Valle d'Itria er høylandet mellom Bari og Brindisi, en grunn dal på rundt 400 meters høyde der olivenlunder, vinmarker og tørrmurer ligger i et rutenett, og der det står trulli — små steinhus med kjegletak — spredt utover jordene i tusentall. Det er selve landskapet som er severdigheten her, ikke en enkelt by.
Dalen deles av tre provinser og har ingen egen hovedstad. Rundt kanten ligger småbyene: Locorotondo, Cisternino, Martina Franca, Ceglie Messapica, Noci og Alberobello, der trulliene står tett i to hele bykvartaler. Denne artikkelen handler om alt det andre — dalen mellom dem, og hvorfor de fleste bør bo her selv om de kommer for å se noe annet.
Landskapet, og hvorfor det ser slik ut
Bakken består av kalkstein. Regnet renner ikke av på overflaten, men trekker ned gjennom sprekker, og derfor finnes det ingen elver i dalen i det hele tatt — vannet går under bakken og kommer ut som kilder nær kysten. Det forklarer sisternene under nesten hvert eneste gamle hus, og det forklarer hvorfor bebyggelsen er spredt utover markene i stedet for å være samlet rundt et vannløp.
Steinen forklarer også murene. Åkrene måtte ryddes for stein før de kunne pløyes, og steinen ble stablet til grensemurer uten mørtel. Det er tusenvis av kilometer av dem her, og de er det som gir landskapet rutemønsteret du ser fra veien. Restene ble til trulli.
Vegetasjonen er tredelt og synlig fra bilvinduet: oliventrærne nederst mot Ostuni-siden, vinmarkene i selve dalbunnen der jorda er dypere, og spredte steineiker og mandeltrær på de tørreste ryggene. Om våren er dalbunnen grønn på en måte den ikke er noen annen gang i året.
Trulli utenfor Alberobello
Det er en utbredt misforståelse at trulli bare finnes i Alberobello. Byen er den eneste med hele bydeler av dem, men ute på markene i Valle d'Itria står det trolig mellom ti og tjue tusen — som redskapsboder, som gårdshus, som ruiner i en åkerkant.
De på landet er ofte mer interessante enn de i byen, nettopp fordi de ikke er restaurert. Du ser hvordan de faktisk ble brukt: en kjegle til å bo i, en annen til dyr, en tredje som lager, koblet sammen med lave murer og med en sisterne under gårdsplassen. Mange står tomme og forfaller.
Etter en seiglivet lokal forklaring ble de bygget uten mørtel for å kunne rives raskt ved en varslet skatteinspeksjon. Historikere er ikke enige om at det gikk til på den måten — selve skatteunndragelsen er godt dokumentert som motiv, mens rivningshistorien er dårligere belagt, og byggeteknikken var uansett den vanlige i et landskap der stein lå overalt.
De fire byene, og hva som skiller dem
Locorotondo ligger på en høyde med sirkelrund gateplan — derav navnet — og er den peneste av dem. Husene er hvitkalkede med spisse gavltak av typen cummerse, ikke trulli, og fra utsiktskanten i sørenden ser du hele dalen med trulli spredt utover. Byen har en egen hvitvin, Locorotondo DOC, tørr og lett, laget hovedsakelig av druen Verdeca.
Cisternino er et gatelabyrint på en klippekant, med utsikt mot Ostuni i det fjerne. Byen er kjent for fornello pronto: du velger kjøtt i disken hos slakteren, han griller det på stedet, og du spiser det ved et bord i lokalet eller ute på gaten. Det er blant de bedre måltidene i Puglia, og det koster lite.
Martina Franca er den største og mest urbane, med rundt 47 000 innbyggere og en barokk bykjerne som overrasker folk som ikke visste at den fantes. Palazzo Ducale ved hovedplassen er fra 1668. Byen har også regionens beste spekemat, capocollo di Martina Franca, røkt over eikeved og krydret med lokal søtvin.
Ceglie Messapica ligger lengst sør og er den minst besøkte. Den har rykte på seg for å ha uforholdsmessig mange gode restauranter i forhold til størrelsen, og prisene er lavere enn i nabobyene.
Masseriaer: gårdene som er blitt hoteller
En masseria er et befestet gårdsanlegg, som regel fra 1500- eller 1600-tallet, med tykke murer, en innvendig gårdsplass og ofte et tårn. De ble bygget slik fordi kysten var utsatt for angrep og landsbygda for røvere, og fordi gården måtte være selvforsynt med vann.
Valle d'Itria har landets tetteste konsentrasjon av dem gjort om til overnatting, fra enkle familiedrevne gårder med fire rom til anlegg i internasjonal luksusklasse med spa. De billigste er ofte de mest interessante, og de ligger som regel litt lenger fra Alberobello enn de dyre.
Tre ting bør du sjekke før du bestiller. Hvor langt det er ut til nærmeste vei og butikk, siden mange ligger på grusveier uten belysning. Om det er basseng, og om det er oppvarmet, siden nettene i april og oktober er kjølige på 400 meter. Og om det serveres middag, siden alternativet kan være tjue minutters kjøring hver vei. Hvordan stedstypene skiller seg fra hverandre, står i oversikten over masseria, trullo og albergo diffuso.
Er Valle d'Itria riktig base for deg?
For de fleste som bare skal ha én base i Puglia, ja. Årsaken er geografisk: herfra er det tjue til tretti minutter ned til Adriaterhavet, en time til Bari, en time til Brindisi lufthavn, halvannen time til Lecce og drøyt en time til Matera i Basilicata. Ingenting er langt.
Innvendingen er like enkel: du bor ikke ved sjøen. Vil du gå til stranden i badetøy om morgenen, er dette feil sted — du kjører dit, du parkerer, du kjører hjem. Reiser du med små barn som skal bade hver dag, blir det en transportetappe to ganger daglig. Hvordan de øvrige delene av regionen ligger til, har vi veid mot hverandre i gjennomgangen av hvor du bør bo i Puglia.
Hva gjør du her på en dag uten strand?
Dalen tåler flere dager hvis du liker å kjøre. En god runde er Locorotondo på formiddagen, lunsj i Cisternino, ettermiddag i Martina Franca og tilbake gjennom markene på småveiene — de er smale, uskiltet og går gjennom nettopp det landskapet du kom for.
Grotte di Castellana ligger tjue minutter nordover og er et grottesystem på flere kilometer med guidede turer i to lengder. Det er kjølig der nede uansett årstid, og det er den beste reservedagen når det er for varmt til å være ute. Ostuni ligger en halvtime østover, og vinmarkene rundt Locorotondo tar imot til smaking. Hvordan de italienske klassifiseringene fungerer, står i gjennomgangen av italiensk vin forklart.
Visste du? Festival della Valle d'Itria i Martina Franca er en operafestival som har gått hver sommer siden 1975, med vekt på sjelden spilt repertoar fra 1700- og 1800-tallet. Forestillingene holdes utendørs i gårdsplassen til Palazzo Ducale, og billettene ligger langt under det tilsvarende koster i Verona.
Hva du bør spise og kjøpe med hjem
Dalen har et eget kjøkken som skiller seg fra kysten ved at det handler om kjøtt og ost i stedet for fisk. Bombette er små ruller av svinenakke fylt med ost og pepper, grillet på spidd, og de er standardretten i slakterrestaurantene i Cisternino. Capocollo fra Martina Franca spises som forrett i tynne skiver.
Av oster er burrata den mest kjente — en pose av mozzarella fylt med fløte og revne osterester, oppfunnet i Andria nord i regionen på begynnelsen av 1900-tallet for å utnytte restene fra osteproduksjonen. Den skal være fersk. Er den mer enn to dager gammel, er poenget borte, og det er derfor den smaker annerledes her enn hjemme.
Tar du med noe hjem, ta olivenolje kjøpt direkte hos en produsent i stedet for i butikk, og les etiketten etter høsteår.
Slik kommer du deg dit, og når
Med bil, i praksis. Fra Bari er det 56 kilometer til Alberobello og rundt en time; fra Brindisi lufthavn drøyt en time til de fleste av byene. Ferrovie del Sud Est har lokalbane fra Bari via Putignano og Alberobello til Martina Franca, men den er langsom, har få avganger, og mellom Bari og Alberobello går mange av dem som buss — den fungerer for et dagsbesøk, ikke som grunnlag for en ferie i dalen. Regn derfor bilen inn i budsjettet fra starten — leiebil i Italia går gjennom postene som ikke står i annonseprisen.
De beste månedene er mai, juni og september. Høyden gjør at det er noen grader kjøligere her enn på kysten, men juli og august gir fortsatt over tretti grader midt på dagen. April og oktober er fine for landskapet, men da er bassengene kalde og enkelte masseriaer stengt. Hvilke måneder som gir best balanse, står i gjennomgangen av beste reisetid til Italia, og hva et døgn her koster sammenlignet med hjemme, i sammenligningen av prisnivået i Italia.
