Venezias karneval er det alle har hørt om, men det er verken det største, det eldste eller det mest folkelige. Viareggio har opptog med papirfigurer på høyde med et hus, Ivrea har tre dager med appelsinkasting mellom lag på gaten, Acireale har blomsterdekorerte vogner i barokk arkitektur, og Putignano hevder å ha den lengste sesongen av dem alle.
Alle fire er billigere, mindre trange og enklere å bli med på enn Venezia. Under står hva som skjer på hvert sted, hvordan du kommer dit, hva som koster penger — og hvilken av dem som passer for hvem. Selve Venezia-karnevalet, med maskene og ballene, har sin egen artikkel: karnevalet i Venezia.
Når er karnevalet?
Datoene flytter seg hvert år, fordi karnevalet slutter på fetetirsdag, dagen før fasten begynner, og den ligger 47 dager før første påskedag. Spennet er nesten en måned: det kan ende tidlig i februar eller først i mars. En tabell med datoene for de nærmeste årene står i Venezia-artikkelen det er lenket til over.
Selve programmet varer lenger enn den siste dagen. De store opptogene går som regel på flere søndager i tillegg til fetetirsdag, og noen steder også på lørdager. Det betyr at du ikke trenger å treffe akkurat den ene datoen — sjekk kommunens program for det året du reiser, og legg besøket til en av opptogsdagene.
Viareggio: figurene som er bygget for å bevege seg
Viareggio ligger på den toskanske kysten nord for Pisa, og karnevalet der har gått siden 1873. Det som gjør det spesielt, er vognene: konstruksjoner i papirmasjé som er flere etasjer høye, med figurer som beveger hoder, armer og øyne mekanisk mens de trilles langs strandpromenaden.
Motivene er politisk satire, og de er ikke forsiktige. Årets vogner gjør narr av statsministeren, av utenlandske ledere og av det som har preget nyhetsbildet, og de er utformet med en frekkhet som overrasker. Opptoget går i en sløyfe langs sjøen, det tar flere timer, og det kreves billett for å komme inn på selve løypa.
Vognene bygges i et eget verkstedområde utenfor sentrum, med haller der du kan se arbeidet pågå og et museum om håndverket. Det er åpent også utenom sesongen. Kysten rundt er Versilia og Forte dei Marmi.
Ivrea: appelsinslaget
I Ivrea i Piemonte, en times vei nord for Torino, foregår det noe helt annet. I tre dager kaster ni lag til fots appelsiner mot mannskapene på hestetrukne vogner som kjører gjennom byens torg, og vognmannskapene kaster tilbake. Mengdene er store — det brukes hundrevis av tonn frukt, kjøpt inn til formålet fra sør.
Det hele er knyttet til en lokal fortelling om en møllerdatter som gjorde opprør mot en tyrann, og det er ritualisert til minste detalj, med egne drakter, faste ruter og et strengt regelverk for hvem som kan kaste hva mot hvem. Det er også fysisk hardt: deltakerne får kutt og blåmerker, og legevakten har ekstra bemanning.
Advarsel. Som tilskuer skal du ha på deg den røde luen som selges overalt i byen. Den markerer at du ikke deltar, og den er den eneste beskyttelsen du har. Uten den kan du bli regnet som mål. Hold deg bak nettingen langs torgene, ikke gå ut i gatene mens et slag pågår, og regn med at klær og kamera blir tilgriset av appelsinsaft som ikke går ut igjen.
Acireale: Sicilias vakreste
Acireale ligger på østkysten av Sicilia mellom Catania og Taormina, i en by bygget i mørk lavastein og lys sandstein etter jordskjelvet i 1693. Karnevalet der bruker to typer vogner: store papirmasjéfigurer og vogner dekket med levende blomster, som kjøres i sløyfe gjennom de barokke gatene.
Kombinasjonen av arkitektur og opptog er det som skiller stedet. Vognene er belyst om kvelden, og gatene er smale nok til at figurene fyller hele bildet. Byen ligger en kort togtur fra Catania, og den kan gjøres som en kveldstur derfra uten å flytte hotell.
Sesongen på Sicilia er dessuten en fordel: februar på østkysten er mild, og det er lavsesong i resten av regionen, med lavere hotellpriser enn om sommeren.
Putignano: den lengste sesongen
Putignano ligger i Puglia, i området mellom Bari og trulli-dalen, og byen hevder å ha Europas eldste sammenhengende karnevalstradisjon. Det som er sikkert, er at sesongen er uvanlig lang: den åpner allerede i romjulen, med et arrangement der lokale opptrer med satiriske vers på dialekt, og går i etapper helt fram til fetetirsdag.
Opptogene er av samme type som i Viareggio, med papirmasjévogner og politisk satire, i mindre målestokk. Byens egen karnevalsfigur er en bondeskikkelse som går igjen i alt materiell. Rundt ligger Valle d'Itria, med Alberobello og trulliene like ved.
Hvorfor ligner ingen av dem på hverandre?
Fordi karnevalet aldri var én tradisjon. Det er en samling lokale skikker som har vokst fram uavhengig av hverandre i småstater som var atskilte fram til 1861, og som først i ettertid har fått en felles merkelapp. Noen har røtter i kirkelige opptog, andre i bondekalenderens vinterritualer, og enkelte i helt konkrete lokale hendelser.
Det er en av de tydeligste illustrasjonene av hvordan Italia henger sammen: en felles ramme, og et helt annet innhold fra sted til sted. Det samme mønsteret går igjen i mat, språk og byggeskikk, og Italias regioner viser hvor skillene går.
Hvilket bør du velge?
| Sted | Passer for | Det som skuffer |
|---|---|---|
| Viareggio | Familier, og de som vil se håndverket | Kald og vindfull kyst i februar |
| Ivrea | De som vil se noe helt annerledes | Kaotisk, skittent og hardt for små barn |
| Acireale | De som vil kombinere med en Sicilia-tur | Lang reisevei fra Nord-Europa |
| Putignano | De som allerede skal til Puglia | Minst av de fire, og lite tilrettelagt |
Er du i tvil, er Viareggio det tryggeste valget: enklest å komme til, mest å se på selve opptogsdagen, og kombinerbart med Firenze og Pisa. Ivrea er det som gir den sterkeste opplevelsen, men den er ikke for alle.
De mindre karnevalene rundt om
Nesten hver by i Italia markerer karnevalet på et vis, og de små er ofte hyggeligere enn de store. Cento i Emilia-Romagna har vogner og et vennskapsbånd til karnevalet i Rio. Fano ved Adriaterhavet kaster søtsaker ut i folkemengden fra vognene, i mengder som gjør at barn kommer hjem med poser fulle. Sciacca på Sicilia og Oristano på Sardinia har hver sine tradisjoner, den siste med hesteoppvisning.
I fjellandsbyene i Alpene og i Sardinias innland finnes noe eldre og mørkere: opptog med masker i tre og skinn, med tunge kubjeller på ryggen og drakter som er nærmere en vinterrite enn et karneval. Den mest kjente er i Mamoiada, der de svartmaskerte skikkelsene går i en langsom, taus rekke gjennom gatene — først 16. januar, bålkvelden foran festdagen for Sant'Antonio den 17., deretter i karnevalsdagene. De er små, de annonseres knapt, og de er verdt å oppsøke hvis du er i nærheten. Innlandet på Sardinia heter Barbagia.
Hva spiser man i karnevalet?
Fritert bakverk, og det finnes overalt i ukene før fasten. De vanligste er tynne, sprø strimler drysset med melis, som har et titalls forskjellige navn etter hvilken del av landet du er i, og små runde boller. Begge deler selges i alle bakerier i sesongen og forsvinner igjen på askeonsdag.
Poenget bak dem er det samme som bak hele karnevalet: å bruke opp fett, egg og sukker før fasten begynner. Selve ordet karneval kommer av å ta bort kjøttet. Hvordan mattradisjonene ellers varierer gjennom året, tar sesongmat og sagra-festivalene.
Praktisk: kostyme, priser og overnatting
Kostyme er ikke nødvendig noe sted utenom Venezia. På de folkelige karnevalene er det barna som kler seg ut, mens voksne tilskuere går i vanlige klær — og i Ivrea er den røde luen det eneste du trenger. Ta med klær du ikke bryr deg om, uansett hvor du drar, og regn med at de blir kastet.
Prisbildet er greit å ha klart for seg: de store opptogene i Viareggio og Acireale har inngangsbillett til selve løypa, mens gatelivet rundt er gratis. I Ivrea er alt gratis bortsett fra luen. Ingen av stedene har billettpriser i nærheten av det ballene i Venezia koster, og det er den viktigste økonomiske forskjellen mellom dem.
Overnatting bør ordnes i forveien i de små byene, der det finnes få rom. Alternativet er å bo i en nærliggende storby og reise inn samme dag; tog er som regel enklere enn bil, fordi bykjernene stenges av under opptogene. Kjøp togbilletten tilbake tidlig på dagen: de siste avgangene fylles av folk som har sett det samme som deg.
