Festen for Sant'Agata er Catanias store religiøse fest. Den går hvert år fra 3. til 5. februar, og byen feirer da helgenen den regner som sin egen: Agata, som etter tradisjonen led martyrdøden i byen. Relikviene hennes trekkes rundt i byen to dager på rad av tusenvis av troende i hvite kjortler, og den siste runden varer til langt ut på natten og morgenen etter.
For en tilreisende er dette noe annet enn en folkefest med fyrverkeri. Det er en katolsk prosesjon med en folkemengde som har gått den samme turen i generasjoner, og byen stenger seg rundt den. Den 5. februar er fridag i Catania, men ikke i resten av Italia. Kommer du uten å vite hvordan dagene henger sammen, ser du mest ryggen til folk. Vet du det, er dette en av de sterkeste opplevelsene du kan få i Catania i løpet av et år.
Hvem var Agata, og hvorfor er hun Catanias?
Agata var en ung kvinne fra Catania som ifølge tradisjonen ble torturert og drept under keiser Decius' kristendomsforfølgelse, i år 251. Legenden sier at hun nektet å gifte seg med den romerske stattholderen og ble straffet ved at brystene hennes ble skåret av. Derfor er hun avbildet med to bryster på et fat i kirkekunsten over hele Sør-Italia, og derfor har konditoriene i byen sine egne kaker i samme form.
Katedralen, som står for den kirkelige delen av festen, regner opp tre gamle festdager for henne: martyrdagen 5. februar, dagen relikviene kom tilbake fra Konstantinopel, 17. august, og en takkefest for slutten på pesten i 1576, 17. juni. Den siste ble avviklet etter Det annet vatikanerkonsil. Relikviene hadde vært ført bort til Konstantinopel og kom tilbake i 1126. I dag ligger de i et eget kapell i katedralen, og det er dem hele februarfesten dreier seg om.
Hun er ikke Catanias alene. Agata er også en av de fire kvinnelige vernehelgenene som står over Quattro Canti i Palermo — byen som fikk sin egen Santa Rosalia da de fire, etter fortellingen der, ikke klarte å stanse pesten i 1624. Mellom de to byene går det en gammel rivalisering, og den omfatter også helgenene.
Når er festen for Sant'Agata?
Kjernen er 3., 4. og 5. februar, hvert år, uavhengig av ukedag. I tillegg kommer l'ottava (åttedagen) 12. februar, da relikviene igjen vises fram i katedralen, og sommerfesten 17. august, som er langt mindre. Katedralen beskriver at den gamle festen i sin tid gikk fra 1. til 12. februar, med marked, veddeløp og masker, og at mye av dagens opplegg ble lagt om etter jordskjelvet i 1693.
Det detaljerte programmet, med klokkeslett, rekkefølge og veistengninger, legges ut av erkebispedømmet og kommunen hvert år kort tid før festen. Tidspunktene flytter seg fra år til år, og særlig slutten av den siste prosesjonen er umulig å forutsi — den varer til den er ferdig. Datoene over ligger fast; timeplanen gjør det ikke.
Tre dager med hver sin prosesjon
3. februar: voksofferet
Den første dagen er la luminaria, prosesjonen med voksofferet. Myndighetene, kirken og de gamle laugene går i tog med voks som skal lyse opp helgenens alter. Laugenes lys har i dag blitt candelore (på siciliansk cannalori): store, tunge lysholdere i forgylt treverk med scener fra martyriet utenpå og et vokslys inni. De bæres av lag av menn som vugger dem fram i en egen, rugende gange. Om kvelden kommer fyrverkeriet, og det er den kvelden flest tilreisende får med seg.
4. februar: den ytre runden
Tidlig om morgenen den 4. holdes morgenmessen, og busten med relikviene og skrinet med resten av levningene settes på il fercolo, en tung sølvbåre på hjul. Deretter begynner il giro esterno, den ytre runden. Katedralen forklarer at prosesjonen før 1693 gikk utenfor bymuren fordi de middelalderske gatene var for trange for folkemengden, og at runden senere ble forlenget mot stasjonen og Piazza Palestro. Den tar hele dagen og langt inn i kvelden.
Båren bæres ikke lenger på skuldrene. Den trekkes av devoti, de troende, i to lange tau. De er kledd i il sacco, en hvit kjortel med snor rundt livet, svart fløyelslue, hvite hansker og et hvitt lommetørkle som veives i været. Drakten kom i bruk i andre halvdel av 1600-tallet; før det gikk de troende nesten nakne og barbeint.
5. februar: den indre runden
Martyrdagen begynner med en høytidsmesse i katedralen. Senere går båren ut igjen på il giro interno, den indre runden. Den ble lagt til først i 1846, forteller katedralen, for at nonnene i de lukkede klostrene skulle få se helgenen gjennom gitteret: ruten går til San Placido, opp Via Etnea til Piazza Stesicoro, der Agata etter tradisjonen led martyrdøden, forbi klostrene San Giuliano og San Benedetto i Via Crociferi, og videre til Santa Chiara.
Det øyeblikket mange venter på, er den bratte bakken ved San Giuliano, der båren dras oppover i fart av hundrevis av mennesker i tauene. Det skjer sent på natten, og båren er som regel ikke tilbake i katedralen før morgenen 6. februar. Etter krigen ble runden forlenget til bydelen Borgo, og det er en av grunnene til at den tar så lang tid.
Advarsel. Bakken ved San Giuliano er det mest risikable punktet i hele festen. Mengden er tett, båren er tung og farten høy. Kommunen utsteder egne ordensforskrifter for festdagene hvert år. Står du der, stå i utkanten og aldri foran tauene.
Hvordan ser man prosesjonen uten å bli klemt?
Ved å velge et punkt på ruten og la båren komme til deg. Ruten for hver dag er kjent på forhånd, og det er langt lettere å stå ved en bred gate et stykke fra katedralen enn å prøve å følge båren gjennom sentrum. Piazza del Duomo er fullpakket når båren går ut og kommer inn, og det er ikke et sted for barn eller for folk som ikke tåler trengsel.
Den 3. februar er den mest tilgjengelige dagen: candelore-gangen og fyrverkeriet kan ses uten å stå i den tetteste delen av mengden. Den 4. februar går ruten ut i bredere gater, og det gir plass. Den 5. februar er den sterkeste, men også den tyngste. Vil du se San Giuliano-bakken, må du være der lenge før, og du bør ha spist og drukket.
Voks er et praktisk problem. Mange av de troende bærer store vokslys, og de drypper. Ta på deg klær og sko du ikke er glad i, og hold avstand til lysene. Lommetyver jobber i alle folkemengder av denne størrelsen, og det er her rådene mot lommetyver — telefonen i innerlomma, sekken foran — faktisk betyr noe.
Tips. Behandle dette som en gudstjeneste, ikke som et karneval. Ikke gå imot strømmen ved tauene, ikke still deg i veien for de hvitkledde for å ta bilder, og følg folkene rundt deg når de klapper eller roper.
Hva spiser man under festen?
To søtsaker er knyttet direkte til helgenen. Cassatelle di Sant'Agata, også kalt minne di Sant'Agata, er små kupler av kake med ricottafyll, dekket av hvit glasur og toppet med et kandisert kirsebær — formen er en direkte henvisning til martyriet. Olivette di Sant'Agata er grønne marsipanoliven, knyttet til en legende om et oliventre som skal ha vokst opp der Agata stanset på veien til fengselet.
Begge selges i konditoriene i hele byen i dagene før festen. Ellers er det gatemat fra bodene langs ruten som gjelder, og den spises stående. Cassatellene er i familie med cassata og cannoli, men de er blant de få italienske dessertene som hører til én bestemt helgen og én bestemt uke.
Er Sant'Agata verdt en reise i februar?
Ja, hvis du er ute etter selve festen, og nei, hvis du hovedsakelig vil ha Sicilia. Februar er lavsesong, og Catania er da en by i arbeid, ikke et feriested. Dagene er milde, men kveldene er kjølige, og du skal stå ute i mange timer. Resten av landet er stille i februar, og nettopp derfor er Catania da en av få byer der det skjer noe stort.
Innvendingen er overnattingen. Hotellene i sentrum fylles av pilegrimer og av utflyttede catanesere som kommer hjem, og prisene stiger de nettene festen varer. Book tidlig, og vurder å bo litt utenfor sentrum med gangavstand til Via Etnea. Fordelen er at flyplassen i Catania ligger rett ved byen, så du kan lande samme dag som festen begynner.
Legg gjerne til en dag på Etna — vulkanen har ofte snø i februar, og det gir en helt annen tur enn om sommeren. Karnevalet i Acireale, rett nord for Catania, kan også falle i februar. Datoen følger påsken og varierer derfor fra år til år.
Fridagen, butikkene og byen rundt festen
Den 5. februar er byens egen fridag, på samme måte som hver italiensk kommune har sin vernehelgendag. Kontorer og mange butikker holder stengt, mens barer, konditorier og gatesalg har sin travleste dag i året. Kollektivtrafikken i sentrum legges om alle tre dagene, og bil er et dårlig valg: gatene stenges langs rutene, og parkering nær sentrum er nesten umulig.
Utenfor Catania er 5. februar en vanlig arbeidsdag. Skal du videre med tog eller buss den dagen, går rutene som normalt, men det tar tid å komme seg gjennom byen til stasjonen. Hvilke dager som stenger hele landet og hvilke som bare gjelder én by, viser kalenderen over helligdager i Italia.
Mitt råd: kom 2. februar, se candelore og fyrverkeriet den 3., velg ett godt punkt på ruten den 4., og bestem deg for San Giuliano den 5. først når du har sett hvordan du takler folkemengden de to første dagene.