Porto Cesareo er en liten fiskerby på den joniske kysten av Salento, og den er kjent for to ting: lange sandstrender med grunt vann, og et av Italias største marine verneområder rett utenfor. Det er et av de beste stedene i Puglia for en badeferie med små barn. Selve byen er derimot ikke vakker, og i august er den full.
Kysten her vender mot vest, mot Tarantobukta, og er lav og sandete der Adriaterhavssiden av Salento er høy og klippete. Byen ligger mellom to lange strender: Torre Lapillo og Punta Prosciutto mot nord, og strekningen mot Torre Chianca og videre mot Nardò mot sør. Rett utenfor havnen ligger en holme, Isola Grande, som de fleste kaller Isola dei Conigli, kaninøya. Bak strendene er det ferieboliger og camping, ikke en gammel bykjerne — det er en by man bader i, ikke en by man går rundt i.
Hva gjør Porto Cesareo annerledes enn resten av Salento?
Det er verneområdet. Area Marina Protetta Porto Cesareo ble opprettet av miljødepartementet 12. desember 1997, og ifølge kommunen dekker det 16 654 hektar sjø og 32 kilometer kyst fra Punta Prosciutto i nord til Torre Inserraglio i sør. Kommunen oppgir at det er det tredje største marine verneområdet i Italia, og det eneste statlige i Salento. Det forvaltes av et konsortium av Porto Cesareo, Nardò og provinsen Lecce.
For en badegjest merkes det på tre måter. Vannet er klarere enn ved de fleste andre lange sandstrender i landet, fordi havbunnen har store enger av sjøgress, Posidonia oceanica, som filtrerer og binder sanden. Det er regler for båter: verneområdet er delt i soner, og i de strengeste, A-sonene, er ferdsel og fiske i praksis stengt. Og på stranden ligger det tidvis brune lag av tørkede sjøgressblader. Det er ikke søppel, men et tegn på at havet er friskt, og bladene beskytter stranden mot erosjon om vinteren. Noen badeanlegg fjerner dem, andre lar dem ligge.
På land kommer naturreservatet Palude del Conte e duna costiera, opprettet ved regional lov i 2006 og ifølge kommunen 898 hektar stort. Det omfatter sanddynene og våtmarken bak Punta Prosciutto, og det er grunnen til at den strekningen fortsatt er ubebygd.
Foto: Paolo Damiano Dolce · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Strendene, fra nord til sør
Punta Prosciutto er den nordligste og den beste. Her er det flere kilometer hvit sand med sanddyner bak, og vann som går i tre tydelige fargebånd ut fra land. Strekningen er delvis fri strand, delvis betalte anlegg. Den er også den mest overfylte på søndager i august, fordi alle i Salento vet at den er best. Kommer du før klokka ni, har du den nesten for deg selv.
Torre Lapillo er oppkalt etter vakttårnet fra 1500-tallet som står ved stranden, et av mange langs kysten som skulle varsle om sjørøvere. Stranden er lang og jevn, med mange anlegg og mer liv enn Punta Prosciutto. Det er den mest praktiske for familier som vil ha toalett, bar og livvakt innenfor rekkevidde.
Byen selv har små strender rundt havnen og holmene. Ved lavvann kan du vasse ut til Isola dei Conigli, og det er en av de få tingene små barn husker fra ferien. Sjekk dybden før dere går, og vent med å gå tilbake til vannet er like lavt igjen.
Torre Chianca sør for byen har steinete partier og noen sandbukter. Rett utenfor ligger noen romerske marmorsøyler på havbunnen, sannsynligvis lasten fra et forlis i antikken. De kan ses med maske og snorkel når sjøen er rolig, men husk at de ligger i verneområdet: se, ikke ta på.
Hele denne kysten er jonisk, og på Salentos strender velger du side etter vinden samme morgen: blåser det fra nord, er Porto Cesareo stille; blåser det sirokko fra sør, kan det komme bølger, og da er det adriatiske siden ved Otranto som ligger i le.
Er Porto Cesareo bra for barn?
Ja, det er nettopp her det er best. Bunnen er så slak at et barn kan gå langt ut og fortsatt nå bunnen, bølgene er små når vinden står fra land, og sanden er fin. Det er grunnen til at denne kysten nevnes først når Puglia med barn skal planlegges, og den hører med blant de mest barnevennlige strendene i Italia av samme grunn.
Innvendingene er to. Det er lite skygge på de frie strekningene, og om sommeren er det sterk sol fra tidlig formiddag. Og det slake vannet blir varmt og grumsete nær land på ettermiddagen i august, når tusenvis av mennesker går i det. Morgen og sen ettermiddag er de beste badetidene.
Hva koster en dag på stranden?
På de betalte anleggene, stabilimenti balneari, leier du solseng og parasoll per dag. I Puglia ligger det normalt på 25–45 euro for to senger og en parasoll (2026), med de høyeste prisene i august og på første rad. Dusj, garderobe og livvakt er som regel med, og reglene er de samme som på enhver italiensk strand: i august bør du ringe og reservere dagen før.
De frie strendene, spiaggia libera, koster ingenting, og ved Porto Cesareo er det mye av dem. Men parkeringen ved strendene koster om sommeren, og plassene fylles tidlig. Ta med parasoll selv hvis du skal være på fri strand, og regn med at du må gå et stykke fra bilen.
Snorkling, padling og båt i verneområdet
Den rolige, grunne kysten med holmer og skjær er god for padling. Det leies ut kajakk og SUP-brett fra flere av strendene om sommeren, og en tur rundt holmene utenfor byen er en grei halvdag for nybegynnere. Hold avstand til A-sonene, som er merket med bøyer, og spør utleieren hvor grensene går.
Med maske er det mest å se rundt skjærene og over sjøgressengene, der det står fisk som du sjelden ser ved vanlige sandstrender. Det er også båtturer fra havnen ut i verneområdet om sommeren. I byen ligger dessuten Museo di Biologia Marina «Pietro Parenzan», et lite havbiologisk museum som siden 2009 hører til universitetet i Salento. Det er en god plan B en dag med vind.
Spise i en fiskerby
Porto Cesareo er fortsatt en fiskerby, og det merkes på menyene. Rå sjømat — crudo — med sitron og olivenolje er det lokale, og fisken som kommer inn i havnen om morgenen, selges på kaia og serveres samme kveld. Vær oppmerksom på at rå skalldyr og fisk prises etter vekt, og at prisen per hekto står på menyen, ikke prisen for retten. Hvordan du leser en slik meny og hva som er verdt å bestille av fisk og skalldyr, sparer deg for en overraskelse når regningen kommer.
Porto Selvaggio: når du har fått nok sand
Sør for verneområdets grense, i kommunen Nardò, ligger naturparken Portoselvaggio – Palude del Capitano, som forvaltes av Nardò kommune. Den er det motsatte av strendene ved Porto Cesareo: en furuskog på en høyde, en sti ned til en liten, steinete bukt med kaldt kildevann som siver ut i sjøen, og klipper du kan bade fra. Det er ingen badeanlegg og ingen bar nede ved vannet, og stien opp igjen er bratt i varmen.
Det gjør Porto Selvaggio til et godt alternativ en dag da barna er store nok til å gå, eller når du vil ha skygge og stillhet etter en uke på solseng. Ta med vann og sko som tåler stein. Parkeringen ved inngangene til parken fylles tidlig om sommeren, og det er bedre å komme om morgenen eller etter klokka fem.
Når på året er det best?
Badesesongen går i praksis fra juni til september, og vannet i Tarantobukta holder seg varmt lenge utover høsten. Juli og august er varmest og fullest. Uka rundt 15. august, ferragosto, er den travleste i hele året: italienske familier fyller hver leilighet, prisene er på topp, og det er kø på veiene inn til strendene fra tidlig morgen. Unngå den hvis du kan.
I oktober er det ofte varmt nok til å bade på solrike dager, men mange badeanlegg har stengt og byen er stille. Sjekk badetemperaturen for jonisk side før du bestiller en oktoberuke: forskjellen mellom en varm og en kald høst er større enn mange regner med. Om vinteren er Porto Cesareo en sovende fiskerby, og det er ingen grunn til å legge en ferie hit da.
Bo her, eller i Gallipoli eller Lecce?
Bo i Porto Cesareo hvis badeferien er hovedsaken, og særlig hvis dere har små barn. Strendene ligger rett utenfor døra, og du slipper å kjøre for å bade. Overnattingen er for det meste ferieleiligheter og campingplasser, og hoteller er det færre av.
Vil du ha en gamleby og kveldsliv, bor du heller i Gallipoli, som ligger lenger sør på samme kyst, og kjører opp hit for strendene. Vil du ha arkitektur, restauranter og kultur, bor du i Lecce og tar en og annen badedag. Porto Cesareo har ingen jernbane. Om sommeren selger Trenitalia en kombinert tog- og bussbillett, «Porto Cesareo Link», men tilbudet er sesongbasert og må sjekkes for året du reiser. Med barn og strandutstyr er bil det som fungerer.
Tips. Kom i juni eller første halvdel av september. Vannet er varmt nok, det er plass på stranden og lett å parkere, og prisene på leilighetene er merkbart lavere enn i august.