Taranto er Puglias nest største by og den mest misforståtte. De fleste kjenner den bare som stålverket og marinebasen, og det er begge deler. Men byen har også et av de viktigste arkeologiske museene i Sør-Italia, MArTA, en gammel bydel på en øy mellom to hav, og påskeprosesjoner som hører til de sterkeste i landet. Det er en by for en dag eller to, ikke for en badeferie.
Byen ligger innerst i Tarantobukta, i hælen på den italienske støvelen, og ble grunnlagt av greske kolonister fra Sparta. I antikken het den Taras, og den var en av de rikeste byene i det greske Sør-Italia. Den som kommer hit, bør vite at dette ikke er en pyntet turistby. Delene som er verdt å se, ligger tett, men mellom dem ser du forfall, tomme hus og en industriby som har slitt i flere tiår.
To hav og en bro som svinger
Det første du bør forstå, er geografien. Taranto ligger mellom to vannflater: Mar Grande, den åpne bukta mot Det joniske hav, og Mar Piccolo, en innestengt lagune innenfor byen. Mellom dem ligger den gamle bydelen, Città Vecchia, på en smal øy. Den nye bydelen, Borgo, ligger på halvøya i sørøst og ble bygget ut fra 1800-tallet med rette gater og lange promenader.
Øya og Borgo er forbundet med en svingbro, Ponte Girevole, over kanalen der marinefartøyene går inn til Mar Piccolo. Når et skip skal passere, dreies de to halvdelene til side og trafikken stopper. Det skjer ikke ofte, men står du der når det gjør det, er det det mest særpregede synet i byen. Kanalen er gravd ut, og den skilte gamlebyen fra fastlandet.
MArTA: grunnen til å stoppe
Museo Archeologico Nazionale di Taranto, forkortet MArTA, ligger i Borgo og er det sterkeste argumentet for å legge inn Taranto. Samlingen dekker hele regionens historie fra forhistorien og gjennom senantikken, men tyngdepunktet er det greske Taras: vaser, skulptur, gravgods og ikke minst gullsmykkene som kalles Ori di Taranto, Tarantos gull. Diademer, øredobber og ringer i filigran fra hellenistisk tid er utstilt i et eget, mørklagt rom, og de er fint nok arbeidet til at du trenger et øyeblikk på å se hva du ser på.
Det er et statlig museum. Det betyr at de nasjonale reglene gjelder: under 18 år går gratis, men trenger egen billett, og nordmenn mellom 18 og 25 får som regel den reduserte billetten på 2 euro mot pass eller ID, på samme vilkår som EU-borgere. Ta med legitimasjon. Statlige museer har gratis inngang første søndag i måneden, og de gratis museumsdagene gir kø også her — kom på en annen dag hvis du vil se gullet i ro.
Billettpris og åpningstider fikk vi ikke kontrollert mot museets egen side, som ikke svarte da denne artikkelen ble skrevet. Sjekk museets side før du drar. Sett av to timer. Er du interessert i gresk Sør-Italia, er MArTA verdt mer tid enn det, og det passer godt sammen med de store samlingene i andre arkeologiske museer i Italia.
Città Vecchia og borgen
Gamlebyen er et nett av smale smug og trapper på en øy som knapt er en kilometer lang. Den er fattig og delvis forfallen; mange hus står tomme, og byen har i flere år forsøkt å få folk til å flytte tilbake. Det er ikke farlig å gå der på dagtid, men den er ikke pyntet, og det er det som gjør den verdt å se.
I den ene enden, ved svingbroen, ligger Castello Aragonese, en lav festning med runde tårn som ble bygget om på slutten av 1400-tallet for å tåle kanonild. Borgen tilhører marinen, og det er marinen som viser besøkende rundt, med guide og til faste tider. Inne ligger blant annet et renessansekapell og utgravninger som går tilbake til middelalderen. Sjekk tidene før du går dit.
Midt på øya ligger katedralen San Cataldo, med en barokk fasade utenpå en mye eldre kirke og et overdådig sidekapell i polykrom marmor. Nær borgen står to doriske søyler fra et gresk tempel, alt som er igjen over bakken av den antikke byen på dette stedet. Resten av den greske byen ligger under Borgo og er det du ser på museet.
Borgo og strandpromenaden
Den nye bydelen er der byen faktisk lever i dag. Hovedgatene er gågater med butikker og barer, og om kvelden går halve byen sin passeggiata, kveldsturen, her. Langs Mar Grande går strandpromenaden Lungomare Vittorio Emanuele III, med utsikt over bukta mot havnen og marinefartøyene, og ved enden ligger det store regjeringspalasset fra mellomkrigstiden. På den andre siden av halvøya, mot Mar Piccolo, ligger parken Villa Peripato, en skyggefull hage over lagunen og det beste stedet for en pause midt på dagen.
Borgo er også der du finner de fleste spisestedene og overnattingen. Gamlebyen har lite av begge, og om kvelden er den stille.
Hva med stålverket?
Stålverket er ikke til å komme utenom. Det tidligere Ilva-anlegget på byens vestside er et av de største i Europa, og i mange tiår var det Tarantos viktigste arbeidsplass. Det har også vært sentrum i en av Italias største miljøsaker. Utslippene av støv og andre stoffer rammet særlig bydelen Tamburi, som ligger nærmest, og saken har gått i italienske og europeiske rettssaler i årevis.
I januar 2019 slo Den europeiske menneskerettsdomstolen i saken Cordella og andre mot Italia fast at staten ikke hadde beskyttet innbyggerne godt nok mot forurensningen. Anlegget har siden vært gjennom statlig administrasjon og skiftende eiere, og framtiden er fortsatt ikke avgjort. For den besøkende betyr det mindre enn ryktet tilsier: du ser pipene fra vestsiden av byen og fra toget inn, men sentrum, museet og gamlebyen ligger et godt stykke unna.
Det er likevel grunnen til at Taranto ikke står på listene over reisemål i Puglia, og grunnen til at den heller ikke er full av turister. Byen hører med blant stedene i det minst turistiske Italia, og det er både fordelen og ulempen.
Når er påskeprosesjonene?
Påskeuka, Settimana Santa, er Tarantos store høytid, og prosesjonene går skjærtorsdag og langfredag. Brorskapene går i hvite kapper og med hette, barbent og parvis, i et så langsomt tempo at en kort strekning kan ta timer. De kalles perdoni. Natten mellom skjærtorsdag og langfredag bæres Madonnaen gjennom byen, og langfredag følger prosesjonen med statuene av lidelseshistorien, i Misteri, som varer gjennom natten.
Det er ikke et skuespill for turister, og det bør ikke oppføres som et. Hold avstand, ikke bruk blits, og ikke gå gjennom prosesjonen. Overnatting i byen fylles i påskeuka, og fordi datoen flytter seg fra år til år, bør du sjekke kalenderen i god tid. Planlegger du Italia i påsken, er Taranto et av få steder der det lønner seg å legge reisen etter prosesjonene og ikke omvendt.
Blåskjell fra Mar Piccolo
Lagunen er grunnen til at Taranto i generasjoner har vært kjent for blåskjell, cozze tarantine. Ferskvannskilder på bunnen av Mar Piccolo blander seg med sjøvannet, og skjellene har vært dyrket på stolper og tau der i århundrer. Du spiser dem rå med sitron, gratinert, i suppe eller med pasta. Rå skjell er en av de rettene i italiensk fisk og skalldyr der det er verdt å være kresen på hvor du spiser.
Forurensningen har også rammet skjellnæringen, og det har vært perioder med begrensninger på dyrking i delene av lagunen nærmest industrien. Spis på steder med god omsetning, og spør hvor skjellene kommer fra hvis du er i tvil.
Slik kommer du til Taranto
Taranto har stasjon på linjen mellom Bari og kysten mot Calabria, og det går regionaltog fra Bari og Brindisi. Stasjonen ligger på fastlandet vest for gamlebyen, så du går over en bro til Città Vecchia og videre over svingbroen til Borgo. Billettene er vanlige regionaltogbilletter uten setereservasjon, og de skal valideres før du går om bord. Flyplassen i Grottaglie har ikke hatt faste passasjerruter, så i praksis flyr du til Bari eller Brindisi.
Med bil er Taranto enkel å nå, men trafikken i byen er tung, og gamlebyen er ikke laget for biler. Parker i Borgo og gå. Fra Martina Franca og Valle d'Itria er det en kort kjøretur ned fra platået, og byen ligger på veien videre mot Matera i Basilicata.
Bør du legge inn Taranto?
Ja, hvis du er interessert i antikken, og da som en dagstur fra Valle d'Itria eller som stopp på veien mellom Puglia og Basilicata. MArTA alene er verdt turen, og gamlebyen og borgen fyller resten av dagen. Nei, hvis du er ute etter en vakker by å bo i: Lecce og byene i trullidalen gir mer for en overnatting, og strendene er bedre sør i Salento.
Tips. Kom på en hverdag, start på MArTA når det åpner, spis lunsj i Borgo og gå over svingbroen til gamlebyen på ettermiddagen. Da har du sett det viktigste før kvelden, og du kan være tilbake i Valle d'Itria til middag.
