Puglia er den enkleste av de søritalienske regionene å reise i med barn, og grunnen er geografien. Den joniske kysten har vann som er grunt hundre meter ut, innlandet har gårdshoteller med basseng og plass til å løpe, og avstandene innenfor hver enkelt base er korte. Det som krever planlegging, er varmen og kjøringen mellom delene av regionen.
Sammenligningen som er mest nyttig, er mot Amalfikysten. Der er alt trapper, bussene svinger, strendene er stein, og barnevogn er nesten ubrukelig. I Puglia er terrenget flatt over store deler av regionen, strendene er sand, og du kan parkere nær vannet. Det er en reell forskjell for en familie med små barn, og den merkes fra første dag.
Velg del av regionen etter barnas alder
Med barn under skolealder er den joniske kysten i Salento det klareste valget. Fra Porto Cesareo og sørover til Marina di Pescoluse er sanden fin og bunnen så slak at et femåring kan gå hundre meter ut og fortsatt ha vann til livet. Bølgene er små, og de fleste strendene har betalte anlegg med livvakt, toalett og bar.
Med større barn som tåler mer kjøring, er Valle d'Itria et bedre kompromiss: dere bor i et gårdsanlegg med basseng og olivenlund, og kjører til kysten når dere vil ha sjø. Gargano nord i regionen er det tredje alternativet, med finere strender og kjøligere klima, men også med lengre og mer svingete veier.
Det du ikke bør gjøre, er å prøve å ta hele regionen på en uke. Fra Vieste til Lecce er det fire og en halv time, og en familieferie tåler ikke to slike dager. De fire delene av regionen er ulike nok til at valget av base betyr noe, og det er tema i hvor du bør bo i Puglia.
Hvor bør dere bo?
Tre boformer fungerer, og de løser ulike problemer.
- En masseria — et gammelt gårdsanlegg med basseng — gir plass, skygge og som regel middag på stedet, slik at dere slipper å kjøre ut om kvelden. Sjekk om bassenget har grunn del, siden mange er dype i hele lengden.
- En leilighet i en kystby som Monopoli gir kjøkken, kort vei til stranden og mulighet til å la barna sove mens en voksen sitter ute.
- Et anlegg med halvpensjon på den joniske kysten koster mer, men fjerner all planlegging av mat og strand. Det er den italienske familiemåten å feriere på, og barna får andre barn å leke med.
Et trullo-hus høres ut som drømmen for barn, og det er hyggelig for én natt. Vær klar over at rommene er små, mørke og ofte fuktige, og at det sjelden finnes plass til mer enn en madrass ekstra. Boformene skiller seg mer enn prisen antyder, og forskjellene er satt opp i masseria, trullo og albergo diffuso.
Hvordan takler dere varmen?
Det er dette som avgjør om ferien fungerer. Salento er flatt, tørt og uten naturlig skygge, og i juli og august ligger temperaturen jevnlig over 35 grader midt på dagen. Med barn betyr det at dagen må deles i to.
Opplegget som fungerer: strand fra åtte til elleve, hjem eller inn til lunsj og hvile fra tolv til fire, og ut igjen fra fire til sju. Det er slik italienske familier gjør det, og det er derfor strendene er halvtomme klokka ett og fulle klokka fem. Betal for parasoll de dagene dere skal være lenge — det er den beste pengebruken på hele turen, fordi den eneste skyggen på en salentinsk strand er den dere leier.
Advarsel. Sanden på jonisk side blir så varm midt på dagen at barn ikke kan gå på den barbeint. Ha badesko i sekken, ikke bare til steinstrendene på adriatisk side. Hvordan du legger opp dagene i en hetebølge, forklarer hetebølger i Italia.
Dagene som redder ferien når stranden er brukt opp
Det finnes mer her enn i de fleste andre sørlige regioner, og mye av det er innendørs eller under bakken — noe som betyr at det også fungerer på en regnværsdag i mai eller en dag med 38 grader i august.
Grotte di Castellana i Valle d'Itria er et grottesystem med guidede turer i to lengder, kjølig hele året, og det er den beste reservedagen i regionen. Trulli-kvartalene i Alberobello fungerer godt for barn i noen timer, særlig tidlig om morgenen når det er plass til å gå. Zoosafari i Fasano er en bilsafari med dyr du kjører gjennom, og den er den eneste severdigheten i regionen som er laget for barn og ikke for voksne — den er stor, den tar en hel dag, og den er verdt å planlegge rundt.
Ved kysten går det båtturer fra Monopoli, Polignano og Otranto, og de korte variantene på halvannen time fungerer fint fra rundt fem–seks års alder.
Spiser barn maten her?
Stort sett, ja, og det er en av regionens store fordeler. Pastaen er enkel — orecchiette med tomatsaus finnes overalt — pizzaen er tynn og uten mye på, og focaccia selges i stykker i alle bakerier og fungerer som lunsj hvor som helst. Det finnes ikke noe krav om å bestille tre retter.
Restaurantene åpner sent til middag, ofte ikke før halv åtte eller åtte, og det er den vanligste kollisjonen med norske familierutiner. Løsningen er enten å spise hovedmåltidet til lunsj, eller å gjøre som italienerne og la barna sove senere i ferien. Måltidsrytmen og reglene rundt bordet er verdt å kjenne på forhånd, og de ligger i hvordan du spiser ute i Italia.
Italienske servitører er generelt tålmodige med barn i en grad nordmenn ikke er vant til. Barn som løper mellom bordene på et torg klokka ti om kvelden er normalen, ikke et problem.
Hva koster det, og hvor sparer dere?
Puglia er blant de rimeligste regionene i Italia, men forskjellen mellom juni og august er større her enn nesten noe annet sted i landet. En masseria som tar et moderat beløp i begynnelsen av juni kan koste det dobbelte i midten av august, og de billigste stedene er utsolgt lenge før.
Det som sparer mest er tidspunktet. Reiser dere før skoleferien starter i Italia — som regel rundt midten av juni — får dere varmt vann, åpne restauranter og halve prisen. Er dere bundet til juli eller august, book overnatting flere måneder i forveien, og legg turen til første halvdel av juli framfor uken rundt 15. august. Hva som skjer i landet den uka, står i artikkelen om Ferragosto.
Den andre store posten er strandanlegget. En parasoll med to solsenger koster lite på en hverdag i juni og flere ganger så mye for nøyaktig samme plass i august, og på de mest kjente strendene reserveres de fremste radene for hele uker om gangen. Gratis fri strand finnes ved siden av de fleste anleggene, men da har dere ingen skygge. Hvordan systemet fungerer og hvor grensen mellom betalt og fritt går, står i forklaringen av hvordan en italiensk strand fungerer.
Trenger dere bil?
I Salento og på Gargano: ja, uten forbehold. Kollektivtrafikken går ikke til strendene, og med bagasje, badeutstyr og barn er det ikke et alternativ.
På kysten mellom Bari og Brindisi er det derimot mulig å klare seg uten. Toget stopper i Monopoli, Polignano og Trani, og alle tre har strand og gamleby innenfor gangavstand fra stasjonen. Det er den eneste delen av regionen der en bilfri familieferie faktisk fungerer, og den er verdt å vurdere hvis en av dere ikke vil kjøre i Italia. Regiontogene tar barnevogn uten problemer, og barn under fire år reiser gratis. Fellene i leiekontrakten er en sak for seg, og de hører til leiebil i Italia.
Barneseter må bestilles på forhånd og koster ekstra per dag hos alle selskapene. Vurder å ta med eget sete hjemmefra hvis turen er lang nok til at leieprisen overstiger bagasjegebyret.
Reisetidspunktet som gjør størst forskjell
Andre halvdel av juni og første halvdel av september. Da er vannet varmt nok, strendene har plass, prisene er lavere, og temperaturen ligger på et nivå der barn kan være ute også midt på dagen. Mai er fint på land, men vannet er fortsatt kjølig — tallene måned for måned ligger i badetemperaturen i Italia.
Den ærlige innvendingen mot Puglia med barn er avstandene til og fra. Det finnes ingen direkterute fra Norge til Bari eller Brindisi året rundt, så dere bytter fly underveis, og reisedagen blir lang i begge ender. Legg inn en rolig ankomstdag nær flyplassen i stedet for å kjøre tre timer med slitne barn. Hvilke ruter som finnes, viser fly til Italia fra Norge.