Palio di Siena er et hesteløp på tre runder rundt torget Il Campo, det tar rundt nitti sekunder, og det går to ganger i året: 2. juli og 16. august. De to datoene er faste og flytter seg ikke. Alt annet ved arrangementet — hvem som deltar, hvilke hester som løper, hvem som rir dem — avgjøres i dagene rett før.
Det er også det arrangementet i Italia som lettest blir misforstått av besøkende. Dette er ikke et historisk skuespill satt opp for turister. Det er en konkurranse mellom bydelene i byen som har pågått i århundrer, den avgjør sosial status i et helt år, og den betyr mer for dem det gjelder enn noe annet som skjer i Siena.
Contradene: byens sytten bydeler
Siena er delt i sytten contrade, bydeler med egne navn, farger, våpen, kirker, museer, festlokaler og medlemsregistre. Du blir døpt inn i din contrada som spedbarn, du gifter deg som regel innenfor eller i en alliert, og du blir begravet med fanen. Grensene mellom dem går midt i gater, og de er merket med skilt og keramikkfliser på husveggene.
De har navn som ørn, snegle, bølge, ugle, drage, giraff, pinnsvin, ulv, skjell, gås, larve, panter, skog, skilpadde, enhjørning, vær og tårn. Hver contrada har én til to erklærte rivaler, og rivaliseringen er reell nok til at det å hindre rivalen i å vinne teller nesten like mye som å vinne selv.
Går du rundt i Siena utenom løpsdagene, ser du dette overalt: flagg i gatene, fontener med bydelens dyr, og medlemmer som spiser sammen ute på lange bord om kvelden. Det er den beste måten å forstå byen på, og den koster ingenting.
Hver contrada har dessuten sitt eget lille museum med fanene den har vunnet, og flere av dem tar imot besøkende etter avtale. Der ligger hele historien: hvilket år de vant sist, hvem som red, og hvilken rival de slo. For en utenforstående er det den raskeste veien til å skjønne hvorfor dette betyr så mye.
Hvorfor løper bare ti av sytten?
Fordi torget ikke har plass til flere. Ti hester er det maksimale som kan starte, og plassene fordeles etter en fast regel: de sju contradene som ikke fikk løpe i samme palio året før, deltar automatisk, og de tre siste trekkes ved loddtrekning blant de øvrige. Dermed er det garantert at alle deltar jevnlig, uten at alle deltar hver gang.
Hestene tildeles også ved loddtrekning noen dager før løpet, og det er et av de viktigste øyeblikkene i hele uken. En contrada som trekker en god hest, går fra å være tilskuer til å være favoritt på et minutt. Rytteren, fantino, leies derimot inn og er sjelden fra bydelen selv — han kan byttes helt til siste stund, og lojaliteten hans er en åpen del av spillet.
Løpsdagen, time for time
Formiddagen brukes til messe i bydelens kirke, der hesten føres helt inn i kirkerommet og velsignes. Ettermiddagen går til corteo storico, et opptog i drakter fra 1500-tallet med faneoppvisning, som tar flere timer og fyller torget. Selve løpet går tidlig på kvelden, når opptoget er ferdig.
Starten er den delen som tar lengst tid. Ni hester stiller mellom to tau i en rekkefølge trukket ut i siste liten, mens den tiende — rincorsa — kommer i fart bakfra og bestemmer selv når den går inn. I det øyeblikket slippes tauet. Det kan ta minutter eller nesten en time, og falske starter er vanlige.
Så er det over på halvannet minutt. Tre runder på et torg som ikke er bygget for hesteløp, med to skarpe svinger, den ene så bratt at det legges ut madrasser mot veggen. Hesten som kommer først vinner selv om rytteren har falt av underveis — en hest uten rytter kalles scosso og kan vinne hele løpet.
Er det alvor eller folklore?
Alvor. Deltakelse koster contradene store summer i året som går forut, det inngås avtaler og betalinger mellom bydeler om hvem som skal hindre hvem, og en seier utløser feiring som varer i måneder. En tapt palio mot rivalen huskes i tiår.
Det er også en konkurranse med reell risiko for hestene, og den har vært kritisert i mange år. Veterinærkontroll, krav til banedekket, polstring i svingene og et register over godkjente hester er innført etter press, og det har endret rammene rundt løpet. Kritikken er ikke borte, og det er den ærlige innvendingen mot å reise dit.
Det som derimot ikke stemmer, er at dette er satt opp for besøkende. Ingen del av seremoniene er tilpasset publikum, ingenting forklares på engelsk, og bydelene ville ha holdt løpet uansett om ingen kom. Du er tilskuer til noe som ikke handler om deg.
Slik ser du løpet gratis
Midten av torget er åpen og gratis, uten billett og uten reservasjon. Du går inn gjennom en av åpningene mellom løpsbanen og fyller opp det indre feltet sammen med titusener andre. Det er der stemningen er, og det er der contradenes egne folk står.
Advarsel. Det indre feltet stenges når det er fullt, flere timer før løpet, og da slipper ingen inn. Er du først inne, kommer du heller ikke ut igjen før alt er over — det betyr flere timer stående i sol uten skygge, uten toalett og uten mulighet til å kjøpe vann inne på feltet. Ta med væske, bruk hodeplagg, og la barnevogn og store sekker være igjen. Sommervarmen i Toscana på disse datoene hører til hetebølger i Italia.
Hva koster en sitteplass?
Plassene rundt torget — tribuner på bakkeplan og vinduer og balkonger i etasjene over — eies av private gårdeiere og butikker, ikke av kommunen. De selges direkte av eierne eller gjennom mellommenn, det finnes ingen felles prisliste, og prisene varierer kraftig med utsikten og med hvor sent du er ute.
Det er verdt å vite hvordan markedet fungerer før du kjøper. Tilbud som dukker opp på nett kort tid før løpet er ofte videresalg i flere ledd. Er du ute etter en plass, ta kontakt tidlig i året, og få bekreftet nøyaktig hvilken bygning og hvilken etasje du kjøper — utsikten fra en tredje etasje bak en søyle er noe helt annet enn fra en tribune ved svingen.
De fire dagene før løpet
Palioet er ikke én dag, det er en uke. Fra loddtrekningen av hester og framover holdes det seks prøveløp, to om dagen, og de går på det samme torget med de samme hestene. De er gratis, de er langt mindre fulle, og de er en enklere måte å se selve løpet på enn hoveddagen.
Kvelden før holder hver contrada sin store utendørsmiddag ved langbord i sine egne gater, med flere hundre gjester. Utenforstående kan som regel kjøpe seg plass hvis de melder fra på forhånd til bydelens lokale, og det er den nærmeste kontakten en besøkende kan få med hele greia. Hvordan italienske fellesmåltider av dette slaget fungerer ellers i landet, viser sesongmat og sagra-festivalene.
Hvor bør du bo, og når må du bestille?
I Siena, hvis du får det til, og da må du være ute i god tid — hotellene i og rundt bymuren tar helt andre priser disse to nettene enn ellers, og de fylles opp lenge før sommeren. Alternativet er å bo utenfor byen i Chianti eller Val d'Orcia og kjøre eller ta buss inn; landskapet rundt byen, med sypresser og leirjord, er Val d'Orcia.
Bilen er ikke løsningen inn til selve byen. Sienas bykjerne har adgangsforbud for uvedkommende biler døgnet rundt, og bøtene kommer i posten et halvt år senere via leiebilfirmaet — mekanikken bak kameraene er beskrevet i ZTL-sonene. Parker utenfor muren og gå inn — det er uansett bare et par hundre meter fra de store parkeringshusene til torget, og skiltingen er god. Ruteforslag for resten av regionen, med kjøretider og overnattingssteder, ligger i en uke i Toscana.
Bør du reise dit for løpets skyld?
Hvis du liker folkemengder og tåler å stå lenge, ja. Det finnes ikke noe lignende i Europa, og opplevelsen ligger like mye i timene før som i selve løpet. Vil du derimot se Siena som by — katedralen, torget, gatene og museene — er nettopp de to dagene de dårligste i året å komme på.
Et mellomstandpunkt fungerer godt: kom i dagene før, se et prøveløp, spis på en contrada-middag, og reis videre før hoveddagen. Da får du det meste av innholdet uten trengselen. Byens vernehelgendag og de andre lokale fridagene som kan velte en reiseplan, står i artikkelen om vernehelgendagen, og de øvrige store festene i landet i helligdager i Italia.