En naturlig steinbue i hvit kalkstein står ute i turkist vann, med pinjetrær på toppen og oppsprukne klippeblokker rundt.
Puglia

Vieste og Gargano-halvøya

Skogen, klippene og steinene i vannet. Ikke Salento.

Gargano er sporen på den italienske støvelen: en fjellrik halvøy som stikker ut i Adriaterhavet nord i Puglia, med topper på over tusen meter, en gammel bøkeskog på ryggen og en kyst av hvite kalksteinsklipper med bukter under. Vieste ligger ytterst på østsiden og er halvøyas hovedsted.

Det viktigste å vite er at dette i praksis er en annen region enn resten av Puglia. Her er det ikke flatt, ikke olivenlunder så langt øyet ser, og ikke hvite trulli-byer. Det er fjell, furu og bøk, og strender med fjellsider bak seg. Avstanden gjør det uunngåelig: Vieste ligger nesten tre timer fra Bari og fire og en halv time fra Lecce. Gargano er ikke en dagstur fra noe som helst. Det er en egen ferie.

Vieste og steinen på stranden

Vieste har rundt 13 000 innbyggere og en hvitkalket gammel bykjerne på en odde mellom to strender. Gatene er smale og bratte, med trapper og buer over, og på det høyeste punktet står katedralen og restene av en borg fra Frederik IIs tid, som fortsatt brukes militært og ikke er åpen.

På sørstranden rett under byen står Pizzomunno, en fritstående kalksteinsmonolitt på rundt 25 meter, hvit og loddrett, som er blitt byens symbol. Den er en erosjonsrest — resten av klippen rundt er borte, og denne søylen ble stående. Det finnes en lokal legende om en fisker og en havfrue knyttet til den, og den fortelles i alle utgaver til alle som spør.

Byen har også en mørkere historie enn silhuetten antyder. I 1554 ble Vieste plyndret av en osmansk flåte under Dragut, og et stort antall innbyggere ble drept på en steinblokk i den gamle bydelen som fortsatt heter Chianca Amara, «den bitre steinen». Den ligger ved siden av katedralen, med en plakett, i en helt vanlig smal gate.

Trabucchi: fiskemaskinene av tre

Langs kysten sør for Vieste står det store trekonstruksjoner ute på klippenesene — plattformer på påler med lange armer som strekker seg ut over vannet og bærer et nett. De heter trabucchi, og de er fiskeredskaper, ikke pynt.

Prinsippet er enkelt: nettet senkes ned mellom armene, en utkikk følger med fra plattformen, og når stimen står over nettet, heises det opp med spill. Konstruksjonene lot fiskerne fange fisk uten å gå ut i båt på en kyst der sjøen ofte er for grov til det. Flere av dem er fredet, noen er restaurert og i drift, og noen få er blitt restauranter der du spiser ute på selve plattformen.

De er tettest langs strekningen mellom Vieste og Peschici, og de er verdt en stopp selv om du ikke skal spise. Kjør sørover fra Vieste på kystveien mot Mattinata, så passerer du flere av dem sammen med de fineste utsiktspunktene på halvøya.

Foresta Umbra: en bøkeskog på verdensarvlisten

Midt på halvøya, mellom 500 og 800 meters høyde, ligger Foresta Umbra — rundt 15 000 hektar med bøk, eik og lønn, og med enkelttrær over førti meter høye. Deler av skogen ble i 2017 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste som del av det tverrnasjonale området for urgamle bøkeskoger i Europa.

Det er en fullstendig annen verden enn kysten tjue minutter unna. Temperaturen ligger flere grader lavere, det er skygge overalt, og på en varm augustdag er dette den beste utveien som finnes på Gargano. Det går merkede stier fra besøkssenteret, fra korte rundturer på en time til lengre dagsturer, og dyrelivet inkluderer rådyr og villsvin i et antall som gjør at du faktisk ser dem.

Veien opp er svingete og treg. Regn med tre kvarter fra Vieste selv om avstanden ser kort ut på kartet, og kjør ikke etter mørkets frembrudd — det er ingen belysning og mye vilt. Hvor skogen plasserer seg blant landets vernede steder, viser Italias verdensarv.

Hvilke strender er best på Gargano?

De beste ligger sør for Vieste, på strekningen mot Mattinata, og de har alle det samme kjennetegnet: hvit småstein eller grov sand, klart vann, og kalkklipper som faller rett ned i sjøen bak.

Grottene langs kysten er den andre grunnen til å ta en båttur her. Det går daglige turer fra havnen i Vieste i sesongen, og de dekker som regel Grotta dei Contrabbandieri, Grotta Campana og en rekke andre åpninger i klippeveggen. Hvor slike turer er verdt pengene i Italia ellers, ligger i båtturer i Italia, og hvordan strandanleggene er organisert, i forklaringen av hvordan en italiensk strand fungerer.

Tremiti-øyene

Femogtjue kilometer nord for halvøya ligger Tremiti-øyene, fem øyer hvorav to er bebodde: San Domino med furuskog og badebukter, og San Nicola med et befestet klosteranlegg som har vært både abbedi og straffekoloni. Området er marint naturreservat.

Fergene går fra Vieste, Peschici, Rodi Garganico og Termoli i Molise, og rutene fra Gargano kjøres av Navi Tremiti. Hvor lang overfarten tar, avhenger av båttype og avgangssted. Om vinteren går det bare fra Termoli. En dagstur er mulig og gir deg fire til fem timer på øyene, men det er en lang dag — vil du snorkle eller gå rundt San Domino i ro, bør du overnatte. Hvordan fergeselskapene fungerer og når du bør bestille, forklarer ferger i Italia.

Advarsel. Turene til Tremiti avlyses ved nordøstlig vind, og det skjer også midt på sommeren. Legg ikke turen på siste dag før hjemreisen, og regn med at en avlysning gir refusjon men ikke en ny plass samme uke i høysesongen.

Monte Sant'Angelo og pilegrimene

Oppe i fjellet på halvøyas sørside, 796 meter over havet, ligger Monte Sant'Angelo rundt en grotte der erkeengelen Mikael etter tradisjonen skal ha vist seg på 400-tallet. Helligdommen har vært pilegrimsmål i over 1 500 år og var et av de store målene i middelalderen, på veien mot Jerusalem.

Du går ned en lang trapp fra gateplan og inn i en naturlig grotte som er gjort om til kirke. Anlegget ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2011 som del av de langobardiske stedene i Italia. Byen rundt er en fattig fjellby med en hvit bydel kalt Junno, og den er verdt en halv dag.

Tjuefem kilometer unna ligger San Giovanni Rotondo, der Padre Pio levde og døde, og som er et av de mest besøkte kristne pilegrimsmålene i verden. Det er ikke et reisemål i vanlig forstand — kirkene er moderne og enorme, og byen består i stor grad av overnatting for pilegrimer. Kjører du forbi, er den nye kirken av Renzo Piano fra 2004 verdt et kvarter for konstruksjonen alene: buene i stein spenner over tretti meter uten indre søyler.

Bør du legge Gargano inn i en Puglia-tur?

Bare hvis du har minst ti dager, eller hvis du gjør Gargano til hele turen. Regionen er nesten 400 kilometer lang, og å legge inn tre timer hver vei fra en base i Valle d'Itria spiser to feriedager. Hvordan de fire delene av regionen henger sammen, tar hvor du bør bo i Puglia.

Har du en uke og vil ha strand med fjell bak, er Gargano derimot et bedre valg enn Salento: strendene er finere, det er kjøligere om sommeren, og skogen gir deg noe å gjøre når det blåser. Prisen er at det ikke finnes barokkbyer eller kunst i nærheten. Hvordan de øvrige delene av landet ligger an som badeområde, finner du i Italias beste strender.

Slik kommer du deg dit, og når

Nærmeste flyplass er Bari, 188 kilometer og rundt to timer og femti minutter unna. Nærmeste jernbanestasjon av betydning er Foggia, halvannen time fra Vieste med buss. Det finnes lokalbane, Ferrovie del Gargano, som går til Rodi Garganico og Peschici på nordsiden, men ikke til Vieste. I praksis trenger du bil. Vi har samlet det du bør avklare før du henter en leiebil i Italia.

Sesongen er kortere enn ellers i Puglia. Mye av overnattingen og de fleste båtrutene stenger fra oktober til påske, og i mai er ikke alt oppe ennå. Mye av det som finnes langs kysten her er campingplasser, og de dyreste av dem selger safaritelt med eget bad til hotellpris — hva du får og ikke får for de pengene, viser glamping i Italia. Det gjør juni og september til de to månedene som treffer best her. I august er kystveien mellom Vieste og Mattinata full, parkeringen ved buktene er borte innen ni om morgenen, og prisene topper seg — hva som skjer i landet uka rundt 15. august, står i artikkelen om Ferragosto.