Karnevalet i Venezia

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Karnevalet i Venezia har ingen faste datoer. Det slutter på fetetirsdag, dagen før fasten begynner, og fetetirsdag ligger 47 dager før første påskedag — som flytter seg fra år til år. Derfor kan karnevalet ende 9. februar det ene året og 5. mars et annet, og en dato du finner i en gammel reiseguide er ubrukelig.

Selve programmet varer et par uker og starter som regel to til tre helger før den siste dagen. Byen kommunen setter opp programmet for, er den historiske bykjernen, og hovedscenen er Markusplassen. Det aller meste av det som skjer der, er gratis. Det som ikke er gratis, er ballene — og de er blant de dyreste enkeltarrangementene i Italia.

Når er karnevalet?

Regn det ut selv, eller bruk tabellen. Siste dag er alltid martedì grasso, fetetirsdag, som er 47 dager før første påskedag. Askeonsdag er dagen etter, og da er alt over — masker, boder og tribuner forsvinner i løpet av natten.

Spennet er nesten en måned, og det har praktiske følger. Et karneval som ender tidlig i februar ligger midt i den kaldeste og tåkeste delen av venetiansk vinter. Et som ender i begynnelsen av mars ligger på kanten av våren, med lengre dager og mildere vær. Hvordan månedene skiller seg fra hverandre, står i oversikten over været i Italia måned for måned.

Fra 1100-tallet til Napoleon og tilbake

Karnevalet er dokumentert i Venezia fra slutten av 1000-tallet, og i 1296 gjorde republikkens senat dagen før fasten til offisiell fridag. I hundreårene som fulgte vokste det til en periode der maskene ble brukt langt utenfor selve karnevalet: en maskert venetianer var anonym, og anonymiteten opphevet midlertidig skillene mellom adel, borgere og tjenestefolk.

Det tok slutt i 1797. Da republikken falt og Napoleon overtok, ble karnevalet forbudt, og under det østerrikske styret som fulgte forble det borte. Først i 1979 tok kommunen det opp igjen, som et bevisst forsøk på å gi byen liv om vinteren. Det dagens karneval er, er altså en gjenoppfinnelse på snart femti år — ikke en ubrutt linje fra 1200-tallet, uansett hva plakatene sier.

Maskene og hva de faktisk betyr

Maskemakerne hadde eget laug fra 1436, og de tradisjonelle typene har hver sin funksjon. Bauta er den hvite masken med framskutt hake og uten munn, båret med trekantet hatt og svart kappe; formen gjør at bæreren kan spise og drikke uten å ta den av, og stemmen forvrenges. Den var den vanlige gatemasken.

Moretta var en liten oval maske i svart fløyel som ble holdt på plass av en knapp mellom tennene — bæreren kunne altså ikke snakke i det hele tatt. Volto er det enkle hvite ansiktet som dekker alt, og colombina den halvmasken som bare dekker øynene. Den lange nebbmasken, medico della peste, kommer fra pestlegenes drakt på 1600-tallet og var opprinnelig ikke en karnevalsmaske i det hele tatt.

Visste du? En ekte venetiansk maske er laget av cartapesta, papirmasse presset i gipsform og deretter malt for hånd. Den er lett, litt ujevn på innsiden og koster mer enn de blanke plastmaskene som selges i bodene rundt Rialto. Verkstedene som lager sine egne, viser det som regel fram i lokalet. Hva som er verdt å kjøpe i Italia og hva som er importert massevare, er tatt for seg i artikkelen om shopping i Italia.

Hva skjer, og hvor

Åpningshelgen begynner tradisjonelt på vannet, med en flåte av dekorerte båter som går opp kanalen i Cannaregio. Den første søndagen er det Volo dell'Angelo: en person svever ned fra klokketårnet på Markusplassen til scenen på plassen under, festet i en wire. Uken før har Festa delle Marie gått, et opptog med tolv unge venetianerinner gjennom byen fram til samme plass.

Venezia er ikke alene om å ha karneval. Viareggio på den toskanske kysten har et opptog med enorme papirmasjefigurer som gjør narr av årets politikere, Acireale på Sicilia har blomsterdekorerte vogner, og Ivrea i Piemonte har en tre dager lang appelsinkrig mellom lagene i byen. De tre er mindre kjente enn Venezias, mer folkelige og langt billigere å besøke.

Resten av dagene handler om selve plassen. Der står en scene, der er kostymekonkurransen, og der samler folk i kostyme seg for å bli fotografert — noe de fleste gjør gjerne og gratis. På den siste dagen heises løvefanen over plassen i Svolo del Leon, og karnevalet er slutt. Markusplassen slik den er resten av året, er beskrevet i artikkelen om Markusplassen og Dogepalasset.

Hva koster det å delta?

Nesten alt utendørs er gratis. Opptogene, engleflukten, kostymekonkurransen, scenen på plassen og hele gatelivet koster ingenting, og du trenger ingen billett for å være der. Det er verdt å understreke, fordi mange tror karnevalet er et arrangement du kjøper adgang til.

Ballene er den andre enden. De er private arrangementer i palasser langs Canal Grande, med strengt antrekkskrav, middag og musikk, og de selges måneder i forveien direkte av arrangøren. Det finnes ingen felles prisliste, fordi hvert ball er sitt eget selskap — men prisklassen er en helt annen enn resten av reisen, og for de mest kjente overstiger én billett det de fleste betaler for fly og hotell til sammen. Kostymeleie kommer i tillegg.

Slik kler du deg ut uten å bruke en formue

Du trenger ikke kostyme for å delta. En stor del av folkemengden på plassen er tilskuere i vanlige klær, og det er helt uproblematisk. Vil du likevel ha noe på, er den billigste veien en maske og en svart kappe: det er faktisk den historiske gatedrakten, og den er både varm og enkel.

De komplette 1700-tallskostymene som blir fotografert mest, er leid, ikke eid. Utleien skjer per dag, inkluderer som regel påkledning og sminke, og de fineste kostymene er borte lenge før karnevalet begynner. Bestiller du i januar, får du det som er igjen.

Byen under karnevalet: trengsel, priser og vær

Dette er den fulleste perioden i Venezias år, og hotellprisene er årets høyeste. De to helgene er verst; hverdagene mellom dem er faktisk håndterbare. Markusplassen kan bli stengt av med adgangsbegrensning når den er full, og da slipper ingen flere inn før noen går ut.

Været er den andre delen. Februar i Venezia er kaldt og fuktig, og acqua alta — høyvann som setter de laveste delene av byen under vann i noen timer rundt flo — er vanligst fra oktober til januar men kan komme senere. Ta vanntette sko. Strategiene for å komme unna folkemengdene, også i karnevalstiden, står i artikkelen om Venezia uten trengsel.

Overnatting bør bestilles et halvt år i forveien hvis du vil bo inne i byen. Alternativet er å bo på fastlandet og ta toget inn, ti minutter hver vei, som er en fullt brukbar løsning under karnevalet selv om den ikke er det ellers — se avveiningene i hvor du bør bo i Venezia.

Er karnevalet noe for barn?

Ja, og det er en av de bedre grunnene til å reise. Italienske barn kler seg ut i karnevalstiden slik norske barn gjør til halloween, de kaster coriandoli — papirstrimler — på hverandre i gatene, og bakeriene selger friterte karnevalsbakverk i alle former. Det er ingen aldersgrense noe sted, alt utendørs er gratis, og et barn i kostyme blir fotografert av femti fremmede på en time.

Det som er tungt med barn, er trengselen på de to helgene og at det er kaldt. Kommer dere på en hverdag, går det fint. En dag ute i lagunen som avbrekk er dessuten enklere enn folk tror, og øyene er Murano, Burano og Torcello.

Bør du reise dit i karnevalstiden?

Skal du se Venezia for første gang, nei. Byen er på sitt fulleste og dyreste, og du får ikke sett den — du får sett en folkemengde. Kom heller i november eller januar, når byen er tom, og bruk karnevalet som en grunn til å komme tilbake.

Har du vært der før, ja. Da er karnevalet noe helt annet enn et fotomotiv: en by som er bygget for opptog, brukt til det den ble bygget for, i to uker. Kom på en hverdag, bo utenfor de to helgene, og gå ut klokka syv om morgenen når kostymene stiller seg opp i tomt lys på plassen. Det er den beste timen i hele karnevalet, og du deler den med tjue fotografer i stedet for tjue tusen mennesker. Andre italienske fester og hva som er stengt når, står i oversikten over helligdager i Italia.