. Grekerne valgte tomten nettopp for det. Billetten kostet 12 euro, redusert 6 euro (2026), og teateret drives av den regionale arkeologiske parken Naxos–Taormina.
Tips. Kom rett etter åpning eller den siste timen før stengetid. Midt på dagen står det grupper i alle radene, og om ettermiddagen skinner solen rett i objektivet hvis du vil fotografere mot Etna. Om sommeren brukes teateret til konserter og til filmfestivalen i juni — da er halve anlegget dekket av scenerigg, og billetten gir deg mindre enn du tror.
Corso Umberto, hagen og resten av byen
Hovedgaten Corso Umberto går rundt 800 meter fra Porta Messina i den ene enden til Porta Catania i den andre, er bilfri, og har butikker i hele lengden. Halvparten av dem selger keramikk, sitronprodukter og ting du ikke trenger. Den andre halvparten er verdt et kvarter. Underveis åpner gaten seg mot Piazza IX Aprile, en terrasse med utsikt rett ut i luften over havet — byens mest fotograferte punkt, og en av de få plassene der du kan sette deg uten å bestille noe.
Villa Comunale er byens offentlige hage, anlagt av engelskkvinnen Florence Trevelyan på slutten av 1800-tallet, med underlige murbygninger hun kalte bikuber og en utsiktsvei langs kanten. Den er gratis, nesten alltid rolig, og det beste stedet i Taormina å sitte en time midt på dagen. Odeon, et lite romersk teater, ligger klemt inne mellom husene rett ved kirken og tar fem minutter.
Strendene nedenfor — og hva de faktisk er
Ingen av strendene ved Taormina er sandstrender. Mazzarò er grov singel, Isola Bella er stein, Spisone og Letojanni er en blanding av singel og grus. Har du med barn som er vant til sand, si det på forhånd. Vannet er til gjengjeld klart og dypt nesten med én gang, og det er slutt på tang og grunt vann.
Isola Bella er en liten øy rett utenfor stranden, forbundet med land av en singelrygg som flyttes av strømmen og av og til er under vann. Øya er naturreservat, og adgangen koster 5 euro, redusert 2,50 (2026). Det er ikke et badested — det er en hage med stier rundt et gammelt hus. Selve badingen skjer fra stranden på begge sider.
Store deler av strendene er delt inn i private strandanlegg med solsenger og parasoll mot betaling, med smale gratisstriper imellom. Hvordan dette systemet fungerer og hva det koster, forklarer hvordan en italiensk strand fungerer.
Hvordan kommer du deg opp og ned?
Kabelbanen mellom Mazzarò og byen tar under to minutter og er den normale løsningen når den går. Den har vært stengt siden januar 2026, med bussavganger som erstatning fra kabelbanestasjonene i begge ender — sjekk status før du booker et hotell nede ved sjøen og et program oppe i byen. Et dagskort kostet 10 euro (2026).
Kommer du med bil, kan du ikke kjøre inn i byen: hele sentrum er ZTL, med kamera ved innkjøringen. Du parkerer i anleggene ved Porta Catania eller Lumbi utenfor, og går eller tar pendelbussen inn. Hva som skjer om du overser skiltene, viser ZTL-sonene og bøtene de gir, og resten av bilholdet i leiebil i Italia.
Med tog kommer du til stasjonen Taormina–Giardini, som ligger nede ved sjøen. Derfra går det buss opp, og turen tar rundt et kvarter. Å gå opp fra stasjonen er mulig, men det er en bratt trapp på flere hundre trinn og en dårlig idé med koffert.
Er Taormina verdt prisen?
Ja, i to–tre dager. Nei, som base for hele Sicilia-ferien. Byen har det greske teateret, en av øyas fineste bygater og utsikt du ikke finner andre steder, men den har også et prisnivå som ligger godt over resten av øya på hotell, mat og parkering, og en gatestruktur som er innrettet på gjennomgangstrafikk.
Det som skuffer folk, er tettheten. Fra ti om formiddagen til fem om ettermiddagen er Corso Umberto full av dagsbesøkende fra cruiseskip i Messina og fra hotellene langs kysten, og restaurantene i hovedgaten priser deretter. Byen blir en helt annen sak etter klokken sju om kvelden. Bor du her, får du de timene med på kjøpet, og det er det beste argumentet for å overnatte i stedet for å komme på dagstur. Hvor Taormina står i forhold til de andre basene på øya, er veid opp i hvor du bør bo på Sicilia.
Dagsturer: Etna, Castelmola og Giardini Naxos
Etna er den åpenbare. Fra Taormina er det rundt en time å kjøre til Rifugio Sapienza på sørsiden eller til Piano Provenzana på nordsiden, og de to sidene er ulike turer med hvert sitt opplegg. Hva som gjelder hvor, og hvordan aktiviteten på fjellet styrer adgangen, ligger i gjennomgangen av Etna.
Castelmola ligger 300 høydemeter over Taormina igjen, en liten landsby med enda videre utsikt og en lokal mandelvin som serveres overalt. Det er et kvarters kjøring eller en time å gå opp den gamle stien. Giardini Naxos nede ved kysten var den aller første greske kolonien på Sicilia, grunnlagt i 734 før vår tidsregning, og har et lite arkeologisk område ved havet pluss den sandstranden Taormina mangler. Hvordan de greske anleggene på øya henger sammen, er satt inn i sammenheng i antikke ruiner i Italia.
Hva du bør spise, og hvor du ikke bør spise det
Frokosten på Sicilia er granita med brioche col tuppo — knust is smaksatt med mandel, sitron, morbær eller kaffe, spist med et søtt brød ved siden av. Det er ikke dessert, det er frokost, og det serveres fra tidlig morgen. Mandelvarianten er den siciliansk-klassiske og den du bør prøve først.
Ellers gjelder én enkel regel i Taormina: gå bort fra Corso Umberto. Restaurantene i hovedgaten og på terrassene med utsikt lever av folk som er her én kveld, og prisene og maten følger deretter. To gater innover, i smugene nord og sør for hovedgaten, ligger stedene byen selv bruker. Iskremen langs hovedgaten er dessuten stort sett industriell; hvordan du kjenner igjen den ekte, tar gelato.
Når du bør komme, og når du bør la være
April til juni og september til oktober. Da er det varmt nok til å bade, kjølig nok til å gå i bakkene, og byen er ikke overfylt. Sjøen holder seg over 24 grader langt ut i oktober på denne kysten.
Juli og august er den perioden vi fraråder. Taormina har mindre skygge enn du tror, byen er bygget i en skråning slik at hver forflytning er en trapp, og hetebølgene på Sicilia har blitt både lengre og kraftigere de siste årene — hva det betyr i praksis, står i artikkelen om hetebølger i Italia. I november til mars stenger en god del hoteller og strandanlegg helt, kabelbanen kjører redusert, og byen er stille på en måte som noen liker godt og andre synes er øde.
Taormina er dessuten et naturlig første eller siste stopp på en rundtur. Catania lufthavn ligger under en time unna, Siracusa og Ortigia halvannen time sørover, og Messina med fergeleiet til fastlandet førti minutter nordover. Hvilken av øyas to flyplasser du bør fly til, avhenger av hvor resten av ferien ligger, og er behandlet i oversikten over flyplasser og reisemål. Én praktisk detalj til slutt: turistskatten kommer i tillegg til romprisen og betales på stedet, som forklart i oversikten over turistskatten i Italia.
