Catania er Sicilias nest største by og den de fleste nordmenn lander i uten å ha tenkt på å besøke den. Den er bygget i svart lavastein, og det gir den en farge du ikke finner noe annet sted i Italia: fasader, trapper, fortauskanter og hele gater i mørk grå og sort, med hvit kalkstein som kontrast i portaler og gesimser. Blir du bare et døgn, er det nok til å se hvorfor byen er verdt et stopp.
Byen ligger på østkysten, med Etna rett bak seg og Det joniske hav rett foran. Flyplassen ligger sju kilometer fra sentrum og er øyas travleste, så Catania er inngangsporten for de fleste som kommer til Sicilia med fly. Det er også den billigste av de store byene på øya å bo og spise i, og den er full av studenter fra et universitet grunnlagt i 1434 — det eldste på Sicilia.
Hvorfor er hele byen svart?
To katastrofer på tjuefire år bestemte hvordan Catania ser ut i dag. I 1669 hadde Etna sitt største utbrudd i historisk tid: lavastrømmen gikk sørover, nådde bymuren, la seg rundt borgen Castello Ursino og fortsatte ut i sjøen. Borgen som hadde stått ved vannkanten, endte flere hundre meter inne på land, der den fortsatt ligger. I 1693 kom jordskjelvet som la hele Sørøst-Sicilia i grus, og Catania mistet det aller meste av bebyggelsen sin.
Gjenoppbyggingen ble ledet av arkitekten Giovanni Battista Vaccarini og fulgte en plan: brede, rette gater som skulle slippe folk ut i en ny katastrofe, lave kvartaler, store torg. Byggematerialet lå rett utenfor døren — den størknede lavaen fra 1669 — og den ble hugget til kvadre og brukt til alt. Resultatet er en barokkby i sort. Catania er en av de åtte byene i Val di Noto som ble ført opp på UNESCOs verdensarvliste i 2002, og den eneste av dem som er en storby.
Piazza del Duomo, elefanten og katedralen
Hovedtorget er Vaccarinis arbeid i sin helhet, og det er verdt å stå stille et par minutter før du går videre. Midt på plassen står Fontana dell'Elefante fra 1736: en elefant hugget i lavastein, med en egyptisk obelisk på ryggen. Elefanten er langt eldre enn fontenen — den er romersk eller senantikk, gjenbrukt — og byen kaller den u Liotru. Den er Catanias symbol på samme måte som ulvinnen er Romas.
Katedralen er viet Sant'Agata, byens vernehelgen, og har en fasade i to farger: hvit marmor over en sokkel av svart lava, med antikke granittsøyler hentet fra det romerske amfiteateret. Inne ligger komponisten Vincenzo Bellini begravet, og i et kapell oppbevares relikviene som bæres gjennom byen hver februar. Festen for Sant'Agata går fra 3. til 5. februar og er en av de største religiøse folkefestene i Europa, med hundretusener i gatene og et sølvskrin som trekkes gjennom byen av menn i hvite kutter. Kommer du da, får du en helt annen by — og et helt annet hotellmarked.
Fiskemarkedet er byens beste time
Rett bak katedralen, ned en trapp fra Piazza Duomo, ligger A Piscarìa. Det er ikke et marked satt opp for besøkende: det er byens fiskemarked, det går fra tidlig morgen til rundt klokken to, mandag til lørdag, og det er høyt, vått og trangt. Sverdfiskhoder ligger med nebbet opp på isen, kråkeboller åpnes med saks mens du står der, blekksprut skylles i plastbaljer, og selgerne roper på catanesisk i en rytme som er nesten sunget.
Gå tidlig, mellom sju og ni, og gå gjennom hele markedet før du bestemmer deg for noe. Rundt kantene ligger enkle spisesteder som steker det som er kjøpt tjue meter unna, og de er blant de rimeligste måltidene du får på Sicilia. Vær forberedt på at det lukter fisk, at gulvet er glatt og at du blir dyttet — det er poenget. Kjennetegnene på steder som lever av gjennomgangstrafikk, og som du finner et par kvartaler unna, står i artikkelen om hvordan du unngår turistrestaurantene.
Tips. Frokosten i Catania er granita med et brioche-brød ved siden av, og byen tar den på alvor. Mandel og morbær er de to klassiske smakene, kaffe den vanligste om morgenen. Betal i kassen først og ta kvitteringen med til disken, slik du gjør på en italiensk bar ellers. Det er billigst stående, og prisen stiger om du setter deg ved et bord ute.
Benediktinerklosteret og det romerske teateret
Klosteret San Nicolò l'Arena vest for sentrum er byens mest undervurderte sted. Det er blant de største klosteranleggene i Europa, huser i dag universitetets humanistiske fakultet, og bygningen forteller hele Catanias historie i tverrsnitt: klosteret ble bygget over lavastrømmen fra 1669, delvis ødelagt i 1693, og gjenreist enda større. I kjelleren ligger romerske husrester, i gårdsrommet ligger lavaen synlig under gulvnivå.
Anlegget vises med omvisning, og du bør ta den — alene ser du bare korridorer. Billetten kostet 10 euro for voksen (2026), med lavere satser for studenter og under 19 år, og omvisningen tar rundt 75 minutter. Turene på engelsk går på faste klokkeslett, så sjekk tidene samme dag.
Det romerske teateret i Via Vittorio Emanuele er en annen sak: et antikt teater som byen ganske enkelt bygget hus oppå. Du går inn gjennom en dør i en vanlig gate og står plutselig i tilskuerradene, med leilighetsbalkonger rett over scenen. Det er lite og tar tjue minutter, men det viser noe ingen ruinpark kan vise — hvordan en levende by spiser en antikk bygning. Halve anlegget ligger fortsatt under husene rundt, og utgravingen skjer rom for rom etter hvert som eiendommer frigjøres.
Via Etnea og vulkanen i enden av gaten
Byens hovedgate går rett nordover fra Piazza del Duomo i nesten tre kilometer, og på en klar dag avsluttes den av Etna. Det er byens beste bilde og det koster ingenting: still deg midt i gaten et stykke oppe, se sørover mot torget eller nordover mot fjellet, og du har hele Catania i én akse. Om vinteren står vulkanen med snø over butikkfasadene.
Gaten selv er handlegate med kjedebutikker i den nedre delen og roligere kvartaler lenger opp, forbi Villa Bellini, byens store park. Kvelden tilhører kvartalene rundt Piazza Bellini og gatene bak universitetet, der studentene fyller barene fra tidlig og prisene er en brøkdel av dem i Taormina. Catania er ingen pen by på nært hold — mye av lavasteinen er sotet, og forfallet er synlig — men den er den mest levende på øya etter Palermo.
Er ett døgn nok i Catania?
Det er det, hvis du bare skal se byen. Piazza del Duomo, markedet om morgenen, klosteret, teateret og en kveld i sentrum får plass i ett døgn med god margin, og de fleste legger det i begynnelsen eller slutten av turen fordi flyplassen ligger her.
To eller tre netter gir mening av en annen grunn: Catania er en usedvanlig god base. Etna ligger en time unna på sørsiden, Siracusa femti minutter sørover med tog, Noto halvannen time, og Taormina under en time nordover. Bor du her, slipper du dessuten å ha bil de dagene du ikke trenger den. Avveiningen mot de andre basene på øya er gjort i artikkelen om hvor du bør bo på Sicilia.
Hva bør du spise her, og hva skal du ikke bestille?
Byens egen rett er pasta alla Norma — tomat, stekt aubergine, basilikum og revet ricotta salata, oppkalt etter Bellinis opera. Den finnes overalt, og den er billig og god også på enkle steder. Ellers er sverdfisk og ansjos hverdagsmat her, og cartocciata og arancino er det du spiser stående. Merk formen på ordet: i Catania er de hankjønn og spisse, og folk mener alvor om det.
Det du bør styre unna er restaurantene med bilder på menyen langs Via Etnea og de med utropere på Piazza del Duomo. Gå i stedet inn i gatene rundt markedet, eller nordover mot universitetskvartalene. Hva de sicilianske rettene har til felles med og skiller seg fra resten av landet, er gjennomgått i oversikten over italiensk mat region for region.
Fra flyplassen inn til byen — og bilen du kanskje ikke trenger
Catania–Fontanarossa ligger sju kilometer sør for sentrum. Flybussen Alibus går mellom terminalen, jernbanestasjonen og sentrum flere ganger i timen, og turen tar rundt tjue minutter i normal trafikk. Drosje er det andre alternativet og er kurant på en så kort strekning. Flyplassen har dessuten de fleste bilutleieselskapene samlet i et eget bygg med skyttelbuss, og køen der er lang midt på dagen i høysesongen — hent bilen tidlig eller sent hvis du kan. Terminaler og fasiliteter er beskrevet hos Flyplassguiden.
Advarsel. Ikke hent leiebilen samme dag som du skal være i Catania sentrum. Store deler av kjernen er trafikkbegrenset sone med kamera, gateparkering er trang og delvis avgiftsbelagt, og et bevoktet anlegg koster penger per døgn du ikke får brukt bilen. Hent den den dagen du kjører videre. Hvordan bøtene kommer og hva de koster, viser ZTL-sonene og bøtene de gir.
Kollektivt fungerer Catania bedre enn de fleste sicilianske byer. Toget sørover til Siracusa og nordover til Taormina går flere ganger daglig fra stasjonen Catania Centrale, og bussene til Etnas sørside går fra området ved stasjonen om morgenen. Hvordan billettene kjøpes og hva som gjelder på regionaltogene, står i gjennomgangen av tog i Italia. Skal du videre rundt hele øya, er ruten lagt opp i forslaget til Sicilia rundt på en uke.
Når på året bør du komme?
April, mai, september og oktober. Da er byen behagelig å gå i, og du kan kombinere den med både fjellet og kysten uten å planlegge rundt varmen. Februar er verdt en egen vurdering på grunn av Sant'Agata-festen, men da bør rommet være booket i god tid.
Juli og august er hardt her. Catania ligger lavt, gatene er trange og den svarte lavasteinen lagrer varmen gjennom natten, slik at byen kjøles langsommere ned enn omgivelsene. Kombinasjonen av asfalt, lavastein og fuktig luft fra sjøen gjør ettermiddagene tunge, og hvordan hetebølgene har endret sommersesongen på øya står i artikkelen om hetebølger i Italia. Kommer du likevel, legg alt utendørs før elleve og etter fem, og bruk timene imellom på klosteret eller på en granita ved disken.