Santa Rosalia er Palermos vernehelgen, og byen feirer henne to ganger i året. Den store festen, il Festino (på palermitansk u Fistinu), går i dagene 10.–15. juli og topper seg 14. juli med en gigantisk vogn gjennom sentrum og fyrverkeri over havet, og 15. juli med prosesjonen med relikviene. Den andre, stillere festen er 4. september, når palermitanerne går til fots opp til helligdommen hennes på Monte Pellegrino.
De to festene er to sider av samme historie. Juli er byens fest: gatemat, folkemengder og en vogn som bygges på nytt hvert år. September er pilegrimenes: en natt til fots opp en gammel fjellsti mot grotten der beinene hennes ble funnet. Den som bare kjenner den ene, har bare sett halve Rosalia, og for en besøkende i Palermo er fjellet bak byen verdt turen uansett hvilken måned det er.
Hvem var Rosalia?
Helligdommen på Monte Pellegrino, som drives av ordenen Opera Don Orione siden 1946, forteller at Rosalia levde omtrent fra 1130 til 1170, i Palermo under den normanniske kongen Vilhelm I. Familien hennes er usikker. Tradisjonen gjør henne til datter av en adelsmann og hoffdame hos dronning Margherita, men helligdommen skriver selv at det ikke finnes sikre dokumenter om slekten.
Hun valgte eremittlivet som ung, levde omtrent tolv år i en grotte ved Santo Stefano Quisquina i innlandet, og slo seg til slutt ned i en grotte på Monte Pellegrino, der hun døde. Året er usikkert, men dagen er 4. september. Det sier noe om tiden: de normanniske kongene støttet både gresk og latinsk klosterliv, og en kvinnelig eremitt var uvanlig nok til at det ble fortalt om henne. Allerede i 1196 omtales hun som «santa Rosalia».
Foto: Stendhal55 · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Pesten i 1624 og beinene i grotten
Rosalia ble Palermos helgen fire og et halvt hundre år etter at hun døde. I mai 1624 la et skip fra Tunis til i Palermo med løskjøpte kristne fanger om bord, og visekongen lot det legge til tross for mistanken om smitte. Pesten spredte seg i byen. Byens fire gamle vernehelgener — Agata, Cristina, Ninfa og Oliva, som står over Quattro Canti — ble påkalt uten at det hjalp.
Så kom fortellingen om Girolama La Gattuta, en syk kvinne som hadde lovet å gå opp på Monte Pellegrino og som i en drøm fikk vist hvor det skulle graves. Den 15. juli 1624 fant man menneskebein innkapslet i kalk inne i grotten. Erkebiskopen var skeptisk og satte ned en kommisjon av teologer og leger. Først etter at en såpekoker ved navn Vincenzo Bonelli fortalte om et syn av helgenen, ble beinene erklært ekte. Den 9. juni 1625 ble de båret i prosesjon gjennom byen, og ifølge fortellingen stanset pesten. Det er denne prosesjonen hele Festino-tradisjonen regner seg fra.
Visste du? Rosalia fikk sin plass nettopp fordi de fire eldre helgenene ikke klarte jobben. Agata er en av dem — den samme som Catania feirer med sin egen fest for Sant'Agata i februar.
Når er Festino, og hva skjer hvilken dag?
Helligdommen oppgir at Festino varer fra 10. til 15. juli. De to dagene som teller for de fleste, er 14. og 15. juli. Kvelden 14. juli trekkes den store vognen, il carro trionfale, med Rosalias statue på toppen, gjennom sentrum, og natten avsluttes med fyrverkeri. Den 15. juli er den kirkelige festdagen, med høytidsmesse og prosesjonen der sølvurnen med relikviene bæres gjennom byen. 15. juli er også Palermos vernehelgendag, med fri for kontorer og mange butikker.
Festino 2026 var nummer 402 i rekken, og vognen gikk kvelden 14. juli, ifølge festivalens offisielle nettsted. Kommunen legger hvert år ut et eget program med konserter, teater og dukketeater i dagene rundt, og innholdet skifter fra år til år. Datoene 14. og 15. juli ligger fast; resten må du sjekke når programmet kommer. Festen faller midt i den varmeste delen av juli, og det er ingen tilfeldighet at alt det viktige skjer etter solnedgang.
Vognen
Vognen trekkes fra Palazzo dei Normanni, langs den gamle hovedgaten Cassaro, som i dag heter Corso Vittorio Emanuele, til Porta Felice ved sjøen, med fire stopp der det spilles, danses og synges. Ved Quattro Canti roper mengden «Viva Palermo e Santa Rosalia». Vognen bygges på nytt hvert år etter et nytt kunstnerisk opplegg, og det er en av grunnene til at palermitanerne diskuterer den som andre diskuterer fotball.
Tradisjonen med én stor vogn stammer fra 1686. Før det gikk flere små vogner i prosesjonen. På 1700-tallet var vognene så store at de måtte trekkes av dusinvis av muldyr og senere okser. Festen stoppet under koleraen i 1837 og under revolusjonen 1848–49, og etter krigene tok det til 1974 før vognen var tilbake i gatene. En visekonge som prøvde å avlyse festen i 1783, måtte snu.
Hvordan opplever man Festino uten å gå seg bort i mengden?
Ved å bestemme seg for ett sted. Vognen beveger seg langsomt, og det er umulig å følge den hele veien i trengselen. De to beste valgene er et sted langs Cassaro før Quattro Canti, der du ser vognen passere tidlig på kvelden, eller sjøsiden nær Porta Felice, der vognen ender og fyrverkeriet går. Å prøve begge betyr som regel å se ingen av dem ordentlig.
Juli i Palermo er varmt, også om kvelden, og du står lenge. Ha med vann, spis før du går ut, og regn med at det er fullt overalt fra tidlig kveld. Midt i juli er heten en større fare enn trengselen for folk som ikke er vant til den. Hotellene i sentrum bør bestilles lenge i forveien. Bor du ved stranden i Mondello, er det en grei løsning resten av uka, men kvelden 14. juli er det sentrum som gjelder — og bussene hjem er fulle. Hvilke bydeler som fungerer som base, varierer mer enn prisen skulle tilsi; valget av base på Sicilia handler om nettopp det.
Advarsel. Regn med at gatene langs ruten er stengt for biler kvelden 14. juli, og at det er nesten umulig å parkere i sentrum. Kommer du med leiebil, parker langt unna og gå inn.
Hva spiser man på Festino?
Festino har sin egen meny, og festivalens nettsted viser til folkeminnegranskeren Giuseppe Pitrè når det forteller om den. De faste postene er babbaluci, små snegler kokt med tomat og hvitløk og sugd ut av skallet, muluni, vannmelon, kokt maiskolbe fra store aluminiumsgryter, og kokt blekksprut servert i biter med olje, persille og sitron. Fra bodene til siminzari kjøper du scaccio: ristede gresskarkjerner, peanøtter, kikerter og bønner i papirkremmerhus.
Det navnet som forvirrer mest, er gelato di campagna. Det er ikke is, men en myk nougat i tre farger med pistasj, mandler og vanilje, solgt i skiver. Resten av året er Palermo en av Italias beste byer for gatemat, men i juli spiser byen det den spiste for hundre år siden.
Monte Pellegrino og helligdommen
Helligdommen ligger oppe på Monte Pellegrino, fjellet mellom sentrum og Mondello. Den er bygget rett inn i fjellet: en fasade fra 1600-tallet mot berget, et forværelse, en åpen gårdsplass under himmelen og til slutt selve kalksteinsgrotten, der beinene ble funnet. Anlegget sto ferdig i 1629. Det er et sted for bønn, ikke en severdighet med billett, og kleskoden i kirker gjelder her også: dekkede skuldre og knær, selv når det er over tretti grader.
Utsikten er grunnen til at folk som ikke er pilegrimer, drar opp, og den hører til de beste utsiktspunktene på Sicilia. Helligdommen siterer Goethe på at dette er «det vakreste forberget i verden», og fra veien opp ser du hele Conca d'Oro, sletta som Palermo ligger i. Bygningen du ser halvveis oppe i fjellsiden, er ikke helligdommen, men Castello Utveggio.
Hvordan kommer du deg opp på Monte Pellegrino?
Med buss, bil eller til fots. Helligdommen oppgir bybuss 812 fra sentrum til endeholdeplassen ved helligdommen, med ekstra skyttelbusser i september. Med bil kjører du Via Pietro Bonanno hele veien opp. Følg den veien og ikke et navigasjonsprogram som vil sende deg opp Via Ercta: den har vært stengt siden 2011.
Til fots er Scala Vecchia fra Largo Sellerio den vanlige ruten, og helligdommen anslår omtrent en time. Den går delvis på den gamle trappestien Senatet i Palermo lot bygge etter at relikviene ble funnet, med ramper på buer oppover fjellsiden. Valle del Porco er et brattere alternativ gjennom vegetasjon. Gå tidlig om morgenen om sommeren; det er lite skygge på den nedre delen.
4. september: Acchianata
Hele september er festmåned ved helligdommen. Høydepunktet er l'acchianata (oppstigningen) natten mellom 3. og 4. september, når enkeltpersoner og grupper går opp stien, som helligdommen beskriver som rundt fire kilometer lang, mens de ber og synger. Den 4. september, Rosalias dødsdag, feires med messer oppe ved grotten.
Dette er den mest palermitanske av de to festene, og den som minst ligner en turistopplevelse. Vil du være med, gå med strømmen, ta med lykt og vann, og husk at det er en pilegrimsvandring. Ligger reisen din i september, er det en god grunn til å legge en natt i Palermo midt i uka — og til å ta turen opp i dagslys dagen før, så du vet hvor du går.