Regata Storica går den første søndagen i september på Canal Grande, og den består av to deler: et opptog med rikt utsmykkede båter fra 1500-tallet, og deretter fire kappror i ulike båttyper. Alt sammen er gratis å se fra bredden, det varer hele ettermiddagen, og det er venetianernes egen dag mer enn det er en forestilling for besøkende.
Det er verdt å skille den fra to andre ting den ofte blandes sammen med. Den er ikke en del av karnevalet, som går i februar, og den er ikke det store folkeloppet i mai der tusenvis av private båter ror en runde i lagunen. Regata Storica er en konkurranse med profesjonelle roere, og den avgjøres på tid.
Hva slags roing er dette?
Venetiansk roing, voga alla veneta, som utføres stående og med blikket framover. Åren hviler i en utskåret trekloss på rekka, roeren står oppreist og skyver framfor å trekke. Det er teknikken gondolførerne bruker, og den er utviklet for grunne, trange og trafikkerte kanaler der man må se hvor man skal.
Det er hardere enn det ser ut. En roer som konkurrerer, står gjennom hele løpet, og båtene som brukes i hovedløpet er smale og ustabile. Hvordan roingen fungerer i det daglige, og hva som skiller en gondol fra de andre båttypene i byen, forklarer gondol, vaporetto og båt i Venezia.
Opptoget: den delen alle fotograferer
Ettermiddagen åpner med corteo storico, en parade av historiske båter som ror opp hele Canal Grande. Fremst går de store, flerårede praktbåtene som kalles bissone, malt og forgylt, med mannskap i drakter fra republikkens tid. Opptoget skal minne om mottakelsen av en dronning av Kypros som vendte hjem til Venezia på slutten av 1400-tallet.
Båtene eies og vedlikeholdes av byens roklubber, ikke av kommunen, og flere av dem er over hundre år gamle. Det er den eneste dagen i året de er ute samlet. Kanalen de ror i er byens hovedgate, og alt du ellers ser fra bredden hører til Rialto og Canal Grande.
De fire løpene, i rekkefølge
Etter opptoget kommer konkurransene, og de går på rad med rundt en halvtimes mellomrom. Først et løp for unge roere i små båter, deretter et løp i seksårede arbeidsbåter av den typen som ble brukt til å frakte varer på lagunen. Så et løp i lette to-årers båter, og til slutt hovedløpet.
Hovedløpet ros i gondolini, en slank konkurransebåt med to roere, og det er den eneste båttypen som er bygget utelukkende for dette. Ruten går opp kanalen, rundt en vendemerke ved jernbanestasjonen og tilbake ned til et flytende trebygg midt i den store svingen, der prisene deles ut.
| Plassering | Farge på fanen |
|---|---|
| 1. plass | Rød |
| 2. plass | Hvit |
| 3. plass | Grønn |
| 4. plass | Blå |
Fanen betyr mer enn premien. Å ta den røde i hovedløpet er det gjeveste en venetiansk roer kan oppnå, og de beste roparene vinner den flere ganger gjennom en karriere. Blant publikum langs bredden er det ikke uvanlig at folk har fulgt de samme utøverne i tjue år og kan resultatlistene bakover.
Det er også verdt å vite at deltakerne konkurrerer parvis og at makkerskapene skifter fra sesong til sesong. Et par som har rodd sammen lenge, har et forsprang i teknikk som er merkbart på de første hundre meterne — starten er der de fleste løpene avgjøres, og vendingen rundt merket er der de snus.
Hvor står du for å se noe?
Langs kanalbredden, der det finnes en fondamenta — en gate langs vannet. De beste frie stedene er strekningene ved jernbanestasjonen, ved Ca' Foscari i den store svingen, og på begge sider nær Rialtobroen. Selve broen fylles tidlig og er vanskelig å stå på over tid.
Kom flere timer før hvis du vil ha en plass i første rekke, og regn med å stå. Alternativene er en betalt tribuneplass, som selges av kommunen på noen få strekninger, eller en plass på en restaurantterrasse ut mot kanalen, som bestilles i god tid og koster deretter. En tredje mulighet er å leie plass i en båt som ligger fortøyd langs løypa.
Tips. Nedre del av kanalen mot Markusplassen er mindre folksom enn strekningen rundt Rialto, og du ser båtene komme mot deg over lengre avstand. Vil du bare se opptoget og slippe trengselen helt, still deg der og gå videre før konkurransene begynner. Hvordan du ellers unngår de verste folkemengdene i byen, står i artikkelen om Venezia uten trengsel.
Roingen som pågår hele sommeren
Regata Storica er finalen i noe større. Fra våren til høsten går det et titalls regattaer i lagunen og i kanalene, arrangert av kommunen og av roklubbene, med de samme utøverne. De holdes ved Murano, Burano, Pellestrina og andre steder i lagunen, de er gratis, og de er nesten uten publikum utenfra.
Skal du se venetiansk roing uten trengsel, er en av disse et bedre valg enn hovedløpet. Datoene ligger spredt gjennom sesongen og annonseres lokalt. Øyene de ror forbi på veien ut, er Murano, Burano og Torcello.
Det finnes i tillegg et arrangement i mai der hvem som helst kan delta med egen robåt, uten tidtaking og uten premie. Det er ikke et løp, og det er en helt annen dag: tusenvis av småbåter i lagunen, mange med amatører om bord, og hele byen står langs kanalene og ser på når feltet kommer inn.
Er dette laget for turister?
Nei, og det merkes. Publikum langs bredden er i stor grad venetianere som følger med på hvilke roere som ligger an til hva, kommentaren går på venetiansk, og heiaropene gjelder navn ingen utenfra kjenner. Roerne er kjente lokale idrettsutøvere som konkurrerer i en serie løp gjennom hele sommeren, ikke skuespillere leid inn for dagen.
Det gjør arrangementet interessant på en annen måte enn karnevalet. Der karnevalet er en gjenoppfinnelse rettet mot besøkende, er dette en idrettsdag som ville gått uansett. Byen har mistet mye av hverdagslivet sitt til turismen, og roingen er en av delene som er igjen.
Det gjør også at ingenting er tilrettelagt. Det finnes ingen billettkontor for de gratis plassene, ingen skilting på engelsk langs bredden, og ingen som forklarer hva som skjer. Vil du følge med, last ned startlisten fra kommunens sider på forhånd og se hvilke farger de ulike båtene har — da vet du hvem som ligger foran når feltet passerer.
September i Venezia: hva skjer ellers?
Første halvdel av september er en av de bedre tidene å være i byen. Varmen har gitt seg, dagene er lange, og de største folkemengdene fra juli og august har trukket seg tilbake. Til gjengjeld faller filmfestivalen på Lido i samme periode, og det presser hotellprisene opp i akkurat de dagene — øya det gjelder er Lido di Venezia.
Høyvann er sjelden så tidlig på høsten, men det kan forekomme, og det er verdt å kjenne til mekanismen; og mekanismen bak den, med tidevann og vindretning, er forklart i acqua alta. Hvordan måneden ser ut ellers i landet, både i vær og i priser, viser Italia i september.
Praktisk: transport, tider og mat
Vaporettoene langs Canal Grande stopper eller legges om mens regattaen pågår, og det er den enkeltopplysningen som velter flest dagsplaner. Regn med at du må gå mellom bydeler i flere timer, og planlegg ruten din slik at du ikke må krysse kanalen midt i løpet — broene er få og de blir tettpakket.
Programmet med klokkeslett legges ut av kommunen i ukene før, og tidene justeres fra år til år. Spis før du stiller deg opp; restaurantene langs kanalen er fullbooket, og bodene i nærheten er dyre og få. Hvordan du ellers finner et sted som ikke lever av forbipasserende, tar slik unngår du turistrestaurantene.
Bør du legge reisen etter den?
Skal du uansett til Venezia i begynnelsen av september, ja — det er en gratis ettermiddag med noe du ikke ser andre steder. Skal du reise langt utelukkende for dette, er svaret mer sammensatt: mye av dagen er venting, du ser en begrenset del av kanalen fra der du står, og forståelsen av hva som skjer krever litt forarbeid.
Det beste opplegget er å bruke dagen på opptoget og det første løpet, og deretter gå til en annen del av byen mens resten pågår. Da har du sett det som er verdt å se, og du unngår å stå fire timer på samme flekk. Et forslag til hvordan du fyller resten av oppholdet, ligger i to dager i Venezia, og de øvrige store folkefestene i landet, med datoer og steder, har vi samlet i helligdager i Italia.